Redigerer Barokken (musikk) (avsnitt)

====England og Händel====
[[Bilde:London Kings Theatre Haymarket.jpg|miniatyr|[[Her Majesty's Theatre|Queen's Theatre]] - under [[Georg I av Storbritannia|Georg I]] King's Theatre - var operahuset der 25 av Händels operaer hadde sin premiere. {{byline|type=Malt av|William Capon}} ([[Victoria and Albert Museum]])]]
I mangelen på egne operkomponister etter at Purcell døde, ble England mest opptatt av italiensk opera. Operaen var i hovedsak offentlig, og allerede i 1705 fikk man det første eksempelet på italienskinspirert opera, om enn på engelsk. ''Arsinoe, Queen of Cyprus'', var en oppdatering av et eldre italiensk stykke. Nettopp tendensen til å låne av italiensk opera, gjerne av Alessandro Scarlatti, og oversette til engelsk, slo an, og flere operaer med varierende kvalitet ble satt opp. Det var også i den tiden kastratsangere ble lansert for et britisk publikum. Et kortlivet eksperiment med å ha deler på engelsk og deler på italiensk ble avsluttet da publikum ble lei av å forstå bare halve operaen, og de fleste ble deretter sunget på italiensk. Særlig ble ''Hydaspes'' av [[Francesco Mancini]] en relativt stor suksess i 1710.<ref>Side 139-141, Nicholas Anderson: ''Baroque Music From Monteverdi to Handel'', Thames and Hudson, London, 1994</ref>

1710 var også tidspunktet Händel begynte sin musikerkarrière i [[Halle (Saale)|Halle]], men beveget seg innom tysk-, italiensk- og engelsktalende byer og plukket opp mye fra de forskjellige kulturene.<ref>Side 457, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Hans første opera, ''[[Almira|Almira, Königin von Castilien]]'' kom i 1705, da han var i Hamburg, og var klart inspirert av Reinhard Keiser, og med dansemelodier etter fransk manér, arier etter italiensk og tyske kontrapunkter og orkestrering. Hans sjette, ''[[Agrippina (Händel)|Agrippina]]'', fra 1709, var inspirert av Alessandro Scarlatti, og viste evnen til å ha elegante melodier med lange deler uten pustepause, og med rytmisk variasjon i melodiene. Hans første opera oppført i [[London]], ''Rinaldo'', ble en stor suksess, og han ble oppført nesten hver operasesong det tiåret.<ref>Side 460, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Etter at Händel fikk en fast stilling og penger til å finne dyktige sangere som [[Faustina Bordoni]], ble hans operaer mer heroiske og mer utfordrende. Særlig ''Giulio Cesare in Egitto'' (1724), men også ''Tamerlano'' (samme år) og ''Rodelinda'' (1725) er gode eksempler på den nye operaen. Händel benyttet seg av overført betydning, for eksempel at han skapte følelsen av sniking og jakt for å understreke Ptolemaus' forræderi.<ref>Side 145, Anderson</ref> På denne tiden var det gjerne to hovedtyper av resitativer, det «tørre» med nesten bare generalbass og samtalelik sang, og «akkompagnert» resitativ med langt mer instrumenter. Händel benyttet seg særlig av den sistnevnte. Også ariene var spesielle for Händel. Han skrev dem for de enkelte sangerne, og derfor kunne enkelte arier være ornamentale og gå høyt, mens andre kunne være sakte og vektlegge følelser. Samtidig var Händel opptatt av å benytte ariene til  i større grad enn tidligere videreformidle handlingen, og han brøt dermed noe med den napolitanske skole. Kontrapunkt og majestetisk musikk kunne veies opp med enkle pastorale hymner. Händel benyttet seg mer av orkester, og han benyttet seg også mer aktivt av blåserinstrumenter enn flere av sine kontemporære.<ref>Side 461-62, Burkholder, Grout, Palisca</ref>