Redigerer Berlin (avsnitt)

== Kultur ==
{{Se også|Liste over severdigheter i Berlin}}

=== Natteliv og festivaler ===
Berlin har et av de mest mangfoldige og aktive uteliv i Europa. Etter murens fall ble mange bygninger i [[Mitte]] renovert, og mange tomme bygninger i den østlige delen ble tatt i bruk av ungdommer, hvor det oppstod sub- og motkulturscener. Kjente nattklubber omfatter [[Kunsthaus Tacheles]], teknoklubbene [[Tresor]], Watergate , Kitkatclub, Berghain og Sisyphos (2024).

Det gamle Vest-Berlin har også flere kjente nattklubber, bl.a. [[SO36]] i [[Kreuzberg]]. SOUND, som fra 1971 til 1988 lå i Tiergarten og i dag ligger i Charlottenburg, ble beryktet i slutten av 1970-årene for bruken av [[illegale rusmidler]], som beskrevet i boken ''Wir Kinder vom Bahnhof Zoo''. 

Årlig arrangeres [[Kulturenes karneval i Berlin|Kulturenes karneval]], en multietnisk gateparade i Kreuzberg, og de homofiles Christopher Street Day. Berlin er også kjent for kulturfestivalen Berliner Festspiele, som omfatter jazzfestivalen JazzFest Berlin.

[[Den europeiske filmprisen]] er en filmpris som deles ut årlig av Det europeiske filmakademiet for innsats innenfor europeisk film.

<gallery class="center" mode="nolines" widths="240" heights="140px">
1EuropeanFilmAwards in Berlin.jpg|[[Den europeiske filmprisen]] (2023).
Karneval der Kulturen1 - Mutter Erde fec.jpg| [[Kulturenes karneval i Berlin|Kulturenes karneval]].
Christmas Gendarmenmarkt, Berlin 2006.jpg|Julemarked.
</gallery>

=== Teatre, operahus, orkestre, kor og film ===
[[Fil:Berlin-Charlottenburg Theater des Westens 05-2014.jpg|miniatyr|[[Theater des Westens]].]]

Berlin er kjent for sine tallrike teatre og kunstscener. De mest berømte teaterscenene er [[Berliner Ensemble]], [[Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz]], [[Friedrichstadt-Palast]], [[Schaubühne am Lehniner Platz]], [[Theater des Westens]], [[Renaissance-Theater]], [[Deutsches Theater Berlin]], [[Maxim-Gorki-Theater]] og GRIPS-Theater.

[[Fil:1Linie1.jpg|miniatyr|left|GRIPS Theater Musical]]
Byens tre operahus er [[Staatsoper Berlin|Staatsoper Unter den Linden]], [[Deutsche Oper (Berlin)|Deutsche Oper]] og [[Komische Oper Berlin|Komische Oper]].

Berlin har flere verdensberømte symfoniorkestre, deriblant [[Berlinfilharmonien|Berliner Philharmoniker]], [[Staatsoper Berlin|Staatskapelle Berlin]] ([[Daniel Barenboim]]), [[Konzerthausorchester Berlin]], [[Deutsches Symphonie-Orchester Berlin]] og [[Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin]].

Profesjonelle kor er [[Rundfunkchor Berlin]] og [[RIAS Kammerchor]].

Orkestrene og korene samarbeider ofte om konserter i blant annet [[Königliches Schauspielhaus|Konzerthaus Berlin]] og [[Berliner Philharmonie]].

[[filmfestivalen i Berlin|Den internasjonale filmfestivalen i Berlin]] (Berlinalen) finner sted hvert år, og under denne utdeles blant andre æresprisene [[Gullbjørnen]] og [[Sølvbjørnen]].

=== Museer ===
{{Se også|Museer i Berlin}}
[[Fil:Schadow-Prinzessinnen.jpg|miniatyr|upright|Prinzessinnengruppe 1795, [[Alte Nationalgalerie]].]]

