Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Husholdningene===
{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center; float:right; clear:right;"
|+ Gjennomsnittlig spesifikt energibruk i forskjellige boligtyper i 2010. Tilført energi [kWh] per husholdning per m<sup>2</sup> boligareal<ref name="SSB30-04"/>
! Hustype
! Total<br /> energibruk 
! Elektrisitet
! Olje<br /> og parafin
! Ved, kull<br /> og koks
|-
!Våningshus
|256
|163
|8
|85
|-
!Enebolig
|256
|165
|15
|33
|-
!Rekkehus
|194
|167
|3
|22
|-
!Blokkleilighet
|174
|160
|9
|4
|}

Fra midten av 1970-årene økte energibruken i husholdningene med cirka 2 % per år. Fra 1996 til 2009 har forbruket flatet ut og svinger mellom 44-46 TWh per år.<ref name="EnergiFastland"/> Størst var forbruket i 2010 med 51 TWh, men dette var et uvanlig kaldt år.<ref name="Faktaenergi"/> Siden 1980 og frem til rundt 2000 har totalt energiforbruk per husholdning vært relativt stabilt rundt {{formatnum:22000}} kWh (nyttiggjort) energi. Av energibruken i husholdningene utgjør elektrisitet 79 %, ved og bioenergi 16 % og olje og parafin 3 %.

Husholdningenes energibruk går med til romoppvarming, belysning og elektriske apparater. Elektrisk energi er den energiformen med størst andel, og i 2017 var andelen 83 %. Husholdningens økende andel med elektrisitetsbruk skyldes at fossile energikilder, er blitt kuttet ut, samt flere elektriske apparater. Husholdningene brukte fem gagner så mye fossile energikilder i 1990 som i 2017. Biobrensel benyttes også, da for det meste i form av ved. Bruken av biobrensel utgjorde i 2017 5,8 TWh av energibruken.<ref name="energibruken"/>

Husholdningenes energibruk har blitt mer effektiv. Fra 1990 til 2020 har energibruken per person i husholdningene blitt stadig mindre, og var per person lavere i 2020 enn i 1990. Denne utviklingen har skjedd til tross for at det bor stadig færre personer per husholdning og boarealet per person har økt. Dessuten har privat konsum per person mer enn doblet seg fra 1990 til 2020. Årsaker til reduksjonen er at byggforskriftene setter strengere krav, større bruk av elektrisitet, installasjon av varmepumper og mer energieffektive apparater.<ref name="utviklingenenergibruk">{{Kilde www | forfatter= | url= https://energifaktanorge.no/norsk-energibruk/utviklingen-i-energibruken/ | tittel= Utviklingen i energibruken | besøksdato= 9. januar 2022 | utgiver= energifaktanorge.no | arkiv_url= | dato = 24. august 2021 | format= }}</ref> Andre bidrag eller forklaringer for redusert forbruk i husholdningene er:

* Det totale energiforbruket til boligformål har mer en fordoblet seg fra 1960 til 2011, men energiforbruket per husholdning har derimot ikke steget så mye. Dette skyldes overgang til elektrisitet fra olje, kull og ved, der de sistnevnte kildene har en virkningsgrad på 60–80 %, mens elektrisitet har 100 %. I praksis betyr det at med elektrisitet som oppvarming utnyttes all energien til formålet, mens 20-40 % av energipotensialet i de andre kildene går tapt.<ref name="Faktaenergi"/>
* Endring i boligtyper: Det er en utvikling de siste årene mot at flere bor i blokkleiligheter og utvikling mot mindre boliger.<ref name="EnergiFastland"/> Blokkleiligheter er hustypen med lavest energiforbruk.<ref name="SSB30-04">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200541/rapp_200541.pdf|tittel=Energibruk i husholdninger 1930 - 2004 og forbruk etter husholdningstype|besøksdato=13. mai 2016|arkivdato=desember 2005|forfatter=Bøeng, Ann Christin|utgiver=Statistisk sentralbyrå|ISBN=82-537-6911-3}}</ref>
* Økt urbanisering fra spredtbygd bebyggelse på landet fører til lavere forbruk, blant annet som en følge av større botetthet.<ref name="Ene&VannR"/>
* Klimaendringer har ført til høyere temperaturer, der perioden 1990-2009 lå for det meste over normaltemperatur. Økt temperatur drar forbruket ned i Norge.<ref name="Ene&VannR"/><ref name="EnergiFastland"/>
* Økte energipriser siden 1990 kan ha ført til økt bevissthet om og endringer i energibruk. Dette kan ha endret adferd eller stimulert investeringer i tiltak for [[Effektiv energibruk|energieffektivisering]] som har gitt utslag.<ref name="EnergiFastland"/>
* Holdningskampanjer og påvirkning av konsumentens kunnskap og handlinger, der [[Enova]] er et av disse organene.<ref name="EnergiFastland"/>

<gallery mode="packed" caption="Diagrammer som viser energiforbruk innenfor noen kategorier">
Fil:Totalt energiforbruk etter forbruksgruppe i Norge.png | Totalt energiforbruk etter forbruksgruppe i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Totatl sluttforbruk av energi i Norge.png | Totalt sluttforbruk av energi i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Industri og bergverk energibruk etter næring i Norge.png | Energibruk i Industri og bergverk energibruk etter næring i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Tjenesteytende næringer sitt prosentvise energiforbruk i Norge.png | Tjenesteytende næringer sitt prosentvise energiforbruk i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Energibruk etter bygningstype tjenesteytende næringer i Norge.png | Energibruk etter bygningstype tjenesteytende næringer i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Gjennomsnittelig energibruk i husholdningene i Norge.gif | Gjennomsnittlig energibruk i husholdningene i Norge.<ref name="ssb"/>
</gallery>

====Sammenligning mellom husholdningens energibruk i Norge og andre land====
[[Fil:Refills of coke in the fireplace in a Oslo flat in 1956.jpg|mini|[[Koks]] var et nokså vanlig brensel i Norge opptil 1970-årene, men har siden 1980 praktisk talt ikke vært i bruk. Her fra en leilighet på Bekkelaget i Oslo i 1956. {{Byline|Rigmor Dahl Delphin}}]]

Når det gjelder totalt energiforbruk i husholdningene, er Norge blant de land i verden som bruker mest elektrisk energi. Den totale energibruken er derimot ikke så mye større enn i de andre nordiske landene. Island har et spesielt høyt energiforbruk fordi bruk av geotermisk energi er omfattende, og bruk av denne energiformen har lav virkningsgrad. Bruk av geotermisk energi på Island har en virkningsgrad på 50–70 %, men elektrisk energibruk som i Norge har en virkningsgrad nært opp til 100 %.<ref name="Faktaenergi"/>

2010 var et år der energibruken var spesielt stor på grunn av en meget kald vinter. Da stod elektrisitet for 77 % av energien i boligene, med et totalt forbruk på cirka 10&nbsp;000 kWh per person i Norge. I svenske husholdninger var forbruket dette året cirka 9&nbsp;000 kWh per person, andelen av elektrisk energi 46 %; i finske husholdninger var forbruket cirka 13&nbsp;000 kWh per person, elektrisk andel 35 %; danske husholdninger cirka 10&nbsp;000 kWh per person, elektrisk andel 18 %; og islandske husholdninger brukte cirka 21&nbsp;000 kWh per person med en elektrisk andel på 11 %. I de andre landene er for eksempel fjernvarme mer utbredt enn i Norge.<ref name="Faktaenergi"/>