Redigerer The Beatles (avsnitt)

=== 1967–1970: Slutten på bandet ===
{| class="wikitable" align="right"
|-
!colspan=5|Sideprosjekter
|-
! Medlem !! Tidspunkt !!Prosjekt !! Sjanger !! Rolle
|-
| John Lennon || Høst 1966 || ''[[Hvordan jeg vant krigen]]'' || Film || Skuespiller
|-
| Paul McCartney || Høst 1966 || ''[[The Family Way (soundtrack)|The Family Way]]'' || Film || Komponist
|-
| Ringo Starr|| Våren 1968 || ''[[Candy (1968)|Candy]]'' || Film|| Skuespiller
|-
| John Lennon || Våren 1968 || ''[[Unfinished Music No.1: Two Virgins]]'' || Avant-garde musikk || Musiker
|-
| George Harrison || Våren 1968 || ''[[Wonderwall Music]]'' || Film/Album (lydspor) || Komponist
|-
| George Harrison || November 1968 <br>Februar 1969 || ''[[Electronic Sound]]'' || Album || Musiker
|-
| John Lennon || 11. desember 1968 || ''[[The Rolling Stones Rock and Roll Circus]]'' || Film || Musiker/skuespiller
|-
| Ringo Starr || Mars-mai 1969 || ''[[The Magic Christian]]'' || Film || Skuespiller
|-
| John Lennon || Våren 1969 || ''[[Unfinished Music No.2: Life with the Lions]]'' || Avant-garde musikk || Musiker
|-
| John Lennon || Våren 1969 || ''[[Wedding Album]]'' || Avant-garde musikk || Musiker
|-
| John Lennon || 13. september 1969 || ''[[Live Peace in Toronto 1969]]'' || Konsert/album || Musiker
|}
The Beatles hadde sluttet å turnere, og fikk dermed mer tid til overs. Allerede fra 1966 av begynte de enkelte medlemmene å gjennomføre egne prosjekter mens de fortsatt var medlemmer av The Beatles.<ref>The Compleat Beatles, side 91</ref> Dette fortsatte utover resten av tiden til bandet.

Bandet hadde også vært gjenstand for politisk spill, delvis fra Harold Wilson, men også hans etterkommere. Da The Beatles i september 1967 vurderte å kjøpe en gresk øy, ga det britiske finansdepartementet bandet dispensasjon fra restriksjonene på å ta penger ut av landet. Dette ble forsvart med at The Beatles genererte mange penger på salg. Også den greske regjeringen utnyttet The Beatles i propagandaøyemed.<ref>Side 234, Hunter Davies: «The Beatles - The Authorized Biography», McGraw-Hill, New York, 1968</ref>

The Beatles hadde brukt LSD en god del, men uttalte den 26. august 1967 at de var ferdige med det.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1967/08/26/the-beatles-renounce-the-use-of-drugs/ The Beatles renounce the use of drugs] - Beatles Bible, hentet 29. juli 2015</ref> Den offisielle grunnen var at de ville bruke læren til Maharishi Mahesh Yogi og meditasjon for å oppnå en rusmiddelfri euforisk opplevelse. For Lennon handlet det også om ettervirkningene etter stort inntak av LSD.<ref>[http://www.beatlesbible.com/features/drugs/6/ LSD - The Beatles and drugs] - Beatles Bible, hentet 29. juli 2015</ref> For Lennon var avbrekket kort, og i 1968 begynte han i stedet på [[heroin]].<ref>[http://www.beatlesbible.com/features/drugs/8/ Heroin - The Beatles and drugs] - Beatles Bible, hentet 29. juli 2015</ref>

De valgte å ikke utnevne en ny manager etter Epstein, men tok seg av sin karriere på egen hånd.<ref name="Lewishon, side 237"/> Dette medførte ulønnsomme investeringer og ble en belastning for dem. Belastningen ble ikke mindre da de i 1969 ville skaffe seg en ny manager, uten å bli enige om hvem. Heller ikke samarbeidet med Maharishi Yogi endte godt. Det musikalske var like eksperimentelt som før, og til tider ble svært gode produkter laget, men bandet gikk på sin første fiasko med filmen ''[[Magical Mystery Tour (film)|Magical Mystery Tour]]''. I tillegg kom flere musikalske eksperimenter med vekslende hell. Dette gjaldt særlig på periodens to første album som var med på å skape uenigheter som til slutt ble medvirkende til bruddet. Ettersom The Beatles den 27. januar 1967 hadde inngått en niårskontrakt med EMI, er det lite som peker på at de hadde ønsker om å gå hvert til sitt før perioden begynte.<ref>Lewishon, side 236-37</ref> Imidlertid begynte splittelsen å merkes allerede under innspillingen av ''[[The Beatles (White Album)|The Beatles]]'' i 1968, og deres faste lydtekniker [[Geoff Emerick]] gikk i protest mot den svært dårlige stemningen.<ref>[http://www.musicradar.com/news/tech/geoff-emerick-on-the-beatles-in-the-studio-219542 Geoff Emerick on The Beatles in the studio] - Music Radar, 6. februar 2014, hentet 13. august 2015</ref>

