Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

=== Dag 3: Tirsdag 19. september ===
==== Arnhem ====
Klokken 03.00 møttes offiserene for 2. bataljon og 1. og 11. fallskjermbataljon for å planlegge angrepet. Kl. 04.30, før daggry,<ref>Harvey, A.D. (2001): ''Arnhem''. London: Cassell & Co. ISBN 0304356999; s. 106.</ref> begynte 1. fallskjermbrigade sitt angrep mot Arnhem-broen,<ref>[https://www.liberationroute.com/pois/692/de-verkeersbrug-bij-arnhem «The road bridge at Arnhem»], ''Liberation Route Europe''</ref> med 1. bataljon som ledet, støttet av restene fra 3. bataljon, med 2. South Staffordshires på 1. bataljons venstre flanke og 11. bataljon som fulgte etter. Så snart det ble lyst ble 1. bataljon oppdaget og stanset av beskytning fra den fremste tyske forsvarslinjen. Fanget i åpen mark og under kraftig ild fra tre sider gikk 1. bataljon i oppløsning og det som var igjen av 3. bataljon falt tilbake. 2. South Staffordshires ble på samme måte avskåret og, bortsett fra rundt 150 mann, ble de overvunnet ved middagstid.<ref>Harclerode, Peter (1994): ''Arnhem: A Tragedy of Errors''. London: Caxton Editions. ISBN 1840671467; s. 90–91.</ref> Den 11. bataljonen, (som hadde holdt seg unna store deler av kampene) ble deretter overveldet i utsatte posisjoner mens de forsøkte å erobre høy bakke mot nord. Uten håp om å slå gjennom, trakk de 500 gjenværende mennene fra disse fire bataljonene seg vestover i retning hovedstyrken, 5 km unna i Oosterbeek.<ref>Harclerode, Peter (1994): ''Arnhem: A Tragedy of Errors''. London: Caxton Editions. ISBN 1840671467; s. 95.</ref>

2. bataljon og tilknyttede enheter (omtrent 600 mann) hadde fortsatt kontroll over den nordlige innfartsrampen til Arnhembroen. De hadde blitt ustanselig bombardert av fiendtlige stridsvogner og artilleri fra to kampgrupper ledet av SS-Sturmbannführer Brinkmann og en kommandert av major Hans-Peter Knaust. Tyskerne innså at de ikke ville bli angrepet av infanteriangrep som de som hadde blitt slått blodig tilbake dagen før, så i stedet ble de beskutt de britiske bombekastere fra kort avstand, foruten artilleri og stridsvogner. De systematisk ødela hvert hus for å fordrive forsvarerne. Selv om britene var i kamp mot enorme odds, klamret de seg til sine posisjoner og mye av omkretsen ble holdt.<ref>Harclerode, Peter (1994): ''Arnhem: A Tragedy of Errors''. London: Caxton Editions. ISBN 1840671467; s. 95–96.</ref>

==== Oosterbeek ====
[[Fil:British paratroopers in Oosterbeek.jpg|thumb|Britiske fallskjermjegere i Oosterbeek.]]

Nord for [[Oosterbeek]] gjorde 4. fallskjermbrigade et forsøk med 1. luftbårne divisjon på å bryte gjennom de tyske linjene, men kommunikasjonsvansker mellom britiske fallskjermjegere og general Frederick Browning og amerikanerne, og fiendtlig motstand, gjorde at angrepet mislyktes med tungt. tap. 1. luftbårne divisjon, spredt vidt og bredt og hardt presset av fienden på alle kanter, hadde mistet sin offensive evne.<ref>McManus, John C. (2013): ''September Hope: The American Side of a Bridge Too Far''. New York: New American Library. ISBN 978-0451237064; s. 169.</ref> Ute av stand til å gi hjelp, forsøkte oberstløytnant [[John Dutton Frost|John Frosts]], som kommanderte den eneste bataljonen som hadde kommet seg til Arnhembroen, og de gjenværende soldatene å trekke seg tilbake i en forsvarslomme ved Oosterbeek og holde et brohode på nordbredden av Rhinen etter overveldende tysk motstand.<ref>Harvey, A. D. (2001): ''Arnhem''. London: Cassell & Co. ISBN 0304356999; s. 7.</ref>

Klokken 16.00 ble den britiske 4. fallskjermbrigadens tilbaketrekning støttet av ankomsten av 35 glidefly som fraktet en del av den 1. polske uavhengige fallskjermbrigaden og dens antitankbatteri. På grunn av mangel på transportfly ble brigaden delt i flere deler før den ble sluppet ned i kampsonen. En liten del av brigaden med dens sjef general [[Stanisław Sosabowski|Sosabowski]] ble sluppet ned i fallskjerm i nærheten av av landsbyen Driel, rundt fire kilometer sørvest for Arnhem på sørbredden av Rhinen den 19. september, men resten av brigaden ble forsinket grunnet tett tåke og ankom først den 21. september til den fjerne byen Grave, og falt direkte på det ventende artilleriet til tyskerne som hadde slått leir i området. Alle de polske soldatene ble drept, unntatt en liten andel.<ref> [https://www.communications-unlimited.nl/driel-commemoration-of-the-1st-polish-independent-parachute-brigade-of-general-sosabowski/ "Driel Commemoration of the 1st Polish Independent Parachute Brigade of General Sosabowski], ''Communications-Unlimited'' 15. september 2019</ref><ref>Hoyer, Brodie K. (2008): [https://web.archive.org/web/20170206224824/http://www.wood.army.mil/engrmag/PDFs%20for%20Apr-Jun%2008/Hoyer.pdf "Operation Market Garden: The Battle for Arnhem] (PDF). ''Engineer'' '''61''', s. 61−66. Arkivert fra [http://www.wood.army.mil/engrmag/PDFs%20for%20Apr-Jun%2008/Hoyer.pdf originalen] (PDF) 6. februar 2017.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20180729025227/http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a548878.pdf  «Report on Operation ’Market’, Arnhem, 26. september 1944: Parts 1-3»] (PDF) (Report). Great Britain, Army First Airborne Division. Arkivert (PDF) fra [http://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a548878.pdf originalen] 29. juli 2018.</ref>

