Redigerer Biosfære (avsnitt)

=== Livets opphav ===
[[Fil:Stromatolithe Paléoarchéen - MNHT.PAL.2009.10.1.jpg|mini|[[Stromatolitter]] er fossiler som er mellom 3,2–3,6 milliarder år gamle. {{byline|Didier Descouens}}]]

Den sovjetiske biokjemikeren [[Aleksandr Oparin]] (1894–1980) publiserte i 1924 og 1934 en teori om livets opprinnelse som har fått stort gjennomslag. Teorien går ut på at utviklingen av [[Heterotrofi|heterotrofe organismer]], altså organismer som bryter ned organisk materiale for å dekke sitt behov for karbon, oppstod i en såkalte prebiotisk suppe, også kjent som «ursuppen». Denne teorien ble imidlertid forlatt da en innså at den sterkt reduktive atmosfæren i arkeikum for 4,6 milliarder år siden, umulig kan ha vært tilstede samtidig med utvikling av organiske forbindelser som trengtes for å danne liv.{{sfn|Smil|2002|p=51–55}}

En annen teori ble fremsatt av den belgiske biokjemikeren [[Christian de Duve]] (1917–2013), som går ut på at livet startet med noe han kalte for «protometabolisme». Korte [[Peptid|polypeptider]] ([[aminosyre]]r i peptidkjeder) ble dannet av ''[[tioestere]]'' (en type [[ester]]) av aminosyrer i vannoppløsning. Dette kunne ha skjedd i sterkt syrlige, svovelholdige varme kilder, vulkanske innsjøer eller i [[hydrotermisk skorstein]]er. En energirik tioester-forbindelse spilte rollen som senere ble overtatt av [[adenosintrifosfat]], og primitive kjemiske reaksjoner førte til syntese av [[RNA]] og dannelse av [[celler]].{{sfn|Smil|2002|p=51–55}}

Denne og flere andre teorier er i samme kategori som problemet med hva som kom først av [[Høna og egget|hønen eller egget]], nemlig hvordan [[protein]] skal kunne dannes uten [[DNA]], når DNA ikke kan oppstå uten protein. En ide som ble fremsatt som en løsning på dette problemet var oppdagelsen av at noen typer [[RNA]], som kan virke som deres egne [[enzym]]er. En ser for seg en «RNA-verden» der RNA er dannet av [[ribose]] (en type [[Enkle sukkerarter|monosakkarid]] som inngår i RNA-molekylene) og andre organiske forbindelser. I denne verdenen ble disse molekylene i stand til å kopiere seg selv og dermed syntetiserer enzymer som hjalp RNA-et til å lage dobbeltstrenge versjoner av seg selv. Dette har igjen ledet til utviklingen av DNA. Mange spørmål har blitt stilt til denne teorien, blant annet hvordan RNA-et, som er vanskelig å syntetisere i et kontrollert miljø, kunne ha oppstått i en livløs verden. En annen innvendig er at RNA-molekylet bare kopierer seg selv i et laboratorium om det får «avansert hjelp».{{sfn|Smil|2002|p=51–55}}

Det en vet for sikkert er at de tidligste organismer var ''prokaryotiske'', altså [[celle]]r uten cellekjerne, at de var anaerobiske, at de måtte ha tålt sterkt ultrafiolett lys siden ozonlaget ikke fantes, og at deres utvikling gjentatte ganger ble hindret av store objekter som traff jorden. Usikkerhetene er stor, men forskerne deler seg inn i to grupper, der noen mener at utviklingen av liv er unngåelig og enn annen gruppe som mener at biosfæren er et fantastisk og unikt tilfelle i hele universet. Noen har ment at livet har oppstått ved hjelp av [[mikrobe]]r utenfra solsystemet, eller at det er skapt av en guddom ([[kreasjonisme]]).{{sfn|Smil|2002|p=51–55}}