==== ''Magical Mystery Tour'': Fiasko og suksess ====
[[Fil:Magical Mystery Tour bus Bedford VAL Plaxton Panorama II OOR 320G.jpg|miniatyr|En replika av [[Magical Mystery Tour (film)|Magical Mystery Tour-bussen]] fra TV-filmen. <br><small>(Foto: Chris Sampson)</small>]]Etter ''Sgt. Pepper'' hadde Beatles startet på ''[[Magical Mystery Tour (album)|Magical Mystery Tour]]''-EP-en og på et par andre sanger som skulle brukes som singler. Filmatiseringen begynte imidlertid ikke før i september, etter Epsteins død. Filmen besto av at medlemmene i The Beatles tok med seg flere skuespillere i en buss, kjørte ut på landsbygda og filmet det hele uten at det fantes noen nedskrevet dialog. Skuespillerne måtte derfor improvisere frem dialogen, basert på hva samtalene skulle dreie seg om, blant annet en krangel mellom Starr og hans tante, og McCartney i offisersuniform som hørte på meningsløst prat fra en annen offiser. Filmen ble avsluttet av at bandet [[Bonzo Dog Doo-Dah Band]] spilte den lett absurde sangen «Death Cab For Cutie» under en striptease, og sangen ga navnet til [[Death Cab For Cutie|bandet med samme navn]].<ref>[http://mentalfloss.com/article/28910/magical-mystery-tour-beatles-biggest-flop Magical Mystery Tour: The Beatles' Biggest Flop] - Mental Floss, 4. oktober 2011, hentet 13. august 2015</ref> Konseptet var inspirert av [[Ken Kesey]] (forfatteren av [[Gjøkeredet (bok)|Gjøkeredet]]) and His Merry Pranksters som kjørte rundt i en buss malt i psykedeliske mønstre.<ref name="express"/> Gitt gruppens profesjonalitet både i de to foregående filmene og i de mange albumene og singlene de hadde laget, er det et overraskende ustrukturert produkt.<ref>[http://pitchfork.com/reviews/albums/13436-magical-mystery-tour/ Magical Mystery Tour] - Pitchfork, hentet 8. juli 2015</ref> Den fargesprakende filmen ble vist på sort-hvitt på BBC 2. juledag, og handlingen var forvirrende, slik at filmen ble en fiasko.<ref name="express"/> Senere ble det imidlertid en kulthit i USA.<ref name="anthology5"/>

Imidlertid gikk EP-en, med sangene «[[Magical Mystery Tour (sang)|Magical Mystery Tour]]», «[[Your Mother Should Know]]», «[[Blue Jay Way]]», «[[The Fool on the Hill]]», «[[Flying (sang)|Flying]]» og «[[I am the Walrus]]» og singelen «[[Hello, Goodbye]]» (med «I am the Walrus» som B-side) svært bra. De tok respektive 1.-plass (singelen) og 2.-plass (EP-en). «I am the Walrus» hadde et avansert lydbilde og en surrealistisk tekst som ble villig tolket, men det er tegn på at den betød relativt lite.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-beatles-songs-20110919/i-am-the-walrus-19691231 I am the Walrus] - 100 Greatest Beatles Songs, Rolling Stone, hentet 9. juli 2015</ref> Lennon ble selv svært skuffet da han fikk høre at «I am the Walrus» ble B-side.<ref>[http://www.songfacts.com/detail.php?id=138 I am the Walrus] - Songfacts, hentet 9. juli 2015</ref><ref>Side 410, Kenneth Womack: «The Beatles Encyclopedia - Everything Fab Four», ABC-CLIO, Santa Barbara (California), 2014</ref> I USA var ikke EP et særlig brukt medium, så de la på singlen og de to foregående singlene («All You Need is Love», «Baby, You're a Rich Man», «Penny Lane», «Strawberry Fields Forever») og gjorde den om til en LP. Denne gikk rett inn på 1.-plass.

