Redigerer Etiopia (avsnitt)

== Samfunn ==
=== Kalender ===
[[Etiopisk kalender|Den etiopiske kalenderen]] er basert på [[koptisk kalender|den koptiske kalender]], som i sin tur er basert på [[egyptisk kalender|den egyptiske kalender]], men man har også tatt inn elementer fra [[juliansk kalender|den julianske kalender]]. Som den koptiske kalender har den etiopiske tolv måneder à tretti dager, samt fem eller seks epagomenale dager, ofte kalt «den trettende måned». Kalenderen er nesten 8 år bak vår [[Gregoriansk kalender|gregorianske]], på grunn av uenighet om tidspunktet for Jesu fødsel.

Nasjonaldagen er [[28. mai]], til minne om [[Derg]]s fall etter [[den etiopiske borgerkrigen]] i 1991. Andre offentlige høytidsdager er [[Julaften]] ([[7. januar]]!), [[helligtrekongersdag]] ([[19. januar]]), [[Slaget ved Adwa|minnedagen for slaget ved Adwa]] ([[1. mars]]), [[1. mai]], [[Felttoget i Øst-Afrika|minnedagen for seieren over Italia i 1941]] ([[5. mai]]) og nyttår ([[11. september]]). I tillegg kommer følgende bevegelige helligdager innen islam og kristendommen: [[Id al-adha]], [[Mawlid]], [[Langfredag]], [[Andre påskedag]], [[Det sanne kors|Korsets opphøyelse]] og [[Id al-fitr]].<ref name="LC" />

=== Utdanning ===
[[Fil:Addis Abeba University.jpg|thumb|[[Universitetet i Addis Abeba]] ble grunnlagt i 1950]]
[[Fil:Ethiopian Television.JPG|thumb|Fjernsynshuset i Addis Abeba]]
Skolesystemet i Etiopia består av 8-årig barneskole, 2-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole.<ref name="SNL">{{SNL}}</ref> Skolegang er gratis, men ikke obligatorisk; 83&nbsp;% av barna går på skolen, men bare 38&nbsp;% fullfører grunnskolen,<ref name="globalis">[http://www.globalis.no/Land/Etiopia/%28show%29/indicators globalis.no] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Etiopia/%28show%29/indicators |date=20130411004102 |df=iso }}</ref> mens 43&nbsp;% av barn mellom 5 og 14 år arbeider.<ref name="WG" /> 17&nbsp;% av ungdommen går i videregående skole, mens 1,6&nbsp;% tar høyere utdanning. Landet har mer enn 32 [[universitet]]er og flere private og offentlige høyskoler. [[Universitetet i Addis Abeba]] ble grunnlagt i 1950.

Historisk sett har [[den etiopisk-ortodokse kirke]] hatt kontroll over lærdomssektoren i landet, men fra 1900-tallet ble skolevesenet sekularisert. 57&nbsp;% av befolkningen er [[analfabeter]], men bare 50&nbsp;% av landets unge er det.<ref name="globalis" />

=== Massemedia ===
Selv om [[ytringsfrihet]] er fastslått i grunnloven, er sensur fra myndighetenes side vanlig, med arrestasjoner av journalister, og sensur av utenlandske [[internett]]sider og nyhetssendinger. Organisasjonen [[Reportere uten grenser]] rangerer Etiopia som nummer 139 av 178 land på sin pressefrihetsindeks for 2010, blant annet på grunn av økt kontroll med journalister i forbindelse med valgene i mai 2010.<ref>[http://en.rsf.org/report-ethiopia,16.html rsf.org]  {{Wayback|url=http://en.rsf.org/report-ethiopia%2C16.html |date=20111204195134 }}</ref> Det rapporteres også om at en journalist i [[Voice of America]] ble utvist i juni 2010 for å ha meldt at myndighetene hadde utført en massakre mot 70 sivile i [[Ogaden]]området.<ref name="FH" />

Landet har 9 radiostasjoner, hvorav 8 sender på AM-nettet og én på kortbølgenettet. Det statseide [[Ethiopian Television Company|''Ethiopian Television Company'']] startet sendinger i 1964, og sender i dag i to kanaler. De sender på fem nasjonale språk, fransk, arabisk og engelsk. På grunn av lav leseferdighet er det få aviser i landet. ''[[Addis Zemen]]'' skrives på amharisk, og var tidligere offisielt organ for [[Etiopias arbeiderparti]]. Andre aviser er ''Addis Fortune'', ukeavisen ''Capital Ethiopia'' og ''Ethiopian Reporter''. Ukeavisen ''Yeroo'' utgis i [[Oromia]]regionen, og kan sees som en opposisjonsavis. ''Mestawet Ethiopian Newspaper'' er et månedstidsskrift for etiopiere i USA.

