Redigerer
Gitar
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Kroppsdeler ==== [[Fil:Tacchi Bouchet Homage.JPG|thumb|Lokk med ''bracings'' og sarg]] '''Kroppen''' (engelsk: ''body'') på en gitar er enten en resonanskasse, eller en utskåret, massiv plankebit med et pickupsystem som gjør jobben en resonanskasse tradisjonelt har gjort; forsterke lyden fra strengene. På akustiske gitarer har kroppens form og størrelse svært stor betydning for lyden fordi kroppen produserer denne selv, mens på el-gitarer har systemet som fanger opp og produserer lyden på resonanskassens vegne størst betydning. På akustiske gitarer består kroppen av lokk, sarg og bunn. Gjennom lydhullet kan man se linjer av treverk som er limt fast i et mønster på innsiden av bunnen (engelsk: ''bracing''), og dette er en forsterkning av det tynne treverket, men også plassert slik at treverket vibrerer som ønsket, og slik at lyden vandrer og blir projisert på riktig vis. I lokket finner man også et slikt mønster, og når lyden fra strengene følger en bestemt bane i gitarens hulrom før den projiseres ut av lydhullet, har den blitt formet ved at frekvenser er døyvet eller forsterket etter gitarmakerens ønske. På el-gitarer brukes elektronikk på samme måte, ved at man kan justere for eksempel bass og diskant, ved hjelp av ulike [[Potensiometer|potensiometre]]. Slik sett er en el-gitar mer versatil, da en resonanskasse ikke har justeringsmuligheter, men el-gitaren vil alltid mangle den naturlige klangen som historisk har vært karakteristisk for strengeinstrumenter med kropp.<ref>{{Cite web|url=http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained...|title=Acoustic Body Shapes Explained|publisher=''theacousticinn.com''|accessdate=2015-11-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151117125312/http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained...|archivedate=2015-11-17|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151117125312/http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained...|arkivdato=2015-11-17|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained... |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117125312/http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained... |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.allegromusic.ca/gtr_choose_EL_style.htm|title=Electric Guitar Body Styles|publisher=''allegromusic.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> '''Lokket''' (engelsk: ''soundboard'') er et av de viktigste trestykkene på akustiske gitarer, da det spiller en hovedrolle i formingen av lyden. Det er derfor ofte av heltre selv på rimeligere gitarer som ellers er bygget av laminat. Her er broen som holder strengene limt fast, og under strengene ved håndens arbeidsområde finner man lydhullet. Undersiden av lokket er delt opp i soner av smale trestykker som er limt fast i et mønster som bidrar både til stabilitet, men også til å bestemme lydens retning og forming i resonanskassen. [[Fil:2005 Gibson Hummingbird - pickguard details with soundhole, bridge (2011-01-07 18.02.41 by John Tuggle).jpg|thumb|Plekterbrett]] '''Plekterbrett''' (engelsk: ''pickguard'') er en tynn plate, noen ganger pent dekorert, som er plassert nedenfor håndens arbeidsområde på gitarlokket. Plekterbrettets rolle er å beskytte gitaren fra å bli oppskrapet av plekter og negler under spilling, men kan også ha en viktig visuell betydning da det gjerne er dekorert på en måte som gjør en bestemt gitartype lett gjenkjennelig. Et plekterbrett vil redusere treverkets evne til å vibrere, og velges i noen tilfeller bort. '''Lydhull''' er åpninger i resonanskassen som er med på å bestemme lydutstrålingen og resonansegenskapene. Gitarer har vanligvis rundt lydhull, men man finner også symmetriske f-hull på archtop, og på ''semi-hollow'' og ''hollowbody'' elektriske gitarer, og D-hull eller ovalt hull på [[Selmergitar]]er. Gitarer uten resonanskasse har i blant et design som illuderer at kassen har lydhull, som for eksempel den norske gitaren [[G-Sharp]].<ref>{{Cite web|url=http://www.researchgate.net/publication/12396294_Evolution_of_the_vibrational_behavior_of_a_guitat_sounboard_along_successive_construction_phases_by_means_of_the_modal_analysis_technique|title=Evolution of the vibrational behavior of a guitar soundboard|publisher=''researchgate.net''|accessdate=2015-11-06}}</ref> {{Dobbeltbilde|høyre|1996 Gibson Montana Blues King Electro VS (4714586268).jpg|234|Kahler tremolo system.JPG|210|Bro - akustisk|Bro - Elektrisk}} '''Broen (stolen)''' (engelsk: ''bridge'') har som oppgave å overføre vibrasjonen fra strengene til gitarens ''soundboard'', lokket. På de aller fleste gitarer er også strengene festet her, samt en løs eller fast sadel som holder dem i riktig høyde når de føres opp mot halsen.