==== Brudd med Mahareshi Yogi og fremveksten av Apple ====
I midten av februar 1968 dro først Lennon og Harrison, og så Starr og McCartney til [[Rishikesh]] i India for å fortsette å lære under Maharishi Mahesh Yogi sammen med andre artister og noen skuespillere. Det gikk imidlertid ikke særlig bra for Starr. Han trakk seg etter ni dager, visstnok på grunn av diettproblemer og konas problemer med de mange insektene. McCartney ble ut mesteparten av mars før han dro hjem etter skepsis mot opplegget.<ref>McCartney har selv uttalt at han synes Lennon oppførte seg ukarakteristisk underdanig (Side 340, Norman). McMillian antyder at McCartney gikk lei av tomme komplimenter (Side 314-315, McMillian)</ref> Lennon og Harrison ble lenger. Lennon kommenterte samtidig at «''Jeg er her for å finne ut hva min rolle blir. Jeg skulle like å vite hvor langt jeg kan komme. George ligger et hestehode foran''» og noe senere at «''Det var nemlig kappestrid i Maharishi-leiren: Hvem kom til å bli kosmisk først''».<ref>Side 281, 284, The Beatles - Antologien</ref> Lennons utålmodige søken gjorde at han mente at Maharishi Yogi satt på en hemmelig livsvisdom som Lennon måtte prøve å oppdage.<ref>Side 340, Norman</ref>

Det gikk rykter om at Yogi hadde vært svært seksuell aggressiv mot damene, og Lennon konfronterte ham. Ingenting ble innrømmet, men Lennon var overbevist om at Yogi var en bløffmaker og at det ikke var noen hemmelighet.<ref name="Yogi"/> Likevel tok bandet med seg meditasjon som et nyttig verktøy videre.<ref>Side 172, Kozinn</ref> Harrison kommenterte senere at han sterkt betvilte anklagene mot Maharishi Yogi, men at Lennon ville dra, og at dette var en like god unnskyldning som noen.<ref>Side 285, The Beatles - Antologien</ref> Også McCartney valgte å tvile på anklagene, og i 1990-årene beklaget begge anklagene mot ham. Det ble uansett klart at under oppholdet ble alle ferdige med LSD, og de skrev veldig mange låter etter tidligere å ha hatt en idétørke.<ref>Allan Kozinn: [http://www.nytimes.com/2008/02/07/arts/music/07yogi.html?pagewanted=all&_r=0 Meditation on the Man Who Saved the Beatles] - New York Times 7. februar 2008, hentet 13. august 2015</ref>

Mot slutten av 1967 åpnet Beatles også «Apple Boutique», en slags kles- og smykkedesignbutikk som tillot bytte og salg av varer. Butikken var dårlig styrt og gikk med store tap delvis på grunn av butikktyveri. Etter åtte måneder stengte Beatles butikken og ga bort det som var igjen.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1967/12/07/the-apple-boutique-opens/ The Apple Boutique opens] - Beatles Bible</ref>

I [[april]] 1968 annonserte gruppen at de hadde startet firmaet [[Apple Corps]]. Firmaet hadde en rekke funksjoner, inkludert ansvaret for [[Apple Records]] og flere andre Beatles-relaterte funksjoner. I begynnelsen var det også på leting etter talent, og fikk svært god respons, enda det ikke ble noen kontrakt av det, og flesteparten av båndene de fikk inn ikke ble lyttet til.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1968/04/19/apple-corps-advertises-for-new-talent/ Apple Corps advertises for new talent] - Beatles Bible, hentet 8. juli 2015</ref>

==== ''Lady Madonna'' og ''Hey Jude'' ====
Singelen «[[Lady Madonna]]»/«[[The Inner Light]]» ble spilt inn tidlig i februar og utgitt i midten av måneden. Singelen gikk til topps i Storbritannia, mens den fikk fjerdeplass som høyest i USA. «Lady Madonna» var i hovedsak skrevet av McCartney, mens «The Inner Light» var Harrisons første sang som ble lansert på singel. Førstnevnte var boogie-woogie og rock, mens den sistnevnte var sterkt indiskinspirert. Det var også Harrisons siste sang med dominerende indiske instrumenter og dominerende indisk lydbilde, enda indisk musikk fortsatt hadde indirekte inspirasjon videre i hans karriere.

