Redigerer
Engelsk litteratur
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== ''Ikke gå stille inn i natten'' === [[Fil:Dylan Thomas's study Laugharne.jpg|thumb|right|[[Dylan Thomas]] enkle skrivebord til 5 [[britisk pund|britiske pund]] er bevart slik det var i hans skrivestue, en tidligere garasje nærheten av Boat House i Laugharne.]] [[Fil:Roger McGough water poetry Liverpool 2.jpg|thumb|En skulpturinstallasjon i London basert rundt [[Roger McGough]]s poetiske påkalling av [[vann]].]] [[Dylan Thomas]] ([[1914]]–[[1953]]) fra [[Wales]] ble en levende legende: begavet som få, men med en livsappetitt som kunne drepe de fleste. Når han ikke diktet eller drakk livnærte han seg som journalist. Hans dikt var fyldige, hypnotiske ordmalerier. ''Under Milk Wood'' var et radiohørespill som senere ble tilpasset teateret. Horen Polly synger om sitt mangfoldige nattliv og blir overhørt av presten. Når sangen slutter sukker han: «Lovet være Gud! Vi er et musikalsk folk.» Også Thomas dikt lød godt i øret, han la vekt på vellyd, og hans høytlesning med [[walisisk]] aksent ble berømte, også i [[Amerikas forente stater|USA]]. Hans dikt ''Do not go gentle into that good night'' handlet om farens død. Diktet har ingen annen tittel enn første linje som blir gjentatt som et refreng. Dylan Thomas’ harde liv tok ham igjen til slutt. Han kollapset på en turné i USA i 1953 og døde på [[Chelsea Hotel]] i [[New York]]. Han ble 39 år. Waliseren [[Ronald Stuart Thomas]]' ([[1918]]–[[2000]]) enkle, direkte og ærlige stil om fattige slitere på landsbygda, markerte walisisk nasjonalitet, åndelighet og dype motvilje mot angliseringen. [[John Heath-Stubbs]] ([[1918]]–[[2006]]) vendte seg mot klassiske myter, som i hans lange [[Arthur av britene|arthurianske]] dikt ''Artorius'' ([[1972]]). [[Philip Larkin]] ([[1922]]–[[1985]]), karakterisert som en av de største engelske poetene i moderne tid, fikk sitt gjennombrudd med utgivelsen av sin andre diktsamling, ''The Less Deceived'' ([[1955]]). Man kan finne svake ekko av den frodig Thomas hos Larkin, men han er likevel langt mer forsiktig og akademisk. Anglo-amerikanske [[Thom Gunn]] ([[1929]]–[[2004]]) vakte kritikernes interesse allerede med sin første diktsamling, ''Fighting Terms'' (1954), som han skrev i sin ungdomstid i England. På denne tiden var han med i den engelske litterære bevegelsen ''The Movement'', og lyrikken hans var preget av en hard, direkte og metrisk konsentrert form. I 1954 bosatte han seg i USA og beveget seg mot en løsere stil med frie vers. [[Ted Hughes]] ([[1930]]–[[1998]]), tragisk gift med amerikanske [[Sylvia Plath]] ([[1932]]–[[1963]]), benyttet seg av naturens voldsomme krefter som tema og billedstoff. Han er blitt karakterisert som en av de beste poeter i sin generasjon, og ble ''[[poet laureate]]'' fra [[1984]] og til sin død. [[Liverpool-poetene]] viser til et antall av unge, innflytelsesrike poeter på [[1960-årene|1960-tallet]] fra [[Liverpool]]. Disse var en engelsk forlengelse av den amerikanske [[Beat-generasjonen|beat-bevegelsen]]. Deres utgangspunkt var den frodige [[Populærkultur|popkulturen]] i Liverpool som også frambrakte [[The Beatles]] og andre popgrupper. De fremste var [[Adrian Henri]] ([[1932]]–[[2000]]), [[Roger McGough]] (født [[1937]]) og [[Brian Patten]] (født [[1946]]), men også andre lyrikere fra andre steder i England var knyttet til den samme bevegelsen, som [[Pete Brown]] fra [[London]] som blant annet skrev sangtekster for rockegruppa [[Cream|The Cream]]. Det musikalske er et nøkkelord, både Henri og McGough hadde bakgrunn i [[jazz]]miljøet. Dikterne reiste på turnéer med diktene sine leste dem opp på scenen i nattklubber og i [[pub]]er, utga dem på grammofonplater, ofte ledsaget av musikk, og først senere ble de trykket tradisjonelt i en bok. Til tross for folkeligheten og det musikalske i diktene, var de også preget av eksperimenter og nyskapende lek med ord.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon