Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

=== Grunnleggelsen av Sulitjelma-samfunnet ===
[[File:Sulitjalma railwayline during construction.jpg|thumb|Skinnelegging ved Reinhaugen. I bakgrunnen noe av den eldste bebyggelsen i Sulitjelma. Her kan en bokstavelig talt si at den nye tid kommer rullende over gårdstunet.{{Byline|Nordlandsmuseet}}]]

Sulitjelma med Langvassdalen ble på rundt 25 år forvandlet fra å være en stille ødemark med noen få fjellgårder til å bli et moderne samfunn. Ved utgangen av 1800-tallet var det post- og telegrafkontor, telefonstasjon, kirke, skoler, sykehus, apotek,<ref name="VE12" /> vannverk, sagbruk og sentraloppvarming.<ref>[[#BFF|Svein Fygle m.fl.: ''Nordlands nærlingsliv'' side 53.]]</ref>  Det bodde bare noen få personer på nyrydningsbrukene i Sulitjelma før gruvedriften startet. 13 år etter oppstarten, altså i 1901, hadde Bolaget over 1000 ansatte. Bare ni år senere bodde det nesten 3000 mennesker i Sulitjelma.<ref name="KLO" />

Rundt 1900 var gruveselskapet blitt Norges nest største industribedrift, bare Borregård i Sarpsborg var større.<ref name="historie" /> I 1913 var det cirka 1750 ansatt i Bolaget, det var da landets største bergverk målt i antall sysselsatte og landets største produsent av både kobber og svovelkis.<ref name="KLO" />

Det store folketallet i Sulitjelma var hovedårsaken til at Fauske-området i 1905 ble skilt ut fra [[Skjerstad kommune]] og opprettet som [[Fauske kommune]].<ref name="KLO" />

Da gruvevirksomheten begynte fantes det bare én lege for hele Skjerstad kommune, som Sulitjelma var en del av. De første årene hadde denne legen kontortid i Sulitjelma én dag i uken. Dersom det inntraff ulykker eller akutt sykdom på andre ukedager måtte legen skysses opp. Å få legen opp til Sulitjelma tok dermed lang tid. Derfor ble det tidlig ansatt en sykesøster som kunne gi førstehjelp. Egen brukslege ble ansatt i mars 1893, og fra 1893 var det også jordmor ved verket. I 1894 ble det oppført et eget sykehus. I løpet av få år hadde det nye sykehuset fått røntgenavdeling, lysbad, operasjonssal, laboratorium, epidemiavdeling og store sykesaler med tilsammen 19 sengeposter. I 1916 hadde Sulitjelma fått en underlege i tillegg til brukslegen.<ref name="VE12" />

Opprinnelig var det kun omgangsskole på stedet, kalt Langvannet skolekrets. Omtrent ved den tiden gruvedriften startet var det 35 skolebarn på stedet. I 1900 ble det oppført en egen skolebygning for de 76 barna som da var i skolepliktig alder. Elevtallet vokste raskt, og nye skolebygninger ble oppført ved de forskjellige  gruvestedene. Sagmoen og Jakobsbakken fikk skole i 1909, Sandnes i 1912, samt Furuhaugen og Helarmo rundt 1913.<ref>[[#VE|Viktor Evjen: ''Opprøret på Langvannsisen'' side 33-34.]]</ref>

{{Sitat|Forbannelse øver over dette sted. Her komma folk i tusentalls og hus i hundretalls. Fjæll skola de bryta, skog skola de hærja, vatten skola de tvinga. Men når sola gyllart i kirkespir, skal stormen øda mennerskans verk.|''Ukjent same fra Sulitjelma''|right}}

I Sulitjelmas historie inngår det en legende som i sin tid var velkjent i lokalsamfunnet. Legenden går ut på at det en gang i riktig gamle dager var en same som ble tvunget til å forlate Langvassdalen; sannsynligvis etter at slekten hans hadde holdt til der i flere generasjoner. Samen stoppet opp i høyfjellet da han hørte mineskudd nede fra dalen, og erklærte at den dagen det ble satt spir på kirken skulle Sulitjelma forgå. Noen varianter av legenden kaller utsagnet en spådom, andre hevder at det var en forbannelse. Da kirken i Sulitjelma ble innviet i 1899 ble den bygget uten spir, og noe spir har heller ikke blitt tilføyd kirkebygget senere.<ref name="VE12" />