The Beatles var tilbake i studio kort tid etter reisen til India. I mellomtiden hadde Lennon møtt [[Yoko Ono]], og i mai 1968 hadde vennskapet utviklet seg til et forhold.<ref>Gillian G. Gaar: (Side 89) 35. Yoko and John: East meets West: [https://books.google.no/books?id=LJCn5PHlKDcC&pg=PA35&dq=john+met+yoko&hl=no&sa=X&ei=LyqeVb-ZGqKTyQOGhKTgCg&ved=0CCoQ6AEwAg#v=onepage&q=john%20met%20yoko&f=false 100 Things Beatles Fans Should Know & Do Before They Die], Triumph Books, Chicago, 2013</ref> Dette medførte at Lennon tok ut separasjon fra [[Cynthia Powell|Cynthia Lennon]], som han hadde vært gift med siden 1962 og vært i av-og-på-forhold med siden hun var nitten (hun var omtrent ett år eldre enn John).<ref>[http://www.dailymail.co.uk/news/article-3022203/Cynthia-secret-wife-John-Lennon-treated-cruelly-Beatles-star-s-wife-watched-sidelines-silence-husband-adored-millions.html Yoko pays tribute to Cynthia, the secret wife John Lennon treated so very cruelly: How the Beatles star's late wife watched in silence as he hid her from the world and had affairs on the road] - 1. april 2015, hentet 9. juli 2015. Artikkelen er oppdatert 2. april, og derfor neppe aprilsspøk</ref> McCartney besøkte Cynthia og parets sønn [[Julian Lennon]], og på veien komponerte han sangen som skulle bli «[[Hey Jude]]».<ref>[http://www.rollingstone.com/music/lists/the-500-greatest-songs-of-all-time-20110407/the-beatles-hey-jude-20110516 8. Hey Jude] {{Wayback|url=http://www.rollingstone.com/music/lists/the-500-greatest-songs-of-all-time-20110407/the-beatles-hey-jude-20110516 |date=20151211193732 }} - Rolling Stone</ref>

Sangen handlet imidlertid ikke bare om Julian Lennon. John Lennon trodde sangen handlet om ham og Yoko eller om McCartney og hans vanskelige samarbeid, og likte den svært godt. McCartney forklarte at sangen handlet om McCartneys egne problemer i forhold, og Lennon forsto det dithen at den handlet om begges situasjon.<ref>Side 454-55, Norman</ref> Sangen ble gitt ut 26. august 1968 som Apple Records første singel med «[[Revolution (sang)|Revolution]]» som B-side. Sangen var en rockelåt med et oppgjør med metodene flere anti-krigs-protestanter benyttet seg av, som støtte av diktatorer og ødeleggelse.<ref>Side 209-14, McMillian</ref> Singelen slo voldsomt an, og i USA ble den liggende på topp i ni uker, en personlig rekord for Beatles. I Storbritannia lå den på topp i tre uker, før den ble erstattet av «[[Those Were the Days]]» med [[Mary Hopkin]], også den gitt ut av Apple, og produsert av McCartney.

I juni 1968 kom [[tegnefilm]]en «[[Yellow Submarine (film)|Yellow Submarine]]», en surrealistisk film som ble laget rundt bandets sanger og en tynn handling om at fantasilandet Pepperland ble invadert av ''The Blue Meanies''. Beatles gjorde lite på denne filmen, og var bare med i et par sekunder mot slutten. Sangene de bidro med var i hovedsak spilt inn ett år tidligere.

==== ''The Beatles'' ====
[[Fil:The White Album.svg|miniatyr|[[The Beatles (White Album)|The Beatles]], også kalt «The White Album» på grunn av utseendet.]]
Om oppholdet i Rishikesh ikke var den åndelige opplevelsen gruppen håpet på, var det en konstruktiv tid der mange av sangene til det neste albumet ble skrevet. Albumet, som offisielt het ''[[The Beatles (White Album)|The Beatles]]'', men som oftest ble kalt ''The White Album'', var et dobbeltalbum med tretti spor med medlemmene på et svært kreativt plan. Etter de mystiske titlene og fargesprakende coverne på de forrige albumene, ''Sgt. Pepper'' og ''Magical Mystery Tour'', var både det helhvite coveret og den enkle tittelen et nytt brudd. Dette skyldtes at kunstner [[Richard Hamilton]], som var hentet inn, ble lei av å vente, og da det endelig var hans tur, foreslo han i ren irritasjon at albumet skulle være helhvitt. Til Hamiltons overraskelse var McCartney enig, og da foreslo Hamilton at de like gjerne kunne kalle albumet bare «The Beatles».<ref name="fab"/>

