Redigerer Vestfronten (første verdenskrig) (avsnitt)

==Konsekvenser==
{{utdypende|Ettervirkningene av første verdenskrig}}
Krigen langs vestfronten fikk de tyske og de alliertes styresmakter til å søke fred til tross for tyskernes suksesser andre steder. Vilkårene for fredsavtalen ble diktert av Frankrike, Storbritannia og USA under [[Fredskonferansen i Paris (1919)|Fredskonferansen i Paris]] i 1919. Resultatet ble [[Versaillestraktaten|Versailles-traktaten]], underskrevet i juni 1919 og ratifisert 10. januar 1920. De opprinnelige vilkårene i traktaten ble påstått å ville forkrøple Tyskland som en økonomisk og militær makt, så den militære delegasjonen nektet å signere. Traktaten ble i stedet godkjent av en delegasjon fra Tysklands nye regjering.

Versailles-traktaten ga tilbake grenseprovinsene Alsace-Lorraine til Frankrike, og på den måten ble tilgangen på [[kull]] som Tyskland trengte til industrien begrenset. Kraftige begrensninger ble også lagt på de tyske militærstyrkene, de fikk en grense på hærens størrelse på 100&nbsp;000 mann og fikk ikke lov til å ha verken marine eller flyvåpen. Vestbredden av [[Rhinen]] skulle være en [[demilitarisert sone]], og [[Kielkanalen]] skulle åpnes for internasjonal trafikk. Traktaten fikk også store konsekvenser for geografien i Øst-Europa.

{| class="wikitable" style="float: right; margin-left: 1em;"
|+ ''Sammenligninger av tap i<br />de store slagene på vestfronten''
|-
!Slag
!År
!Allierte
!tyske
|-
|[[Slaget ved Marne|Marne]]
|style="text-align: center;"| 1914
|style="text-align: right;"| 263&nbsp;000
|style="text-align: right;"| 250&nbsp;000
|-
|[[Slaget ved Verdun|Verdun]]
|style="text-align: center;"| 1916
|style="text-align: right;"| +377&nbsp;000
|style="text-align: right;"| +336&nbsp;000
|-
|[[Slaget ved Somme|Somme]]
|style="text-align: center;"| 1916
|style="text-align: right;"| 623&nbsp;907
|style="text-align: right;"| +465&nbsp;000
|-
|[[Det andre slaget ved Aisne|2. Aisne]]
|style="text-align: center;"| 1917
|style="text-align: right;"| 187&nbsp;000
|style="text-align: right;"| 168&nbsp;000
|-
|[[Våroffensiven|Michael]]
|style="text-align: center;"| 1918
|style="text-align: right;"| 255&nbsp;000
|style="text-align: right;"| 239&nbsp;000
|}

Tyskland var i 1919 konkurs, befolkningen levde på sultegrensen og de hadde ingen handel med resten av verden. De allierte okkuperte byene [[Köln]], [[Koblenz]] og [[Mainz]] langs Rhinen og forlangte penger for å gjenoppbygge byen. Blant det tyske folk oppsto myten om at den tyske hæren ikke hadde blitt slått, noe som senere skulle utnyttes i [[nasjonalsosialisme|nazistisk]] partipropaganda for å kaste [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]].

Frankrike ble svært ødelagt av krigen. I tillegg til tapene av menneskeliv hadde den industrielle nordøstregionen av landet blitt lagt i ruiner. Da det ble klart at Tyskland kom til å tape krigen beordret [[Erich Ludendorff|Ludendorff]] ødeleggelsen av gruvene i Frankrike og Belgia. Hans mål var å lamme industrien til Tysklands hovedrival i Europa. Frankrike skulle senere bygge en massiv serie av befestninger langs grensen til Tyskland kalt [[Maginotlinjen]] for å kunne hindre fremtidige angrep fra Tyskland.

Krigen i skyttergravene etterlot seg en generasjon lemlestede soldater og krigsenker. Den meningsløse nedslaktingen av mennesker på slagmarkene hadde en varig effekt på de fleste menneskers holdninger til krig, noe som senere skulle resultere i en passiv holdning blant de allierte i forhold til [[Adolf Hitler]] (som selv var en dekorert veteran fra krigen). Ettervirkningen av den kampen føles fortsatt den dag i dag. Fremdeles ligger det så mye ammunisjon igjen etter denne krigen at DOVO,<ref>http://www.forumeerstewereldoorlog.nl/viewtopic.php?t=5834&sid=5296ceaf9c319603be307f80147b8195</ref> den belgiske minerydningstjenesten, daglig må sprenge 1,5 tonn ammunisjon i to runder, og det ser ikke ut til å minke. Bøndene legger fra seg granatene de finner ved foten av ledningsmastene, og minerydderne samler dem inn.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 98), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-282-02-27348-4</ref>