Berlin er verdensberømt for sine 160 museer. Byens største museumskompleks ligger på [[Museumsinsel]], «Museumsøya», på en øy i [[Spree]]kanalen i sentrum av byen. Museumsinsel ble anlagt fra 1841 av kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]]. Den omfatter bl.a. [[Altes Museum]] i [[Lustgarten]], [[Neues Museum (Berlin)|Neues Museum]], [[Alte Nationalgalerie]], [[Bodemuseum]] og [[Pergamonmuseum]] som hovedsakelig viser samlinger fra antikken. Museumsinsel ble i 1999 oppført på [[UNESCOs verdensarvliste|UNESCOs]] liste over verdens kulturarv.

[[Kulturforum Berlin|Kulturforum]] er sentrum for gallerier og museer vest i byen. Her finnes blant annet [[Gemäldegalerie (Berlin)|Gemäldegalerie]] og [[Neue Nationalgalerie]]. [[Deutsches Historisches Museum]] i [[Tøyhuset i Berlin|Berlins tøyhus]] i [[Unter den Linden]] viser {{formatnum:2000}} års tysk historie. [[Jüdisches Museum Berlin]] viser et like langt tidsrom med tysk-jødisk historie. [[Jagdschloss Grunewald]] inneholder en malerisamling fra det 15. til det 19. århundre. I [[Dahlem]] finnes det en rekke etnologiske museer. I Lichtenberg ligger [[Stasi]]museet. Arkitekturmuseet [[Bauhaus-Archiv]] omhandler den modernistiske arkitektur fra 1900-tallet, og som i seks tilfeller i Berlin, er gitt status av verdensarv ([[Modernistiske boligområder i Berlin]]).

Et nasjonalt [[Berlinmuren (minnesmerke)|minnesmerke over Berlinmuren]] finnes i Bernauerstrasse. [[Murmuseet i Berlin|Murmuseet]] ved «Haus am Checkpoint Charlie» tar også for seg [[Berlinmuren]]s historie.

En sentral institusjon i Berlins museumsverden er [[Stiftung Preußischer Kulturbesitz]], en av verdens største kulturstiftelser. Den eier størstedelen av de offentlige museene. En annen viktig stiftelse er [[Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg]], som forvalter prøyssiske slott og parker.

[[Stiftung Stadtmuseum Berlin|Berlins bymuseum]] er en stiftelse som eier og driver flere tradisjonsrike museer som viser Berlins historie, bl.a. [[Märkisches Museum (Berlin)|Märkisches Museum]], grunnlagt 1874.

=== Bygninger ===
[[Fil:Brandenburger Tor morgens.jpg|miniatyr|Brandenburger Tor, symbol på deling og gjenforening.]]

[[Brandenburger Tor]] (Brandenburg-porten) ble bygget av [[Carl Gotthard Langhans]] mellom 1788 og 1791, og er Berlins [[vartegn]]. Den er inspirert av [[propyleene]] på Akropolis, og er kronet med en kvadriga med seiersgudinnen Victoria, utført av [[Johann Gottfried Schadow]]. Porten var den vestlige enden av gaten [[Unter den Linden]], som fører til [[Museumsinsel]] i [[Spree]] og [[Berliner Dom]]. Under den kalde krigen lå Brandenburger Tor på grensen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin.

I samme område ligger [[Staatsoper Berlin|Staatsoper Unter den Linden]], bygget i rokokkostil i 1743, [[Staatsbibliothek zu Berlin|det prøyssiske statsbiblioteket]], bygget 1774–1780, det barokke [[tøyhuset i Berlin]], bygget 1695–1706 etter planer av [[Andreas Schlüter]], og den katolske kirkes hovedkirke i Berlin, [[Sankt Hedwigkatedralen]], bygget 1747–1773. [[Französischer Dom]] på [[Gendarmenmarkt]] var på 1600-tallet midtpunktet i det franske kvartalet. [[Humboldt-Universität zu Berlin]] ligger også ved Unter den Linden.

En kjent handlepromenade i Berlin er [[Kurfürstendamm]] med mange hoteller, forretninger og restauranter. Den ødelagte [[Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche]] markerer boulevardens østlige ende. Kirkens tårnruin er bevart, og det er bygget en ny kirke ved siden av.