[[Fil:Harrison and Clapton (clip).jpg|miniatyr|[[George Harrison]] og [[Eric Clapton]] samarbeidet på førstnevntes «[[While My Guitar Gently Weeps]]». <br><small>(Foto: Steve Mathieson)</small>]]Musikalsk var albumet en sterk kontrast fra det enkle album- og navnevalget. McCartney hadde igjen lekt seg med sjangre, som hans overraskende harde låter ([[The Beach Boys]]/[[Chuck Berry]]-flørten «[[Back in the USSR]]» og proto-[[heavy metal]]-låten «[[Helter Skelter]]»), hans skøyeraktige mock-country-sang «[[Rocky Raccoon]]», de sjarmerende balladene «[[Blackbird (Beatles-sang)|Blackbird]]» (om rasemotsetninger i USA<ref>Everett, side 190</ref>) og «[[I Will]]», music hall-låten [[Honey Pie]] og ska-flørten [[Ob-La-Di, Ob-La-Da]]. Lennon på sin side var svært personlig i «[[Julia (sang)|Julia]]» (om moren som han mistet i tenårene), den vakre balladen [[Dear Prudence]] den jakt-kritiske [[The Continuing Story of Bungalow Bill]], begge inspirert av opplevelser i Rikishi, blueslåta som tok et oppgjør med overtolkninger av Beatles-låter [[Glass Onion]]<ref>[http://www.icce.rug.nl/~soundscapes/DATABASES/AWP/go.shtml Notes on "Glass Onion"] Alan W. Pollack, hentet 9. juli 2015</ref>, blues-parodien [[Yer Blues]], den svært avanserte rocke-medleyen [[Happiness Is A Warm Gun]].<ref>[http://www.icce.rug.nl/~soundscapes/DATABASES/AWP/hiawg.shtml Notes on Happiness is a Warm Gun] Alan W. Pollack, hentet 9. juli 2015</ref><ref>[http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-beatles-songs-20110919/happiness-is-a-warm-gun-19691231 Happiness Is A Warm Gun] - Rolling Stone, hentet 9. juli 2015</ref> Harrison satset på mer vestlige rock- og balladelåter som «[[While My Guitar Gently Weeps]]» (i samarbeid med [[Eric Clapton]]), valseballaden «[[Long, Long, Long]]», den lett samfunnskritiske «[[Piggies]]» og rockelåten «[[Savoy Truffle]]». Starr debuterte som låtskriver med country/publåten «[[Don't Pass Me By]]».<ref name="pitchwhite"/><ref name="allwhite"/>
Albumet inneholdt også en del eksperimenter som skiller seg fra tradisjonelle spor. Dette inkluderte McCartneys korte spor «[[Wild Honey Pie]]» og «[[Why Don't We Do It in the Road]]» og Lennons lange «[[Revolution 9]]».<ref>Sangen er kontroversiell; Kozinn (178) beskriver den som en sang som «paints a vivid picture of revolutionary chaos» og «is a gritty look at the collapse of society» mens McMillian (side 316) omtaler den som «muligens den dårligste låten Beatles spilte inn».</ref> På grunn av det store spennet av vekslende stilarter, personlig utvikling, eksperiment med lydklipp, inkludering av låter som fremstår som uferdige og store mengder av låter, er begrepet «White Album» blitt brukt om flere andre band som har tenkt i samme retning.<ref name="pitchwhite"/> George Martin likte langt fra alle låtene, og mente at man drastisk burde ha kuttet ned antall låter. Samtlige bandmedlemmer var uenige i dette forslaget, og dermed ble alle sporene inkludert.<ref>Side 209, Howard Sounes: «Fab: An Intimate Life of Paul McCartney», Da Capo Press, Philadelphia, 2010</ref> Albumet ble også omtalt som bestående av fire soloister, og ikke en gruppe.<ref name="pitchwhite"/><ref>Side 358, Norman</ref><ref>Side 185, Kozinn</ref>