<ref>{{Cite web|url=http://www.acousticguitar.com/How-To/Checking-and-Adjusting-Saddle-Height|title=Checking and Adjusting Saddle Height|accessdate=2015-11-16}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.seymourduncan.com/blog/the-tone-garage/guitar-bridges|title=Guitar Bridges: The What and the Why|publisher=''seymourduncan.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> På akustiske gitarer som klassisk gitar og stålstrengsgitar er broen et trestykke som er limt fast i lokket. Stålstrenger er vanligvis festet med en bropinne/stolpinne, hvor strengen føres ned i hvert sitt hull som går loddrett gjennom broen, og låses med pinnen. På klassiske gitarer vil man oftest finne hull som følger halsens retning, og strengen føres gjennom hullet og rundt festet, og låses i seg selv ved hjelp av strengespennet. Det finnes flere teknikker for å oppnå dette. På el-gitarer føres også strengen gjennom et horisontalt hull, men knytes ikke fordi stålstrengen vil ha en stopper på enden. På elektriske gitarer er broen oftest av metall, og man finner gjerne i tillegg mekanikk for å heve og senke enkeltstrenger, altså en seksdelt sadel som er en del av broen. Det er i blant også montert en [[tremoloarm]] (''whammy bar''), som løfter eller senker broen slik at strengene midlertidig blir mer eller mindre spent, og man får svingninger i frekvensen på tonene. Med denne armen kan man få en [[vibrato]]effekt ved å bevege den hurtig, eller en glissandoeffekt ved å bevege den sakte. [[Fil:Corda agganciata piolo chitarra.jpg|thumb|180px|Bropinne festet]] '''Bropinne (stolpinne)''' (engelsk: ''bridge pin'') er en [[Kjegle|konisk]] pinne som presses ned i hull i broen på stålstrengsgitarer, for å låse fast strengen. Det vanligste er pinner av plast, men fordi festet har innvirkning på lyden fra strengene finnes de også i ulike typer bein. Som standard har de fleste bropinner en utsparing, og denne skal stå i strengens retning. Noen pinner har ikke denne utsparingen og kalles da ''unslotted''.<ref>{{Cite web|url=http://www.maurysmusic.com/bridge_pins_effect_on_tone|title=Bridge pins effect on tone|publisher=Nettstedet ''maurysmusic.com''|accessdate=2015-11-09|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151124085309/http://www.maurysmusic.com/bridge_pins_effect_on_tone|url-status=dead}}</ref> Bropinnene kan med tiden bli løse fordi treverket i broen tørker ut og trekker seg sammen. Det kan da bli nødvendig å sette inn tykkere pinner for at de skal kunne holde strengen festet. [[Fil:Acoutic guitar lower nut.JPG|thumb|180px|Sadel med intonasjonskompensasjon]] '''Sadelen''' (engelsk: ''saddle'') er det løse tverrstykket i broen som strengene hviler på. Den er gjerne laget av plast, bein eller metall, og valg av materiale vil ha betydning for klangen siden dette er endepunktet for den vibrerende delen av strengen. Høyden på sadelen har betydning for gitarens spillbarhet, da en svært høy sadel vil gi stor avstand fra hvor strengene er spent, ned til gripebrettet de skal presses mot. Motsatt vil en for lav sadel kunne gi skurring av strenger som kommer nedi bånd mens man spiller. Siden strenger har ulik tykkelse vil en sadel ofte ha en kurve som lar de tynneste strengene hvile litt lavere enn de tykke. Noen ganger har en sadel [[intonasjon]]skompensasjon, hvor noen strenger gjøres ørlite kortere eller lengre ved at hvilepunktet på sadelen er litt ulikt for hver streng. Tynne strenger må som hovedregel være litt kortere enn tykke strenger for å ha nøyaktige halvtoner langs hele gripebrettet, og mange akustiske gitarer har derfor en løsning hvor sadelen står litt på skrå. Kostbare gitarer har gjerne en sadel som er presist formet for å gi et optimalt hvilepunkt på hver streng. På elektriske gitarer er sadelen ofte av metall og delt opp i seks, og hvert hvilepunkt kan enkelt justeres frem og tilbake.<ref>{{Cite web|url=http://www.lutherie.net/saddle_angle.html|title=Compensating to correct the intonation: Part I|publisher=Nettstedet ''lutherie.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref> '''Sarg''' (fra [[tysk]], 'kant', på [[engelsk]] ''ribs'' eller ''body sides'') er siden på gitarkroppen på akustiske gitarer. Sargens bredde har betydning for gitarens akustiske egenskaper, hvor en dyp kasse vil gi en dyp og rund tone, og en smal kasse vil gi en sprøere og lysere tone.<ref>{{Cite web|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sarg&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|title=Bokmålsordboka/Nynorskordboka - ''sarg''|accessdate=2015-11-05}}</ref> '''Cutaway''' er en utsparing i gitarkroppen, hvor man har tatt bort den ene «skulderen» fra gitarkassen for å gi bedre tilgang til gripebrettet i posisjoner høyt på gitarhalsen. Cutaway ble opprinnelig laget på elgitarer og elbasser, men er i dag også vanlig å se på andre gitarer.<ref>{{Cite web|url=https://www.taylorguitars.com/guitars/acoustic/features/cutaways|title=Cutaways|publisher=''taylorguitars.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon