Redigerer Trefoldighetskirken (Oslo) (avsnitt)

===Stort restaureringsarbeid fra 1956 til -58 og 1993 til -96===
Allerede i 1863 ble det en diskusjon om kirkens vakre, røde teglsteinsmurverket i søyler og vegger. Kirkens første sogneprest [[Sven Brun]] mente det ikke var vakkert nok og fikk støtte av arkitekt Georg Bull. I 1870 ble vegger og søyler kalket, til sterke protester fra von Hanno. Ved å kalke veggene ble det veldige kirkerommet unektelig «renere» enn før, men alt i alt var dette en sørgelig forsimpling av Trefoldighetskirken. Det er med rette blitt kalt en «vandalistisk forandring».

Ved oppussingen av kirken til 100-årsjubileet i 1958 ble kirken ført tilbake til slik den så ut fra starten av. Kalken ble brent av slik at teglsteinsveggene igjen stod frem med sin gamle fargetone, alle kapitéler ble renset, fargene i de gotiske buene ble oppfrisket, og kuppeltaket ble mye lysere.

Opprinnelig var det lagt asfalt på gulvet i kirken. Dette var nok en finere variant enn den vi kjenner fra våre veier. Sannsynligvis var den «støpt» i et dekorativt mønster. Den ble fjernet, og sentrumspartiet i kirken fikk nytt steingulv. Det ble ved denne restaureringen bygget toalettrom, betjeningsrom samt to garderober for kor og konfirmantkapper. I koret ble det plassert 60 nye stoler og fire spesielle brudestoler. [[Pipeorgel|Orgelet]] ble gjennomgått, det ble foretatt en teknisk modernisering og en utbygging av ryggpositiv. Det elektriske anlegget ble fornyet.

I 1993 ble kirken stengt fordi kirken da var i svært dårlig forfatning. Det hadde vært store lekkasjer fra taket over en periode. Da det begynte å falle ned store biter med murpuss fra taket, måtte man stenge kirken av sikkerhetshensyn.  Kirken ble gjenåpnet i 1996 med nyrestaurert tak.