Lennons valg av Yoko Ono som samboer fikk imidlertid andre konsekvenser enn «Hey Jude». Tidligere hadde verken venner eller koner sluppet til under innspillingene i studio, men Ono var svært til stede, og til dels satt hun på forsterkeren til McCartney.<ref name="Side 175, Kozinn">Side 175, Kozinn</ref> Hun hadde også meninger om innspillingene, noe som irriterte de andre medlemmene.<ref name="pitchwhite"/> Dette forsterket følelsen av en gruppe som var ferdig med hverandre.<ref name="fab"/> Mens Harrison var i det kreative hjørnet med fire sanger, var Ringo misfornøyd med egen innsats og samholdet, og den 22. august forlot han bandet midlertidig etter å ha sagt fra til de andre. Han ferierte i nærheten av [[Sardinia]] på [[Peter Sellers]]' yacht, men kom tilbake da de tre andre sendte et telegram til ham og ba ham om å komme tilbake. Da han kom, hadde Harrison lagt blomster over hele trommesettet hans.<ref name="whitebicker"/> Starr var ikke den første som gikk, lydprodusenten Geoff Emerick forlot prosjektet allerede tidlig, da han opplevde den anstrengte atmosfæren: «''Jeg mistet interessen for the White Album fordi de bare kranglet med hverandre og bannet til hverandre. Kraftuttrykkene fløy virkelig.''».<ref>[http://lifeofthebeatles.blogspot.no/2006/06/white-gold-and-onion-soup-recording.html White Gold and Onion Soup – Recording The Beatles' White Album] - Life of The Beatles, 2. juni 2006, hentet 13. august 2015</ref>

Albumet ble gitt ut i november 1968, og ble en stor suksess.<ref name="allwhite"/><ref>Side 366, Norman</ref> Kritikere har omtalt verket som et mer postmoderne verk der medlemmene låner fra forskjellige sjangre nettopp for å skape et fragementert verk i motsetning til for eksempel «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band», som var mer helhetlig.<ref>Side 15, Ian Marshall: ''I am he as you are he as as you are me and we are all together - Bakhtin and the Beatles'' fra «Reading the Beatles: Cultural Studies, Literary Criticism, and the Fab Four» (red: Kenneth Womack og Todd F. Davis), State University of New York, Albany, 2006</ref>

==== ''Get Back'' og økonomistyring: To mislykkede prosjekter ====
Beatles planla et prosjekt som skulle bli en TV-konsert i desember 1968. Dette ble skrinlagt, men allerede 2. januar 1969 startet øvinger med opptak til nytt materiale. Da TV-konserten ikke ble noe av, satset The Beatles heller på filmopptak fra flere øvinger i Twickenham studios og til slutt en konsert på taket av Apple Studios. Ideen bak opptakene var å finne tilbake til sine røtter, og derfor ble navnet på opptakene og filmatiseringen «[[Get Back]]». Sangene som ble inkludert involverte mange av de låtene som senere ble gitt ut på ''[[Abbey Road (album)|Abbey Road]]'' og ''[[Let It Be (album)|Let It Be]]''. Den 30. januar spilte de en konsert på taket, men konserten varte bare i 42 minutter før den ble avbrutt av politiet. Beatles' medlemmer lot Martin og Glyn Johns klippe sammen melodien og Michael Lindsay-Hogg til å ta seg av videoopptakene, som raskt ble midlertidig skrinlagt.<ref>Side 186-193, Alan Kozinn: «The Beatles», Phaidon Press, London, 1995</ref> Imidlertid var det noe som kom ut av det, singelen «[[Get Back]]»/«[[Don't Let Me Down (Beatles-sang)|Don't Let Me Down]]», den eneste singelen siden gjennombruddet som var kreditert sammen med en annen artist, da også [[Billy Preston]] deltok og ble nevnt for innsatsen.

Under opptakene var atmosfæren svært spent, og Harrison opplevde på hver sin måte både McCartney og Lennon som vanskelige å samarbeide med. Den 10. januar sluttet han i bandet. Etter forhandlinger den 15. januar ble han med igjen mot å få innfridd flere krav.<ref>[http://ultimateclassicrock.com/george-harrison-quits-the-beatles/ 46 Years Ago: George Harrison Quits the Beatles] - Ultimate Classic Rock 10. januar 2015, hentet 13. august 2015</ref>

Den 17. januar 1969 kom [[Yellow Submarine (album)|filmmusikken]] til ''Yellow Submarine'', med musikk som allerede var innspilt av Beatles i 1967. Det var nok til fire uutgitte sanger («[[All Together Now]]», «[[Only a Northern Song]]», «[[It’s All Too Much]]» og «[[Hey Bulldog]]») og to gamle sanger, mens resten av filmmusikken, side 2 på LP-en, var filmmusikk signert George Martin.