Ifølge tall fra FN er det 1,6 aviser per 1000 innbyggere, 1&nbsp;% har datamaskin, 0,5&nbsp;% har internettilgang og 2,4&nbsp;% har mobiltelefon.<ref name="globalis" />

=== Helse og levekår ===
[[Fil:Ethiopia Banna tribe kids.jpg|miniatyr|Barn fra [[Banna]] folket går på [[stylter]]]]
Etiopia skårer ekstremt dårlig på de fleste levekårsindekser, og på FNs [[Liste over land etter HDI]] er landet nummer 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44&nbsp;% av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41&nbsp;% er underernært og 39&nbsp;% lever i ekstrem fattigdom.<ref name="globalis" />

Kombinasjonen av tørkekatastrofer (i 1972–74, 1984–85, 1991–92, 1994, 1999 og 2003<ref name="SNL" />), [[den etiopiske borgerkrigen|borgerkrig]] 1974–91 og [[Den eritreisk-etiopiske krig|krig med Eritrea]] 1998–2000 har gjort at store deler av befolkningen lever på et eksistensminimum. I deler av landet oppstår tørke med påfølgende humanitære katastrofer relativt regelmessig. Dette gjelder særlig [[Somali (region)|Somali]]regionen, sørlige deler av landet og i [[Amhara (region)|Amhara]]- og [[Tigray (region)|Tigray]]regionen. Når regnet så kommer, er oversvømmelser et vanlig problem, særlig i sør og øst i landet.<ref name="landsider" /> Bare 38&nbsp;% av innbyggerne har tilgang til rent vann.<ref name="CIA" />

Folketallet i Etiopia er raskt økende, og ventes å passere 100 millioner innbyggere om kort tid.<ref name="landguiden" /> Den årlige befolkningsveksten er på 3,2&nbsp;%, noe som er den 8. raskeste befolkningsveksten i verden.<ref name="CIA" /> Gjennomsnittlig levealder har økt fra 45 år i 1991 til 56 år i 2010, og barnedødeligheten er halvert i den samme perioden.<ref name="landguiden" /><ref name="afrika" /> Gjennomsnittlig levealder på 56 år gir likevel bare en rangering som nummer 195 av 221 land (2011<ref name="CIA" />).

Gjennomsnittlig føder hver kvinne 6 barn, mens [[spedbarnsdødelighet]]en er så stor som 7&nbsp;%, noe som er den 17. høyeste spedbarnsdødeligheten i verden (2011<ref name="CIA" />).

Man mangler data for utbredelsen av [[hiv]]/[[aids]].

=== Kvinners stilling ===
Kvinners stilling i Etiopia er først og fremst utfordret av generell fattigdom. En annen helserisiko er tidlige giftemål; selv om det er en 18-årsgrense for å inngå ekteskap viser tall fra 2004 at 30&nbsp;% av jenter mellom 15 og 19 år var gift, enker eller skilt. Dette gir tidlige svangerskap og stor risiko for mødredødsfall ved fødsler.<ref name="sigi" />

[[Kjønnslemlestelse|Kvinnelig omskjæring]] praktiseres blant mange folkegrupper i Etiopia, tilsynelatende uavhengig av religion.<ref name="WG" /> [[Bruderov]] med tilhørende [[voldtekt]] praktiseres i noen regioner.<ref name="WG" /><ref name="sigi" /> Polygami er forbudt.<ref name="sigi">[http://genderindex.org/country/ethiopia Social Institutions & Gender Index ''Ethiopia''] {{Wayback|url=http://genderindex.org/country/ethiopia |date=20111006212258 }} fra [[OECD]]</ref>

=== Sivile organisasjoner ===
Religion og folkegruppe er de viktigste faktorene i landets sosiale struktur. 

Selv om det er grunnlovsfestet organisasjonsfrihet, er organisasjoner i praksis underlagt tett kontroll, og organisasjoner som mottar utenlandsk støtte har, i henhold til en lov fra 2009, ikke anledning til å drive med spørsmål knyttet til politiske rettigheter eller menneskerettigheter.<ref name="FH" />

Det er rundt 300&nbsp;000 [[fagforening]]smedlemmer i Etiopia,<ref>[http://www.ei-ie.org/barometer/en/profiles_detail.php?country=ethiopia "Education International Barometer of Human & Trade Union Rights in Education"]  {{Wayback|url=http://www.ei-ie.org/barometer/en/profiles_detail.php?country=ethiopia |date=20071027073818 }} (accessed 14 May 2008)</ref> hvorav mer enn 203&nbsp;000 er medlemmer av [[Confederation of Ethiopian Trade Unions|''Confederation of Ethiopian Trade Unions'']]. Det lave antallet, sett i forhold til folketallet, kan forklares med den beskjedne industrialiseringen. Fagforeninger hadde en sen start i landet, fordi det ble sett på som opprørsk i keiserriket. Myndighetene vedtok i 1962 en lov som tillot fagforeninger, og anerkjente i 1963 den første fagforeningen. Den daværende militærjuntaen skiftet i 1978 og 1982 ut ledelsen i fagforeningen, fordi de anså den for å sabotere, og ikke anerkjenne prinsippet om demokratisk sentralisme.<ref name="LC" /> Fagforeningene er pr 2010/2011 under streng kontroll fra myndighetene, som påberoper seg rettet til å overprøve innmelding i fagforeninger. Det har ikke vært (lovlige) streiker i landet siden 1993.<ref name="FH" />