Redigerer Helligåndskirken i København (avsnitt)

== Tårnur, klokker og klokkespill ==
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen bells.jpg|thumb|Noen av klokkene i det nye klokkespillet.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Helligåndskirkens tårnur nevnes så tidlig som i 1562 og i 1651 foreskrev reglene for kjøpmennene og kremmernes laug at de skulle rette seg etter Helliggeistes ur. Etter branden ble det satt opp et nytt verk i 1734, bygget av Peter Matthiesen. Urskivene ble forgylt og Ernst Didrich leverte fire koppervisere, én til hver skive (minuttvisere bruktes ikke). I 1747 ble verket forbundet til en urskive inne i kirken på korets nordvegg som også viste månens faser. Den synes å ha vært avskaffet i forbindelse med renoveringen i 1846.

Inventariet fra 1727 nevner to klokker i tårnet fra 1589 og 1640 samt to mindre klokker i takrytteren, som alle har gått tapt. Etter brannen ble det i 1732–33 anskaffet fire klokker, som alle ble støpt om i 1931 og man bevarte de originale innskriftene. Det er disse klokkene som stadig henger i tårnet.

Det første [[klokkespill]], eller ''sangværk'' som det tidligere kaltes, ble anskaffet i 1647-49 og besto av 19 klokker støpt av Henrik Vestrinck. Det spilte en salmemelodi hver halve time og ble også flittig benyttet ved begravelser. I 1718 endret Johan Mercki det slik at det kunne utføre dobbeltslag; verket gikk tapt ved brannen i 1728. Mens kirken brant spilte det salmen «Vreden din afvend, Herre Gud, af nåde», som det også hadde spilt ved innvielsen.

Først i 1947 fikk kirken et klokkespill igjen. Det ble fremstilt av Jydsk Jernstøberi og Maskinfabrik og omfattet 41 klokker. Det ble innviet 28. november med samme salme, som dets forgjenger. I januar 2003 ble et nytt klokkespill med 49 klokker innviet og det gamle overlatt til [[Dansk Klokkemuseum]]. Det nye verket er fremstilt av det hollandske firmaet Koninklijke Eijsbouts.