Økonomien gikk stadig dårligere for The Beatles, og de trengte noen med kunnskaper innen juss for å hjelpe dem. McCartney foreslo tidlig i februar Eastman and Eastman til å representere dem. De signerte, men de tre andre hadde betenkeligheter med å bruke advokatfirmaet til forloveden, og etter 12. mars, kona, til McCartney.<ref>Side 198, Kozinn</ref> De benyttet seg i stedet av Allen Klein, som var kjent for å ha gjort [[The Rolling Stones]] rike på gode avtaler.<ref>Side 250, McMillian</ref> Med to representanter, Klein for Lennon, Starr og Harrison og Eastman and Eastman for McCartney, ble det et kaos som gjorde at Beatles fikk til lite. Flere oppkjøp ble ødelagt enten av klønete håndtering ved Apple eller intern krangling, spesielt da Lennon nektet å gjøre avtaler med forretningsfolk.<ref>Side 197-193, Alan Kozinn: «The Beatles», Phaidon Press, London, 1995</ref>

Det var tendenser til oppløsning og egne prosjekter, og den neste singelen, «[[The Ballad of John and Yoko]]», var en beretning om bryllupet til paret. Det ble bandets siste nummer 1 i Storbritannia. B-siden var George Harrisons «[[Old Brown Shoe]]», skrevet i januar i «Get Back»-perioden.<ref>Side 196, Kozinn</ref>

==== ''Abbey Road'': En ryddig musikalsk avslutning ====
[[Fil:Abbey Road zebra crossing, London 2007-03-31.jpg|miniatyr|Etter å ha skrinlagt planer om å dra til [[Mount Everest]], bestemte the Beatles seg for bare å ta bilde av fotgjengerovergangen foran studio. <br><small>(Foto: Miquel Caimary)</small>]]Det ble etter hvert klart at Beatles var på vei til å oppløses, og de dro hvert til sitt i mai for å møtes igjen i juli for å ta opp det som alle regnet med ble deres siste album, ''[[Abbey Road (album)|Abbey Road]]''. Opprinnelig skulle albumet hete ''Everest'', delvis etter sigarettmerket til lydteknikeren Geoff Emerick, delvis symbolsk for å vise folk som hadde avskrevet dem allerede i 1963. Ideen var også at de skulle bli tatt bilde av på toppen av [[Mount Everest]].<ref>[http://ultimateclassicrock.com/abbey-road-facts/ 10 Things You Probably Didn’t Know About ‘Abbey Road’] - Ultimate Classic Rock, hentet 26. juli 2015</ref> Etter mye om og men, ble imidlertid de mange ideene for mye, og de bestemte seg for å ta bildet utenfor studioene i [[Abbey Road (gate)|Abbey Road]] og oppkalle albumet etter gaten etter forslag fra McCartney.<ref>[http://ultimateclassicrock.com/beatles-abbey-road-cover-shoot/ 46 Years Ago: The Beatles Walk into History with ‘Abbey Road’ Cover Photo] - Ultimate Rock Classics, 8. august 2015, hentet 13. august 2015</ref> McCartney og Lennon forhandlet med Martin, og de lovet at den interne kranglingen var tilbakelagt og at innspillingene skulle bli som tidligere. Til slutt gikk Martin med på å bli produsent.<ref name="abbey"/> Også Geoff Emerick var tilbake. Opptakene gikk også overraskende bra, bortsett fra at Lennon protesterte mot den sammenhengende rapsodiaktige måten å knytte flere uferdige sanger sammen. Lennon selv kuttet ofte sammen små biter til en sang, som på «Happiness Is A Warm Gun» og «[[I Want You (She's So Heavy)]]». Et helt album ble imidlertid i meste laget. Som kompromiss ble førstesiden enkeltlåter og andresiden sammenhengende, etter to selvstendige sanger.<ref name="abbey"/>

Resultatet ble et album som regnes blant Beatles beste. Det startet med Lennons tøffe rockelåt «[[Come Together (sang)|Come Together]]», fulgt av Harrison-låten«[[Something]]» (som Lennon mente var albumets beste og McCartney Harrisons beste)<ref>[https://web.archive.org/web/20060217012035/http://www.geocities.com/~beatleboy1/dba11road.html Songwriting and Recording ABBEY ROAD] The Beatles Ultimate Experience</ref>, tullesangene «[[Maxwell's Silver Hammer]]» (skrevet av McCartney) og «[[Octopus's Garden]]» (Starr), do-wop/blueslåta «[[Oh! Darling]]», Lennons eksperimentelle og skjøtede «[[I Want You (She's So Heavy)]]», med svært tidlig bruk av MOOG synthesizer, avsluttet førstesiden. Harrisons gladsang «[[Here Comes The Sun]]» begynte andresiden, fulgt av Lennons [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]-inspirerte «[[Because]]» og McCartneys medley av korte sanger skrevet av ham eller Lennon.