==== Nijmegen ====

Klokken 08.20 tok det 504. fallskjerminfanteriregimentet kontakt med [[Grenadier Guards]] av XXX korps som rykket nordover ved Grave. Dette gjorde det mulig for regimentet å gå videre til andre oppdrag og plassere 3. bataljon i divisjonsreserve. XXX korps var 13 km fra Arnhem med seks timer foran ved at de tatt igjen de tidligere forsinkelsene.<ref> Neillands, Robin (2006): ''The Battle for the Rhine 1944 : Arnhem and the Ardennes - The Campaign in Europe'', Cassell, ISBN 978-1407221274</ref> Kontrollen over alle troppene falt nå til XXX korps hvis hovedmål var å erobre Nijmegenbroen med to kompanier fra Guards Armored Division assistert av amrikanske 2. bataljon, 505. fallskjerminfanteriregimentet. Angrepet kom innenfor 400 meter fra broen før det ble stoppet; trefningen fortsatte utover natten. Det ble laget en plan for å angripe den sørlige enden av broen igjen med støtte fra 3. bataljon, 504. fallskjerminfanteriregiment, som skulle krysse elven [[Waal]] i båter 2 km nedstrøms for broen og deretter angripe nordenden. Båtene ble rekvirert sent på ettermiddagen, men de kom ikke i tide som ønsket.

1. og 5. bataljon fra britiske [[Coldstream Guards]] var knyttet til divisjonen. Et forøk på komme med forsyninger fra luften fra 35 amerikanske [[Douglas C-47 Skytrain|C-47]] (av 60 sendte) var mislykket; forsyningene ble sluppet fra stor høyde og kunne ikke gjenvinnes. Dårlig vær over engelske baser forhindret det planlagte store glideflyoppdraget med å frakte infanteriregiment fra å ta av, noe som avsluttet ethvert håp om de planlagte forsterkningene for 82. flybåren divisjon.

==== Wijchen ====
Klokken 09.50 dro det 504. fallskjerminfanteriregimentet fram til [[Wijchen]] for å angripe Edithbroen (Edithbrug) fra sørenden. Broen ble sikret. Etter dette voldsomme engasjementet presset de videre til trafikkbroen sør for Wijchen. Nok et heftig engasjement fulgte og denne broen ble sikret.

==== Eindhoven–Veghel ====
I sør ble enheter av 101. sendt for å ta landsbyen Best dagen før, tvunget til å gi etter for tyske motangrep i løpet av morgenen. Britiske stridsvogner som ankom i løpet av dagen bidro til å presse tyskerne tilbake sent på ettermiddagen. Senere ankom en liten tysk styrke med stridsvogner til Son og begynte å skyte på den konstruerte Baileybroen. Også disse ble slått tilbake av panservernkanoner som nylig hadde landet og broen ble sikret. Natten mellom 19. og 20. september lettet 78 tyske bombefly for å angripe Eindhoven. De allierte hadde ingen luftvernkanoner i byen, noe som gjorde det mulig for tyskerne å slippe «en klar gylden klynge av fallskjermbluss» og bombe Eindhoven uten tap.<ref> Atkinson (2013), s. 130, 278.</ref> Bykjernen ble knust og vanntrykket sviktet; over 200 hus brant ned og 9000 bygninger ble skadet, med over 1000 sivile ofre, hvorav 227 som ble drept.<ref name="Atkinson_278"> Atkinson (2013), s. 278.</ref><ref name="Ambrose130"> Ambrose (2001), s. 130.</ref> En ammunisjonskonvoi med lastebiler som fraktet [[bensin]] ble også rammet.<ref> Balke (1990)</ref> General [[Matthew Ridgway]], som var i Eindhoven under angrepet, skrev: «Store branner brant overalt, ammunisjonsbiler eksploderte, bensinbiler sto i brann, og bruddstykker fra ødelagte hus tilstoppet gatene.»<ref name="Atkinson_278"/> Elementer fra 101., basert i og rundt i byen, var vitne til angrepet og slapp unna tap.<ref name="Ambrose130"/>  506. fallskjerminfanteriregimentet stormet inn i den brennende byen og reddet sivile i løpet av natten. Dette var «det eneste store, langtrekkende luftangrepet av tyske bombefly høsten 1944.»<ref> Atkinson (2013), s. 277–278.</ref>