Redigerer Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington (avsnitt)

== Pensjonering ==
Wellington trakk seg tilbake fra politikken i 1846, skjønt han forble øverstkommanderende av hæren, og vendte kortvarig tilbake i søkelyset i 1848 da han bidro til å organisere en militær styrke for å beskytte London under [[Revolusjonene i 1848|revolusjonsåret 1848]] da en rekke revolusjoner rullet over Europa.<ref> Holmes (2002), s. 292.</ref>

Det konservative partiet hadde splittet seg over opphevelsen av kornlovene i 1846. Toll på korn var i eldre tid den økonomiske viktigste delen av tollbeskyttelse. Opphevelsen av korntollen i 1846 ble gjennombruddet for [[frihandel]]en, første i England og deretter i løpet av kort tid i det meste av Europa.<ref> Ronald, Findlay,; H, O'Rourke, Kevin (1. januar 2003): [http://www.nber.org/chapters/c9585 «Commodity Market Integration, 1500-2000»], ''NBER''.</ref> Wellington og de fleste andre regjeringsmedlemmene støttet Peel, men de fleste andre parlamentsmedlemmene, ledet av [[Edward Geoffrey Smith-Stanley, 14. jarl av Derby|lord Derby]], brøt med statsministeren med et [[Proteksjonisme|proteksjonistisk]] standpunkt. Tidlig i 1852 ga Wellington, da svært tunghørt, Derbys første regjering dens tilnavn ved å rope «Who? Who?» (Hvem? Hvem?) da listen over de uerfarne regjeringsmedlemmene ble lest opp i [[House of Lords|Overhuset]].<ref name=" Bloy_Derby"> Bloy, Marjorie (2011): [https://web.archive.org/web/20110514090500/http://www.historyhome.co.uk/pms/derby.htm «Biography-Edward George Geoffrey Smith Stanley, 14th Earl of Derby (1799–1869)»], ''A Web of English History''. Arkivert fra [http://www.historyhome.co.uk/pms/derby.htm originalen] den 14. mai 2011</ref>

Som æresbevisning ble Wellington gjort til ''Chief Ranger and Keeper'' av [[Hyde Park]] og [[St. James's Park]] den 31. august 1850.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/21132/page/2396 «No. 21132»], ''The London Gazette''. 3. september 1850, s. 2396.</ref> Han ble også gjort til oberst av 33. infanteriregiment fra 22. januar 1827.<ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/15885/page/128 «No. 15885»], ''The London Gazette''. 28. januar 1806, s. 128.</ref> Regimentet ble opprettet i 1702 av oberst [[George Hastings, 8. jarl av Huntingdon|George Hastings]] og som skikken var i de dager fikk regimentet navn etter sin oberst. I 1751 fikk regimentet sitt nummer. Etter at Wellington døde i 1852 beordret dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]], i anerkjennelse av Wellington og regimentets langvarige tilknytning til ham, at dets tittel skulle endres til 33. regiment, hertugen av Wellingtons regiment (West Riding), et navn det fortsatt har.<ref>[http://www.dwr.org.uk «The Duke of Wellington's Regiment. Fortune favours the brave»], ''The Duke of Wellington’s Regiment (West Riding) Regimental Association''</ref>