«Something» ble, sammen med «Come Together», singelen som ble utgitt. Den nådde fjerdeplass i Storbritannia og førsteplass til slutt i USA den 29. november 1969.<ref>[http://www.billboard.com/charts/hot-100/1969-11-29 November 29, 1969] {{Wayback|url=http://www.billboard.com/charts/hot-100/1969-11-29 |date=20161105193225 }} - Billboard.com. hentet 26. juli 2015</ref>

Gjennom mesteparten av 1969 etter ''Abbey Road'' hadde medlemmene i The Beatles tatt midlertidige pauser eller hintet i retning av at de skulle forlate gruppen. Lennon var klarest på dette da han skjelte ut McCartney da McCartney prøvde å få til et par live-show. Uenigheter, særlig rundt Allen Klein og økonomi, ødela mye for bandet. Lennon hadde ellers lite til overs for McCartneys «bestemorslåter» som «Maxwell's Silver Hammer» og «Ob-La-Di Ob-La-Da».<ref>Side 404-405, Norman</ref>

==== ''Let It Be'' blir utgitt og The Beatles blir offisielt oppløst ====
Den 4. januar 1970 ble siste opptak med Beatles, minus Lennon denne gang, som gruppe. De spilte inn «[[Let It Be (sang)|Let It Be]]» til det forestående [[Let It Be (album)|albumet med samme navn]].<ref>[http://www.beatlesbible.com/1970/01/04/recording-let-it-be-beatles-last-session-as-a-group/ Recording: Let It Be – The Beatles’ last recording session as a group] Beatles Bible</ref> Det var også siste gang to eller flere medlemmer opptrådte sammen som The Beatles. Ettersom dette ble en plate som ble til som et lappeverk av tidligere opptak og til slutt satt sammen av [[Phil Spector]], var det tilbake til den tradisjonelle LP-en med enkeltstående sanger. Av disse var det særlig «Let It Be», «Get Back», «[[The Long and Winding Road (sang)|The Long and Winding Road]]», «[[Two of Us (sang)|Two of Us]]» av McCartney (sistnevne i harmoni med Lennon), og Lennons «[[Dig a Pony (sang)|Dig a Pony]]», «[[Across the Universe (sang)|Across the Universe]]» og «[[I've Got a Feeling (sang)|I've Got a Feeling]]» som skiller seg ut.

Spectors miks bar preg av hans måte å tenke [[Wall of Sound]], det vil si et dominerende lydbilde, gjerne med strykere, i motsetning til det mer enkle uttrykket som Beatles hadde valgt i innspillingen av låtene i januar 1969. Dette, pluss det ujevne materialet, gjorde at ''Let It Be'' til dels fikk negativ kritikk.<ref>[http://www.allmusic.com/album/let-it-be-mw0000192939 Let It Be] - Allmusic.com</ref> Albumet ble gitt ut 8. mai 1970, og filmen, basert på opptakene i januar 1969 inkludert ''The [[Rooftop Concert]]'', kom kort tid etter. Filmen var det siste originalmaterialet av The Beatles. Filmen viser uenigheter og krangling som skildrer at Beatles allerede i 1969, var på vei vekk fra hverandre.

McCartney bekjentgjorde at han forlot The Beatles i forbindelse med at han lanserte sitt første soloalbum, ''[[McCartney (album)|McCartney]],'' en måned før «Let It Be» utkom. Han sirkulerte et ferdigskrevet intervju med seg selv til medier, slik at de visste hva som kom. Han sa ikke at han så bort ifra samarbeid med Beatles, men benektet skrivesamarbeid med Lennon. Media tolket imidlertid dette som at Beatles hadde gått hvert til sitt. Ettersom dette ble gjort før ''Let It Be'', følte de andre medlemmene at dette var unødvendig.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1970/04/10/paul-mccartney-announces-the-beatles-split/ Paul McCartney announces The Beatles’ split] - The Beatles Bible, hentet 9. juli 2015</ref> McCartney, som ikke jobbet med Allan Klein og ikke var særlig begeistret for tanken på at Phil Spector skulle mikse albumet, hadde ikke noe forhold til utgivelsesdatoen, som var en avgjørelse tatt av Klein. Da Ringo prøvde å forhandle med McCartney om dette, ble han kastet ut.<ref>Lewisohn, side 340</ref>