Redigerer Thailand (avsnitt)

== Samfunn ==
=== Kalendre og helligdager ===
{{Se også|Den thailandske solkalender}}
Thailand bruker den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]], men har en [[buddhisme|buddhistisk]] tidsregning &ndash; [[Thai solkalender|den thailandske solkalenderen]] &ndash; som ligger 543 år foran den vestlige. (År 2000 var år 2543 i denne kalenderen, år 2015 tilsvarer 2558.)

Kongens og dronningens fødselsdager, som er henholdsvis 5. desember og 12. august, feires ved at banker og offentlige kontorer stenges, i tillegg til ymse festiviteter ved kongelige residenser. Kongens fødselsdag er også nasjonal [[farsdag]] og kan anses som nasjonaldag, og dronningens fødselsdag regnes som nasjonal [[morsdag]]. Banker og offentlige kontorer stenges også for markering [[1. nyttårsdag]] (''Wan Khuen Pee Mai'', วันขึ้นปีใหม่); Chakri-dagen (''Wan Chakri'', วันจักรี), avholdt 6. april til minne om [[Rama I]], [[Chakridynastiet]]s stifter; [[Songkran|Det thailandske nyåret]] (''Songkran'', วันสงกรานต์), feiret 13.&ndash;15. april; [[Arbeidernes internasjonale kampdag]] (''Wan Raeng Ngan'', วันแรงงาน) den [[1. mai]] (kun banker og noen kontorer holder stengt, ikke alle); kroningsdagen (''Wan Chatr Mongkol'', วันฉัตรมงคล) den [[5. mai]]; Chulalongkorn-dagen (''Wan Piyamaharat'', วันปิยมหาราช) til minne om [[Rama V]] den 23. oktober; grunnlovsdagen (''Wan Rattathammanoon'', วันรัฐธรรมนูญ) den 10. desember; og nyttårsaften (''Wan Sin Pee'' วันสิ้นปี) den 31. desember.

I tillegg markeres en rekke [[Buddhistisk helligdag|buddhistiske helligdager]], hvorav en del er bevegelige.

=== Utdannelse ===
[[Fil:Student in Ban Khung Taphao School 1.JPG|thumb|Elever ved barneskole i [[Ban Khung Taphao]].]]
Frem til et stykke inn på 1900-tallet var utdanningssystemet knyttet til munkevesenet, men siden 1921 har det vært allmenn skoleplikt. Myndighetene har prioritert utdannelse høyt de siste tiårene, og nesten alle barn over seks år går på skole. 4,30 % av statsbudsjettet brukes på utdanning.<ref name="globalis-statistikk">

{{Kilde www
 |url       = http://www.globalis.no/Land/Thailand/(show)/indicators
 |tittel    = Thailand
 |utgiver   = Globalis, FN-sambandet
 |dato      = 2003
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20080504082702/http://www.globalis.no/Land/Thailand/(show)/indicators
 |arkivdato = 2008-05-04
}}

</ref>[[Analfabet]]ismen er blant de laveste i Asia, med 4,0 % pr. 2003<ref name="globalis-statistikk" />. Det er grunnskoler i alle kommuner, men på landet er det fortsatt vanlig at skolen blir forsømt fordi barnet skal hjelpe til hjemme.

Alle barn skal gå på skole i ni år, og undervisningen er gratis (men obligatorisk [[skoleuniform]] betales av elevens familie). Deretter fortsetter ca. halvparten med videregående utdanning, som varer over tre år. En femtedel av disse går igjen videre ved et av de 20 statlige eller de 26 private universitetene og høyskolene i Thailand. Også de private skolene er under statlig kontroll. Landets eldste universitet, [[Chulalongkorn]], ligger i Bangkok og ble grunnlagt i 1917. [[Ramkhamhaeng-universitetet]] ble grunnlagt i 1971.

=== Massemedia ===
{{Utdatert|statistikk|september 2014|1992? serist?}}
Store lesekunnskaper og en streben etter å bevare det nasjonale språket og alfabetet gjør thailand til et av de utviklingslandene hvor det leses mest, målt i antall utgivelser av bøker og aviser. I 1992 ble det utgitt 8&nbsp;000 nye titler på thailandske forlag.

Ifølge konstitusjonen har landet [[ytringsfrihet]], og i forhold til andre land i samme region, har Thailand relativt fri presse. Regjeringen har likevel fortsatt kontroll over en del av mediene, spesielt over kringkastingsmedier. Det er forbudt å kritisere kongefamilien eller religionen, og det er utbredt selvsensur rundt disse emnene og spørsmålene; dette har med landets sikkerhet å gjøre.

Det utgis over 30 uke- og månedsmagasiner, samt 35 dagsaviser, i Thailand, de fleste i Bangkok. De viktigste avisene er det sensasjonspregede avisen ''[[Thai Rath]]'' (800&nbsp;000 eks.), den militærstøttede ''[[Daily News]]'' (650&nbsp;000) og den mer seriøse dagsavisen ''[[Siam Rath]]'' (120&nbsp;000). Samtlige utgis på [[thai]]. Blant avisene som trykkes på kinesisk er ''[[Sing Sian Yit Pao Daily News]]'' (90&nbsp;000) den førende, mens ''[[Bangkok Post]]'' (55&nbsp;000) og ''[[The Nation]]'' er de største engelskspråklige avisene. De engelskspråklige avisene blir nøye bevoktet av makthaverne, og anses for å være meningsdannende.

Thailand var det første land i [[Sørøst-Asia]] som begynte å sende fjernsyn, i 1955. I dag har landet ni kanaler, både statlige og private. Noen kontrolleres av militæret. Den statlige radiostasjonen sendes på tre kanaler i Thailand, men har også utsendelser i utlandet på flere språk. Radiostasjonen ''[[Voice of Free Asia]]'' er underlagt Thailands utenriksdepartement, og sender sine sendinger på thai og fire andre språk. Både tv og radio er reklamefinansiert.