Redigerer Bakterier (avsnitt)

== Samspill med andre organismer ==
Til tross for sin tilsynelatende enkelhet kan bakterier ha komplekse samspill med andre organismer. Denne [[Symbiose|symbiotiske]] foreningen kan bli delt inn i [[parasitt]]isme, [[Mutualisme (biologi)|mutualisme]] og [[kommensialisme]] På grunn av deres lille størrelse, lever bakteriene på samme måte på dyr og planter som på hvilken som helst overflate. Likevel kan deres vekst påvirkes av varme og [[svette]]. Store populasjoner av disse organismene på mennesker forårsaker svettelukt.

=== Mutualisme ===
[[Fil:Salmonella enterica serovar typhimurium 01.jpg|miniatyr|300px|''Salmonella enterica'', en bakterie som forårsaker tarminfeksjon.]]
Bestemte bakterier danner nære romlige bånd mellom hverandre, som er absolutt nødvendig for deres overlevelse. Ett eksempel på et slikt [[Mutualisme (biologi)|mutualistisk]] bånd kalles «interart hydrogen transport».<ref>Engelsk: Interspecies hydrogen transfer</ref> Dette oppstår mellom klynger med [[anaerobe bakterier]] som konsumerer [[organisk syre|organiske syrer]] som [[smørsyre]] og [[propansyre]] og danner [[hydrogen]], og de metanfikserende Aechaea som konsumerer hydrogen.<ref>Stams A, de Bok F, Plugge C, van Eekert M, Dolfing J, Schraa G (2006). "Exocellular electron transfer in anaerobic microbial communities". Environ Microbiol 8 (3): 371–82. PMID 16478444</ref> De anaerobe bakteriene greier ikke å forbruke de organiske syrene på grunn av dette [[kjemisk reaksjon|reaksjonen]] danner hydrogen som hoper seg opp i miljøet rundt. Hydrogen-konsumerende Archaea holder konsentrasjonen av hydrogen lav og slik klarer bakteriene å leve og å dele seg.

I den delen av jordsmonnet som kalles [[rhizosfæren]], (en sone i jordvolumet som blir påvirket av planterotens tilstedeværelse) holder det til nitrogen-fikserende bakterier som konverterer [[nitrogen]] til nitrogenholdige komponenter.<ref>Barea J, Pozo M, Azcón R, Azcón-Aguilar C (2005). "Microbial co-operation in the rhizosphere". J Exp Bot 56 (417): 1761–78. PMID 15911555</ref> Dette tilfører mange [[planter]] en lett absorberbar form av nitrogen som de ikke klarer å lage selv. Mange andre bakterier lever i [[symbiose]] med mennesket og andre organismer. For eksempel lever over 1 000 bakteriearter i normalfloraen i tarmen og kan bidra til immunitet, syntetisering av [[vitamin]]er som [[folsyre]], [[vitamin K]] og [[biotin]], konvertering av melkeproteiner til [[melkesyre]], og til å gjære komplekse ufordøybare [[karbohydrater]].<ref>O'Hara A, Shanahan F (2006). "The gut flora as a forgotten organ". EMBO Rep 7 (7): 688–93. PMID 16819463.</ref><ref>Zoetendal E, Vaughan E, de Vos W (2006). "A microbial world within us". Mol Microbiol 59 (6): 1639–50. PMID 16553872.</ref><ref>Gorbach S (1990). "Lactic acid bacteria and human health". Ann Med 22 (1): 37–41. PMID 2109988</ref> Tilstedeværelsen av denne normalfloraen forhindrer også vekst av potensielle [[patogen]]e bakterier (hovedsakelig gjennom «å ta opp plass» i [[vev (biologi)|vevet]]) og disse gunstige bakteriene blir solgt som probiotika, kosttilskudd av bakterier.<ref>Eksempel på probiotika i Norge: [[Idoform]]</ref><ref>Salminen S, Gueimonde M, Isolauri E (2005). "Probiotics that modify disease risk". J Nutr 135 (5): 1294–8. PMID 15867327</ref>

