Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Oljeraffineri ===
[[Fil:Laika ac Isla Oil Refinery (11693638543).jpg|mini|Oljeraffineriet i 2013.]]
I 1915 bestemte [[Royal Dutch Shell]] seg for å bygge et [[oljeraffineri]] på Curaçao. Det åpnet i 1920.<ref name="Rojer"/> Oljen ble hentet fra [[Maracaibosjøen]] i [[Venezuela]]. Den er grunn og uegnet for store oljetankere, noe som gjorde Curaçao til et alternativ for et raffineri. Plasseringen av raffineriet på Curaçao har vanligvis også vært forklart med ustabile politiske forhold i Venezuela, selv om [[Juan Vicente Gómez]] lenge hadde vært landets sterke mann da raffineriet ble bygget og plassering på et sted på fastlandet også var et reelt alternativ.<ref name="Bulmer-Thomas 2012, s. 241">Bulmer-Thomas 2012, s. 241.</ref> Shell kan også ha ønsket å hente råolje fra andre kilder enn de venezuelanske.

Raffineriet ble bygget inne i [[Schottegat]]. I tillegg ble det anlagt oljehavn ved [[Caracasbaai]] forbundet med raffineriet gjennom rørledning. Oljevirksomheten fikk store økonomiske ringvirkninger. Det skaffet arbeid til mange og det kom  mange innvandrere for å arbeide der. I 1929 arbeidet {{formatnum:10924}} personer ved raffineriet, nesten en firedel av øyas befolkning.<ref name="refineria history1">[http://www.refineriadikorsou.com/main/history1.aspx «The beginning»] {{Wayback|url=http://www.refineriadikorsou.com/main/history1.aspx |date=20180118212620 }}, Refineria di Korsou. Lest 10. april 2016.</ref> Arbeiderne ved oljeraffineriet ble inndelt etter opphavsland.<ref name="van der Dijs"/> I tillegg til selve raffineriet, vokste det fram annen virksomhet knyttet til havnen, med [[skipsverft]] og [[tørrdokk]], og infrastrukturen på øya ble forbedret.<ref name="Römer-Kenepa-33">Römer-Kenepa 2013, s. 33.</ref>

[[Fil:SPT Champion in Curaçao.JPG|mini|Oljetankeren «SPT Champion». {{Byline|Jean-Philippe Boulet}}]]
Oljevirksomheten spredte seg senere fra havnen i Schottegat. Det ble bygget oljeterminal i [[Bullenbaai]] nordvest for Willemstad. Den åpnet i 1974. Bullenbaai-terminalen ble anlagt for å legge til rette for oljetransport med store tankskip fra [[Midtøsten]] og [[Afrika]], med Curaçao som omlastingssted for videre transport til havner i [[Mexicogolfen]] og på østkysten av USA, samt Mellom- og Sør-Amerika.<ref>[http://www.refineriadikorsou.com/main/assets1.aspX «Bullenbaai»] {{Wayback|url=http://www.refineriadikorsou.com/main/assets1.aspX |date=20160312072846 }}, Refineria di Korsou. Lest 10. april 2016.</ref>

På 1920-tallet snudde oljevirksomheten om på koloniens økonomi, og underskudd ble snudd til overskudd. Oljeboomen ble fulgt av økt interesse for kolonien og et sterkere nederlandsk preg på kolonien. Nederlandske tjenestemenn flyttet til øya for å arbeide for oljeselskapet og i offentlig tjeneste. Nederlendere fikk stillinger i politiet og i forsvaret.<ref name="Goede-83">Goede 2016, s. 83.</ref>

Det ble også forsøkt å fornye økonomien på andre områder. Det ble derfor startet en forening for fremme av turisme i 1915.<ref name="Rojer"/> Først på 1900-tallet ble Rifwater på sørsiden av Otrobanda fylt igjen og bebygd.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>

Skolevesenet var lenge overlatt til den katolske kirke, med munker og nonner som lærere.<ref name="Goede-83"/> I første halvdel av 1900-tallet ble det innført krav om at barn måtte gå på skole.<ref name="Montesant 2013">Montesant 2013, s. 89–93.</ref> I 1936 ble nederlandsk innført som skolespråk og bruk av [[papiamento]] ble frarådet.<ref name="Sambo og Suares"/> Skolevesenet kopierte den nederlandske modellen.<ref name="Montesant 2013"/>

I 1936 ble kolonien omdøpt til territorium, ''Gebiedsdeel Curaçao''.<ref name="Bernas-219">Bernas 2015, s. 219.</ref> Samtidig ble det innført begrenset stemmerett til et parlament og det første partiet ble grunnlagt.<ref name="Bernas-219"/> Den folkevalgte forsamling (''Staten'') fikk 15 medlemmer, hvorav 10 var direkte valgt. De øvrige 5 var oppnevnt av guvernøren, med én av disse som representant for raffineriet. 3,5 % hadde stemmerett.<ref name="Goede-83-4">Goede 2016, s. 83–84.</ref>