Redigerer Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms (avsnitt)

=== Boliger ===
Det var stor boligmangel i Finnmark og Nord-Troms etter krigen. Statsminister [[Einar Gerhardsen]] oppsummerte det slik: «I sin brutale enkelthet er problemene følgende: Til en befolkning på 70 000 mennesker står det igjen hus til vel 10 000 mennesker».<ref>[[Norgeshistorie.no]], Arvid Petterson, [https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1737-gjenreisningen-av-finnmark-og-nord-troms-etter-1945 «Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms etter 1945»]. Hentet 11. sep. 2017.</ref> I 1945 ble det opprettet et eget gjenreisingsdirektorat under Forsyningsdepartementet bygget opp i eksil i London.<ref>https://snl.no/Forsyningsdepartementet</ref> [[Finnmarkskontoret i Harstad]] var gjenreisningsdirektoratets avdeling for Finnmark og Nord-Troms (kontoret ble omorganisert i 1948 og en del saker overført til andre etater).<ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/10204/endringshistorie |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-07-01 |arkiv-dato=2018-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180701165140/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/10204/endringshistorie |url-status=yes }}</ref><ref>https://snl.no/Finnmarkskontoret</ref> Finnmarkskontoret ble lagt til Harstad og ikke Troms på grunn av bedre kapasitet på lager og kaier samt innkvartering av tjenestemenn. Rundt Harstad ble det satt opp syv flyktningleirer for evakuerte i påvente av gjenreising av boliger. Leiren på Trondenes var den største med 1000 innkvarterte og den var i bruk til 1951.<ref>{{Kilde www |url=https://www.framtidinord.no/nyheter/article10812974.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-07-01 |arkiv-dato=2018-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180701193816/https://www.framtidinord.no/nyheter/article10812974.ece |url-status=yes }}</ref> Finnmarkskontoret prøvde å utnytte den store brakkebyggingskapasiteten som allerede fantes. Det ble utlyst arkitektkonkurranser for å standardisere typene som skulle bygges og produseres. Husene ble laget i tre type i Sør-Norge og sendt nordover, men bare 1000 hus ble levert fram til fram til vinteren 1946–1947 vesentlig på grunn av dårlig planlagt transport og mangel på fagfolk til å få husene reist.<ref name="IB" />

Kort tid [[Norge i etterkrigstida|etter krigen]] satte [[Stortinget]] i gang et storstilt arbeid for å gjenreise bebyggelsen i Finnmark. Gjenreisingen var trolig den største og mest krevende for Norge etter 1945.<ref name="Kristiansen">Kristiansen, Tom: Forskningen om frigjøringen av Finnmark, ''Ottar'', nr 4/1994 (hefte nr 202), utgitt av Tromsø Museum.</ref> <ref> [https://www.nb.no/items/731ce2bdb2c3cde20b2b9f03888fdd68?page=13&searchText=Skjelterhus Erik Lorange: På gjenreiste stier. Byggekunst 1972 ] </ref>

Nedbrenninga av hus i Finnmark medførte at det praktisk talt ikke finnes eldre bebyggelse enn fra 1946 i regionen.{{Tr}}