=== Patogener ===
[[Fil:SalmonellaNIAID.jpg|300px|miniatyr|venstre|Et fargelagt bilde fra et elektronmikroskop der ''Salmonella typhimurium'' (farget rød) invaderer menneskeceller.]]
Hvis en bakterie har et parasittisk samspill med andre organismer, klassifiseres de som patogener. Patogene bakterier er en stor årsak til menneskedød og [[sykdom]] og forårsaker infeksjoner slik som [[tetanus]], [[tyfoidfeber]], [[difteri]], [[syfilis]], [[kolera]], [[matforgiftning]], [[spedalskhet]] og [[tuberkulose]]. En patogenisk årsak til en kjent sykdom kan bli oppdaget mange år etter kontaminering av bakterien, et eksempel på en slik hendelse er [[Helicobacter pylori]] og [[magesår]]. Sykdommer forårsaket av bakterier er også viktig innen [[jordbruk]] med bakterier som årsak av [[pærebrann]], wilt (en sykdom som får planter til å visne), [[bladflekksyke]], og [[Johnes sykdom]], [[brystkjertel infeksjon]], [[salmonella]] og [[anthrax|miltbrann]] i husholdningsdyr.

Hver art av patogener har sin egen karakteristikke spektrum av interaksjoner hos sin vert. Noen organismer, som ''Staphylococcus'' eller ''Streptococcus'', kan gi årsak til hudinfeksjoner, [[lungebetennelse]], [[hjernehinnebetennelse]] (meningitt) og [[blodforgiftning]], en systematisk [[Inflammasjon|inflammatorisk respons]] som forårsaker [[sjokk]], [[feber]] og en massiv [[vasodilatasjon]] og død.<ref>Fish D. "Optimal antimicrobial therapy for sepsis". Am J Health Syst Pharm 59 Suppl 1: S13–9. PMID 11885408</ref> Likevel er disse organismene en del av normalfloraen og lever vanligvis på [[hud]]en eller i [[nesen]] uten å gi årsak til sykdom. Andre organismer forårsaker alltid sykdommer hos mennesket, slik som [[Rickettsia]], som infiserer cellen og kan kun vokse og reprodusere seg innen celler hos andre organismer. En art av Rickettsia forårsaker [[tyfoidfeber]], mens andre er årsak til flekkfeber (eng, «Rocky Mountain spotted fever»). [[Klamydia]], en annen rekke som infiserer andre celler, inneholder arter som er årsak til lungebetennelse, [[urinveisinfeksjon]] og kan være en årsak til [[koronar hjertesykdom]].<ref>Belland R, Ouellette S, Gieffers J, Byrne G (2004). "Chlamydia pneumoniae and atherosclerosis". Cell Microbiol 6 (2): 117–27. PMID 14706098</ref> Noen bakterier som ''Pseudomonas aeruginosa'', ''Burkholderia cenocepacia'', og ''Mycobacterium avium'' er opportunistiske patogener, som betyr at de forårsaker sykdom kun når immunforsvaret er svekket eller ved [[cystisk fibrose]].<ref>Heise E. "Diseases associated with immunosuppression". Environ Health Perspect 43: 9–19. PMID 7037390.</ref><ref>Saiman, L. "Microbiology of early CF lung disease". Paediatr Respir Rev.volume=5 Suppl A: S367–369. PMID 14980298</ref>

Bakterielle infeksjoner kan bli behandlet med [[antibiotika]], som er klassifisert som [[baktericid]] når de dreper bakterier, eller [[Bakteriostatika|bakteriostatisk]] hvis de forhindrer vekst. De ulike typene antibiotika forhindrer forskjellige mekanismer hos de ulike patogene bakteriene. Et eksempel på hvordan antibiotika produserer selektiv toksisitet er [[kloramfenikol]] og [[puromycin]], som forhindrer bakterielle ribosomers arbeid, men påvirker ikke det strukturelt ulike eukaryotiske ribosomet.<ref>Yonath A, Bashan A (2004). "Ribosomal crystallography: initiation, peptide bond formation, and amino acid polymerization are hampered by antibiotics". Annu Rev Microbiol 58: 233–51. PMID 15487937</ref> Antibiotika blir benyttet til å behandle sykdom både hos mennesker og dyr. Overforbruk av antibiotika er en årsak til at bakterier blir resistente overfor det.
Infeksjoner forhindres ved å bruke antiseptiske metoder som sterilisering av huden ved bruk av sprøyter og til å rense sår. Kirurgisk- og tannlegeutstyr blir også sterilisert for å unngå forurensing og infeksjon av bakterier. Desinfeksjon av overflater blir benyttet til å drepe bakterier og andre patogener for å redusere risikoen for infeksjon.