Redigerer Første Mosebok (avsnitt)

==I populærkulturen==
Fortellingene i Første Mosebok er viden referert til i samfunnet og i populærkulturen, og har inspirert flere verker. I tillegg til vitenskap, teknologi, botanikk, kultur, og benyttes navn fra fortellingene flittig i kommersielle arenaer, som produkter og musikk.<ref>{{Kilde www|tittel=The Life of Genesis|url=http://press.princeton.edu/chapters/i9813.pdf|utgiver=Princeton University Press|besøksdato=2017-04-20}}</ref>

===Språk===
Et stort antall ord og vendinger fra Første Mosebok har entret det norske språk. Noen få eksempler er: «[[Eden]]» har også entret språket som synonym for «paradis»;<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=eden&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Eden»] hos Bokmåls- og Nynorskordboka. UiB. Besøkt 20. april 2017.</ref> «jakobsstige», som innen kunsten er et symbol på forbindelsen til den himmelske verden, men ordet er også et navn på [[fjellflokk]]; «[[kainsmerke]]» har gått inn i ordboken som et «merke som stempler en som forbryter»;<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kainsmerke&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Kainsmerke»] hos Bokmåls- og Nynorskordboka. UiB. Besøkt 20. april 2017.</ref> fortellingen om slangen i Edens hage har gitt opphav til uttrykket «slangen i paradiset», som betegner en som «skjult skaper uenighet og misstemning»;<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=slange&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Slange»] hos Bokmåls- og Nynorskordboka. UiB. Besøkt 20. april 2017.</ref> mens «i Adams drakt» og «den gamle Adam» betyr «naken» og «inngrodd dårlig vane» henholdsvis;<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=adam&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Adam»] hos Bokmåls- og Nynorskordboka. UiB. Besøkt 20. april 2017.</ref> samtidig har betegnelsen og symbolikken rundt «fredsdue» opphav i duen Noah sendte ut etter syndfloden, mens hans ark har blitt brukt om noe som berger en fra katastrofe;<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=noah&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Noah»] hos Bokmåls- og Nynorskordboka. UiB. Besøkt 20. april 2017.</ref> «[[onani]]» og «onanering» har kommet inn i språket som ord på «masturbasjon», etter bibelskikkelsen [[Onan]].<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Onani&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Onani»] hos Bokmåls- og Nynorskordboka. UiB. Besøkt 20. april 2017.</ref>

===Litteratur===
Et stort utvalg religiøse og ikkereligiøse bøker har vært basert på eller inspirert av fortellinger fra Første Mosebok. Et par eksempler er: ''[[Det tapte paradis]]'' (1667) av [[John Milton]] tar utgangspunkt i fortellingen om [[Adam og Eva]], og [[Søren Kierkegaard]]s ''[[Frygt og Bæven]]'' (1843) som tar utgangspunkt i Abraham og sønnen Isaks binding.

===Film===
Flere storfilmer har blitt laget om Første Moseboks fortellinger, blant andre ''[[Noah (film)|Noah]]'' (2014).