Redigerer Alex Ferguson (avsnitt)

=== Lønnsnivå og forhold til styreformann Martin Edwards ===
Lønnsmessig fikk Ferguson ny 3-årskontrakt gjeldende fra [[1. juli]] [[2002]], der han fikk rundt £70 000 pr uke (£3,6 millioner i året)<ref>[http://sport.scotsman.com/english/Fergusons-salary-reaches-new-heights.2306273.jp Ferguson’s salary reaches new heights]</ref> – en dobling i forhold til hans forrige kontrakt. Han har nå en kontrakt som automatisk blir fornyet hvert år. Ferguson har flere ganger uttalt at han skal gi seg innen de neste 3 årene, blant annet i 2005 og 2008.<ref>[http://www.mirror.co.uk/sport/football/2008/03/07/sir-alex-ferguson-says-he-ll-quit-man-utd-in-three-years-89520-20342961/ Ferguson slutter innen 3 år]</ref> En annen uttalelse går på at han vil fortsette så lenge han har helse og drivkraft (motivasjon) til å lede klubben videre med samme glød. Han har også uttalt at han ikke kommer til å meddele media om sin avgang før den er et faktum, en lærdom av alt oppstyret i 2001/02. Klubben vil bli meddelt om avgangen lang tid på forhånd, slik at de får tid å finne en verdig erstatter.

Fergusons forhold til klubbens styreformann [[Martin Edwards]], en forretningsmann fra [[Manchester]] som hadde arvet klubbaksjene fra sin far Louis i 1980, ble svekket bare noen år inn i Fergusons regjeringstid.<ref>[http://www.cityam.com/index.php?news=2351 How Sir Alex took the Manchester United brand to a superleague of its own]</ref> Edwards hadde gjort klubben til et allmennaksjeselskap (ASA) i 1991. Klubben ble da børsnotert i London. Ferguson skaffet klubben titler og økonomisk oppsving, og mens Edwards tok ut rekordutbytte var ikke Ferguson engang den best betalte manageren i ligaen. Ferguson brukte media til å uttrykke sin misnøye med dette, og supporterne gjorde raskt Edwards til sin fiende nr. én. Ikke lenge etter forsøkte Edwards å selge seg ut. Han prøvde på dette tre ganger, til mediemogulen [[Robert Maxwell]], til forretningsmannen [[Michael Knighton]] og [[Rupert Murdoch]]s BSkyB. Selv om Knighton ble presentert på Old Trafford som ny eier på slutten av 1980-tallet, var det BSkyB som var nærmest overtakelse, med et bud på £623 millioner i 1998. Budet ble blokkert av Konkurransetilsynet. Selv da Edwards solgte seg gradvis ut ble ikke Fergusons forhold til styret noe bedre. Styreformann [[Peter Kenyon]] (som senere fikk tilsvarende jobb i Chelsea) og hans medhjelper [[David Gill]], klarte ikke å bli enige med Ferguson om hvilken rolle han skulle inneha etter han skulle gi seg som manager. Ferguson hadde foreslått £1 million i året for å være klubbens ambassadør, mens klubben svarte med å tilby £100 000 for en vagt definert rolle. Ferguson følte seg ikke verdsatt og var frustrert, og dermed annonserte han at han kom til å gi seg etter 2002-sesongen<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/teams/m/man_utd/1338641.stm Ferguson gir seg i 2002]</ref>, og deretter kutte alle bånd med klubben. Fansen reagerte voldsomt og Uniteds styremedlemmer ble kraftig utskjelt. Mange boikottet også salget av supporterutstyr, og dermed begynte klubbens aksjeverdi å synke. Bare noen dager senere kom imidlertid redningen da Fergusons irske venner fra hestesporten, JP McManus og Michael Tabor, økte sin aksjeportefølje fra 3 til 7 prosent, før de kjøpte ytterligere 10 prosent av BskyB. Saken skled derfor sakte ut i sanden. Vennskapsforholdet mellom Ferguson og de nye irske eierne ble ødelagt over en uenighet om avlsrettigheter for hesten de eide i lag, «Rock of Gibraltar». Ferguson saksøkte sine medeiere fordi han ikke fikk rettigheter til avlsproduksjonen, som kunne skape inntekter opp mot 1 milliard kroner etter en fenomenal karriere på løpsbanen.<ref>[http://arkiv.nettavisen.no/Nyhet/22460/O%60Neill+%C3%B8nsket+til+United.html Ferguson i feide med Uniteds eiere om avlshest]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Under Glazer blir Ferguson godt behandlet, og ifølge enkelte kilder blir lønnen nå estimert å være rundt £4,5 millioner i året.