Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Ibsen og drama ===
Goldman foreleste om et mangfold av emner, også moderne drama, noe som også ble kontroversielt. 23. mai 1909 stormet amerikansk politi hennes søndagsmøte over emnet «Henrik Ibsen som en pioner av moderne drama» og hevdet at hun ikke fulgte forelesningens emne. To personer ble arrestert.<ref name="libcom"/> I januar og februar 1909 holdt hun seks søndagsforedrag i New York hvor hun diskuterte drama av skandinaviske dramatikere, særlig Ibsen og [[August Strindberg]], men også andre europeere som [[George Bernard Shaw]], [[Leo Tolstoj]], [[Anton Tsjekhov]], [[Maksim Gorkij]] og andre.<ref name="libcom"/> I mars 1926 holdt hun en rekke foredrag i Bristol om drama, særlig Henrik Ibsen, og reiste senere til Liverpool for ytterliere foredrag om samme emne.<ref name="libcom"/> I mars-april 1926 holdt hun seks foredrag om dramatikere, heriblant Ibsen, [[Eugene O’Neill]], [[Susan Glaspell]], og tyske [[Ekspresjonisme|ekspresjonister]].<ref name="libcom"/> Møtevirksomheten var omfattende, og eksempelvis i Edmonton i mars 1927 holdte hun femten møter i løpet av en uke, og snakker om trender innen moderne utdanning, Ibsen, prevensjon, og for Women's Press Club om kvinnefrigjøring.<ref name="libcom"/><ref>[https://freethought-trail.org/historical-events/event:emma-goldman-speaks-on-ibsens-drama/ «Emma Goldman Speaks on Ibsen's Drama December 14, 1916»], ''Freethought Trail''</ref>

I henhold til den norske forskeren Vilde Pettersen leste Goldman Ibsens sosialrealistiske drama som en som mener at sannheten må fram for at vi kan leve i et fritt og likestilt samfunn, og der individer kan frigjøre seg til tross for at de lever i undertrykkende strukturer. For Goldman er ikke Nora i ''[[Et dukkehjem]]'' opptatt av like rettigheter som menn, men at hun lever i samfunn der verken hun eller Torvald kan utfolde seg som mennesker. Hun anvendte Ibsens syn på individets frihet og sammenkobler det med den anarkistiske tradisjonen om kollektivet.<ref name="Kifle"/> 

I essayet «The Social Significance of the Modern Drama» (Den sosiale betydningen av moderne drama) innledet Goldman med følgende:<ref>Goldman, Emma (1914): [https://theanarchistlibrary.org/library/emma-goldman-the-social-significance-of-the-modern-drama «The Social Significance of the Modern Drama»], ''The Anarchist Library''</ref>

<blockquote>
«For å forstå den sosiale og dynamiske betydningen av moderne dramatisk kunst er det nødvendig, tror jeg, å fastslå forskjellen mellom funksjonene til kunst for kunstens skyld og kunst som livets speil... Det er ikke holdningen til moderne kunst, som i første rekke er refleksen, livets speil. Kunstneren som er en del av livet kan ikke løsrive seg fra hendelsene og hendelsene som passerer panoramaaktig foran øynene hans, og imponerer seg på hans emosjonelle og intellektuelle syn.»
</blockquote>