[[Fil:Panorama Gendarmenmarkt-Berlin-Huntke-2008.jpg|miniatyr|upright=1.5|left|[[Gendarmenmarkt]] med [[Deutscher Dom]] og [[Königliches Schauspielhaus]]. {{Byline|Manfred Brückels}}]]

Videre østover går Kurfürstendamm over i [[Tauentzienstraße]], med [[Kaufhaus des Westens|KaDeWe]], Europas største varehus og kjent for sitt eksklusive utvalg. Her ligger også [[Europa-Center]], bygget mellom 1963 og 1965. Bygningen med 22 etasjer inneholder en rekke forretninger, restauranter, kontorer og en utsiktsplattform. I nordøstlig retning ligger Berlins største park, [[Großer Tiergarten|Tiergarten]].

I nærheten av Brandenburger Tor ligger [[Riksdagsbygningen i Berlin|Riksdagsbygningen]], [[Kanzleramt (Berlin)|Forbundskanslerens kontor]] og den tyske presidentens residens, [[Schloss Bellevue]].

[[Oranienburger Straße]] var før annen verdenskrig sentrum i det jødiske kvartalet, og omfatter bl.a. den kjente [[Neue Synagoge]] bygget 1866 [[Kunsthaus Tacheles]]. [[Rykestrasse synagoge]] i Prenzlauer Berg er Tysklands største. Blant de mest kjente jødiske gravlunder er [[Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte|gravlunden i Mitte]] med blant andre [[Moses Mendelssohn]]s grav, og [[Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee|gravlunden i Weissensee]], den arealmessig største i Europa.

Øst for [[Spreeinsel]] ligger [[Alexanderplatz]], med tallrike forretninger og restauranter. I umiddelbar nærhet ligger [[Berlins fjernsynstårn|Fernsehturm]], med 368 meter Tysklands høyeste bygning. Der ligger også den gotiske [[St. Marienkirche (Berlin)|Marienkirche]] og [[Rotes Rathaus]], sete for byregjeringen i Berlin. To statuer, en mannlig og en kvinnelig, med blikket rettet mot rådhusinngangen, skal minne om alle ruinene etter krigen.

I den østlige delen av Berlins sentrum er også den gamle bydelen [[Prenzlauer Berg]] spesielt severdig. Det samme gjelder forretningsgatene [[Schönhauser Allee]] og Kastanienallee.

DDRs tidligere parlament, [[Palast der Republik]], som sto på [[Spreeinsel]] ved siden av [[Museumsinsel]], er revet og på tomten skal gjenoppføres [[Berliner Stadtschloss]], Berlins byslott. Slottet var vinterresidens for Brandenburgs, Preussens og Tysklands herskere. Det er planer om å bruke slottet som museum, i utvidelsen av Museumsinsel.

[[Fil:Schloss Charlottenburg 2005 282.JPG|miniatyr|venstre|[[Schloss Charlottenburg]] i det vestlige Berlin. {{Byline|Axel Mauruszat}}]]

[[Potsdamer Platz]] er et trafikknutepunkt i Berlins sentrum, og her møtes flere store gater. Plassen ble anlagt av kong [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] i 1741. Frem til 1940 var Potsdamer Platz den travleste plassen i hele Europa. Etter krigen lå den i ruiner, ble delt av muren og liggende som et øde ingenmannsland. Etter gjenforeningen ble plassen revitalisert, og det er bygget en rekke nye bygninger der med bl.a. mange forretninger og restauranter. [[Daimler-Benz]] etablerte en av sine forretningsområder der. [[Sony]] reiste i 2000 et nybygg for sitt europeiske hovedkontor ved siden av Daimler-Benz.<ref name="cityprofile2014" /> Det er markert på bakken hvor muren gikk.

I [[Charlottenburg-Wilmersdorf]] ligger [[Olympiastadion (Berlin)|Olympiastadion]], bygget for de olympiske sommerlekene i 1936. I nærheten ligger også [[Berliner Funkturm|Funkturm]] (kringkastingstårnet), bygget 1924–1926 i forbindelse med den internasjonale kringkastingsutstillingen.

