Redigerer Sverige (avsnitt)

==== Bakgrunn og vesentlige endringer ====
Regjeringsformen av 1809 var en vesentlig omlegging av statlige myndigheter i Sverige og skjedde gjennom en palassrevolusjon mot [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]]. 1809-forfatningen la [[Charles Montesquieu|Montesquieus]] [[Maktfordelingsprinsippet|maktfordeling]] til grunn og fastsetter statsmaktene som utøvende, lovgivende og dømmende. Statsrådene ble i 1809 gjort ansvarlige overfor parlamentet.<ref name=":10">{{Kilde artikkel|tittel=Sweden: From Great Power to Welfare State|publikasjon=Journal of Economic Issues|url=https://www.jstor.org/stable/4224039|dato=1970|fornavn=Hans|etternavn=Brems|serie=|bind=4|hefte=2/3|sider=1–16|issn=0021-3624|besøksdato=2024-05-07}}</ref><ref name=":8" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gustav IV Adolf og Norge|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|dato=2012-07-04|fornavn=Morten Nordhagen|etternavn=Ottosen|serie=2|språk=no|bind=91|sider=221–250|issn=0018-263X|besøksdato=2024-05-07}}</ref> Den svenske grunnloven av 1809 var den eldste i Europa til den ble skiftet ut i 1974 og deretter er [[Norges Grunnlov|Norges grunnlov]] den eldste.<ref name=":11" /> Riksdagen var til 1865 en ''ståndsriksdag'' der fire samfunnsklasser, eller [[Stenderforsamling|''stender'']], var representert: adel, presteskap, borgerskap og bønder. I 1866 ble ''tvåkammarriksdagen'' innført til erstatning for den standsbaserte.<ref name=":125">{{Kilde artikkel|tittel=State Building in Scandinavia|publikasjon=Comparative Politics|doi=10.2307/422268|url=https://www.jstor.org/stable/422268|dato=1994|fornavn=Tim|etternavn=Knudsen|etternavn2=Rothstein|fornavn2=Bo|serie=2|bind=26|sider=203–220|issn=0010-4159|besøksdato=2024-05-09}}</ref>

[[Den svensk-norske union|Unionen med Norge]] fra 1814 førte ikke til endringer i Sveriges regjeringsform fordi det var en [[personalunion]] som bare berørte kongen som etter svensk lov hadde rett til å være konge av et annet land.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Den svensk-norske unionen 1814–1905|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-060|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-07-22|besøksdato=2024-05-07|isbn=978-82-15-02258-1|side=457–482|doi=10.18261/9788215054179-2021-060|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|redaktørfornavn=Ola|redaktøretternavn=Mestad}}</ref> 

[[Parlamentarisme|Parlamentarismen]] ble gjenintrodusert i 1917<ref name=":0" /><ref name=":6" /> da kong [[Gustav V av Sverige]], etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger [[Gustav VI Adolf av Sverige]] inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt.<ref name=":0" /> 

Monarkiet ble i 1974 bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Tidligere var kongen øverstkommanderende for de væpnede styrker, leder for utenrikspolitikken og deltok i lovgivningen.<ref name=":0" /> Fra og med 1975 gjør regjeringen sine vedtak uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig.<ref name=":6" /> På 1970-tallet innførte man regler for regjeringsdannelse under ledelse av ''[[Riksdagens talman (Sverige)|talmannen]]'' i Riksdagen.<ref name=":6" />

I 1907 ble stemmeretten utvidet til alle menn og i 1917 til kvinner.<ref name=":125" /> I 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført, stemmerett for kvinner i 1921.<ref name=":6" />