Redigerer Alexander L. Kielland (plattform) (avsnitt)

== Skadeserstatningsoppgjørene ==
Ved en skade skal den skadelidte eller etterlatte etter gjeldende rett ha full erstatning for det påførte tap. Det innebærer erstatning for det faktiske tapet av liv eller eiendeler, og påførte utgifter. Videre tap av ervervsevne og eventuelle fremtidige merutgifter. Den skadelidte eller etterlatte skal settes i en økonomisk stilling som om skaden ikke var skjedd.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1994/nou-1994-20/5.html?id=374307 Om erstatningsrett på regjeringen.no]
</ref>

Dette er ofte vanskelig og gir et omstendelig rettsoppgjør. Spesielt vanskelig kan det være å anslå fremtidig tap ved tap av karriereutvikling og lønnsutvikling. Omfanget av rettsoppgjør ved ulykker som Alexander L. Kielland-ulykken er formidabel. Det har derfor utviklet seg en praksis ved større ulykker der en forsøker å komme frem til standardisert erstatningsutmålinger. Disse legges som oftest i overkant eller over gjeldende rett som et grunnlag for et oppgjør i minnelighet. Det utarbeides faste satser for typiske erstatningstemaer og oppgjøret skjer rutinemessig uten individuell prøving. I mange tilfelle utbetales også erstatninger som ikke nødvendigvis er hjemlet. Ved slike oppgjør er det vanlig at ved å akseptere et slikt oppgjør, så fraskriver en seg samtidig muligheten for senere å bringe ytterligere erstatningskrav. Oppgjøret etter Alexander L. Kielland-ulykken ble gjennomført etter et slikt standardisert mønster der en bevisst la seg på et romslig nivå på erstatningene. Grunnlaget for erstatningene var for en stor del bygget på reglene i skadeserstatningsloven av 1969.

De skadelidte etter ulykken ble delt i gruppene: enker, barn, foreldre og de overlevende (beløp i parentes er ca. verdi i 2010): Enker ble tilkjent {{formatnum:800000}} kroner ({{formatnum:2560000}}). Barn under 20 år fikk {{formatnum:50000}} kroner ({{formatnum:160000}}). Dette beløpet er noe beskjedent, men skulle for en stor del oppveies av at mødrene fikk en høyere erstatning. I de tilfeller der mor var falt fra, ble utbetaling til barn justert høyere. I de tilfeller der den avdøde også hadde forsørgeransvar for egne foreldre, så fikk også disse en erstatning som avspeilet den støtte de hadde fått fra avdøde. Overlevende uten nevneverdige skader etter ulykken fikk en billighetserstatning på {{formatnum:25000}} kroner ({{formatnum:80000}}), mens de 20 med faktiske skader fikk et oppgjør i tråd med norske erstatningspraksis. Utbetalingene til disse varierte fra {{formatnum:50000}} kroner opp til {{formatnum:425000}} kroner ({{formatnum:160000}}–{{formatnum:1360000}}).{{tr}}

Domstolenes fastsettelse av erstatning til enker etter ulykker lå på denne tiden på mellom {{formatnum:50000}} og {{formatnum:200000}} kroner,<ref>[[Asbjørn Kjønstad]]: ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/83638519efac0ec25916de426d5341b9#&struct=DIV156 Innføring i trygderett]'', 2. utgave, Oslo: TANO, Oslo, 1991, s. 156.</ref> tilsvarende {{formatnum:160000}} til {{formatnum:640000}} kroner i 2010-kroneverdi.

En gruppe på 165 overlevende og etterlatte gikk i 1982 til erstatningssak mot Phillips Petroleum i [[USA]], men nådde ikke frem, da retten der fant at saken hørte hjemme i norsk rett.<ref>''NTBtekst'', 21. mars 1990.</ref>

Phillips Petroleum Company og deres medsaksøkere krevde 700 millioner kroner i erstatning av verftet. I 1991 ble det inngått et [[forlik]], der saksøkerne fikk 6,5 millioner kroner. Partene frafalt alle retter til å fremme nye søksmål.<ref>https://e24.no/shared/olje-og-energi/i/jBPrKn/kielland-ulykken-det-hemmelige-forliket-viser-at-norge-tapte-alt?pwsig=5c6c24e5dc8840f7568902c1acd4a81c9a7ba6362fc81914e4b1f972cf5521e7_1601131739_RWxsZW4=</ref> Partene avtalte å holde innholdet i forliket konfidensielt. I 2020 publiserte [[Statsarkivet]] i Stavanger dokumentet i [[Digitalarkivet]].