Berlin har en rekke slott, deriblant [[Schloss Charlottenburg]], et barokk representasjonsslott for Hohenzollerne bygget fra 1695, med en betydelig malerisamling. Andre slott omfatter [[Zitadelle Spandau]], [[Schloss Schönhausen]] og det klassisistiske [[Schloss Tegel]], bolig for naturforskeren og geografen [[Alexander von Humboldt]].

I bydelen [[Steglitz-Zehlendorf]] og i nabobyen [[Potsdam]], finnes en rekke slott og parker som fra 1990 er oppført på [[UNESCO]]s liste over verdensarven under tittelen [[Slott og parker i Potsdam og Berlin]].

Fem store boligområder oppført i [[funksjonalistisk stil]] av arkitekter fra [[Bauhaus]]skolen, ble i 2008 som det foreløpig siste anlegg i Berlin, oppført på UNESCOs verdensarvliste under overskriften [[Modernistiske boligområder i Berlin]].

=== Minnesmerker ===
[[File:Berlin Holocaust Memorial - panoramio.jpg|thumb|[[Minnesmerket over Europas myrdete jøder]] sentralt i Berlin.]]
Fra 2002 ble et stort [[Minnesmerket over Europas myrdete jøder|holocaust-minnesmerke]] anlagt mellom Riksdagen og Potsdamer platz. [[Jüdisches Museum Berlin]] (jødisk museum) i nærheten av Potsdamer platz omhandler jødenes historie i Berlin; bygget er utformet av [[Daniel Libeskind]]. Museet har en sølvfarget fasade og har irregulær fasong, opprinnelig var bygget uten utstilling.<ref name="cityprofile2014" />

=== Parkområder ===
Berlin har skoger i både vest og sørøst, flere store parkområder inne i byen og mange av byens gater har trær. Derfor regnes Berlin som en «grønn by». Omkring 40 % av byens areal er parker og andre friområder og grønne arealer. Berlin regnes som den grønneste byen i Europa.<ref name="cityprofile2014" />

De over {{formatnum:2500}} park- og grøntområdene i byen utgjør et areal på over {{formatnum:5500}} hektar og gir store muligheter til fritid og rekreasjon.

[[Fil:Siegessäule 2.JPG|miniatyr|upright|[[Seierssøylen]] i [[Großer Tiergarten]]. {{Byline|Achim Raschka}}]]

I sentrum av byen ligger [[Großer Tiergarten]]. Det er den eldste, største og mest betydningsfulle park i Berlin. Parkens historie går over 500 år tilbake i tid, og den har et areal på 210 hektar. Opprinnelig var den et skogsområde utenfor byporten, brukt av Brandenburgs adelige som jakt- og utfluktsområde. Etterhvert som byen vokste ble Tiergarten gradvis omgitt av bybebyggelse. i dag strekker parken seg fra [[Berlin Zoologischer Garten stasjon|Bahnhof Zoo]] til [[Brandenburger Tor]] og ligger i umiddelbar nærhet av det føderale parlaments- og regjeringskvartalet. Noen store gater krysser parken, bl.a. [[Straße des 17. Juni]]. Gatene møtes ved [[Großer Stern (Berlin)|Großer Stern]], hvor [[Seierssøylen]] har stått siden 1939. Parken er utformet som naturlignende parklandskap, med store grøntarealer krysset av små bekker, tregrupper, småsjøer og tallrike broer og alleer.

Ved siden av Tiergarten er [[Treptower Park]] i sydøst en av byens viktigste parker. Den ble anlagt mellom 1876 og 1882, og ligger ved elven [[Spree]].

I sørvest ligger [[Botanischer Garten Berlin]], som ved siden av sin vitenskapelige funksjon også blir brukt som utfluktssted. Den botaniske haven ble opprettet i 1697 der hvor dagens [[Kleistpark]] i [[Schöneberg]] ligger, og i 1897 ble dagens hageområde i [[Dahlem]] bygget ut. Med et areal på 43 hektar og omkring {{formatnum:22000}} forskjellige plantearter er det den tredje største botaniske have i verden. Den har også verdens største veksthus.

[[Fil:TigerCubs.jpg|miniatyr|venstre|Zoologischer Garten Berlin.]]

Berlin har også to zoologiske hager: [[Zoologischer Garten Berlin]] og [[Tierpark Berlin]]. Zoologischer Garten ble åpnet i 1844 i [[Tiergarten]], og er Tysklands eldste zoo og den zoologiske hage med flest arter i verden. Den omfatter også [[Aquarium Berlin]]. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark.

En rekke andre parkanlegg preger også Berlin: Ved siden av slottshavene i [[Schloss Charlottenburg|Charlottenburg]], [[Schloss Glienicke|Glienicke]] og på [[Pfaueninsel]], hvorav de to siste hører til UNESCOs verdensarvliste, omfatter byens parker bl.a. anlegg som [[Lustgarten]], [[Viktoriapark]], [[Rudolph-Wilde-Park]] og [[Schillerpark (Berlin)|Schillerpark]], men også de tallrike [[folkepark]]ene. I sør ligger [[Britzer Garten]], hvor den føderale park-, og hageutstillingen [[Bundesgartenschau]] fant sted i 1985. [[Marzahnparken]] øst i byen med hager fra mange deler av verden, ble etablert mens byen var delt, men er siden revitalisert og utbygget. Nyere parker omfatter [[Mauerpark]] i den tidligere dødsstripen ved Berlinmuren, [[Schöneberg Südgelände naturpark|Südgelände naturpark]], Park Görlitzer Bahnhof og [[Spreebogenpark]] i nærheten av Hauptbahnhof og regjerings- og parlamentskvartalet.

=== Sport ===
[[Fil:Olympiastadion Berlin-Marathontor-msu-2020-3139.jpg|miniatyr|[[Olympiastadion (Berlin)|Olympiastadion]] i Berlin.]]

Det finnes tallrike sportsklubber i Berlin. De fleste er aktive innen breddesport, men flere driver også med profesjonell sport.

Berlin er hjemby for [[Hertha BSC]], et fotballag i [[Bundesliga (andre betydninger)|Bundesliga]], og [[1. FC Union Berlin]], [[Eisbären Berlin]], [[Füchse Berlin]], [[SCC Berlin]] og for ALBA Berlin, et basketballag, som vant det nasjonale mesterskapet alle år fra 1997 til 2003.

[[Fil:Union-Fans-Choreographie.jpg|mini|left|Stadion An der Alten Försterei.]]

Berlin var tildelt olympiske [[Sommer-OL 1916|sommerleker for 1916]], men lekene ble avlyst på grunn av [[den første verdenskrigen]]. Byen arrangerte imidlertid [[Sommer-OL 1936|sommerlekene i 1936]]. [[Olympiaparken i Berlin|Olympiaparken]] i Westend er et resultat av forberedelsene til begge disse to olympiske lekene. I 2006 ble finalen i [[VM i fotball 2006|verdensmesterskapet i fotball]] spilt på [[Olympiastadion (Berlin)|Olympiastadion]], som før mesterskapet var blitt fullstendig renovert. 

[[Berlin Marathon]], WTA Berlin, Berlin E-Prix ([[Formel E]]), og friidrettsstevnet [[ISTAF]] finner årlig sted i byen. 

Blant de største idrettsarenaer i Berlin er Olympiastadion med {{formatnum:74200}} plasser, [[Stadion An der Alten Försterei]] med {{formatnum:22000}}, [[Friedrich Ludwig Jahn Sportpark]] med {{formatnum:19000}} plasser, plasser, [[Uber Arena (Berlin)|Uber Arena]] med {{formatnum:17000}} plasser, samt [[Velodromen i Berlin|Velodromen]], [[Max Schmelinghallen]] og [[Mommsenstadion]], hver med en kapasitet på ca. {{formatnum:12000}} tilskuere.