Redigerer Studentersamfundet i Trondhjem (avsnitt)

=== 1945–1948 ===
[[Fil:Raising of the national flag on May 17th 1945.jpg|thumb|upright|left|Flaggheising på toppen av Samfundsbygningen 17. mai 1945. Studentene hever studentluene mot flagget, utlånt fra stadsingeniøren.{{sfn|Rønneberg|1960|s=266}} {{byline|Hilfling-Rasmussen}}]][[Fil:F-II-Digital-5231.tif|thumb|upright|H.K.H. Kronprins Olav på talerstolen i Storsalen 9. juni 1945. {{byline|Hilfling-Rasmussen}}]]

{{utdypende|Frigjøringsdagen (Norge)}}
8. mai 1945 ble det kjent at det tyske [[Wehrmacht]] hadde kapitulert. Studentene gjenerobret Samfundet, og hadde dugnad for å få ryddet opp.{{sfn|Rønneberg|1960|s=266–267}} Fredssemesteret ble kort. Det varte bare fra 17. mai til 7. juni 1945, men i løpet av denne tiden rakk styret å avholde 19 styremøter.{{sfn|Rønneberg|1960|s=279}} Som det står i sitatet nedenfor: «Nå hadde man så mye å ta igjen».

Allerede dagen etter kapitulasjonen fikk to studenter, Holm og Knudtzon, med seg professor [[Ole Peder Arvesen]] og gikk inn den ramponerte hovedinngangen til Samfundsbygningen. Det befant seg fortsatt NS-studenter i huset, men, overrasket av de tre nyankomne, undertegnet de straks et dokument om øyeblikkelig overgivelse av Samfundet, leverte fra seg nøklene og de av Samfundets papirer som fortsatt befant seg i bygningen.{{sfn|Rønneberg|1960|s=165}} 

17. mai ble det holdt et improvisert festmøte, og 26. mai ble det avholdt et bortimot ordinært møte der foredragsholder, høyesterettsdommer [[Erik Solem]], snakket om «Kampen for retten».

9. juni var det stor fest i Storsalen. [[Olav V|Kronprins Olav]] var til stede og talte. Han var iført generalsuniform og én orden, storridderkorset fra De Sorte Faars Ridderskab.{{sfn|Rønneberg|1960|s=275–276}}{{Efn|Kronprinsens tale var improvisert og ble holdt uten manus, men den er gjengitt i sin helhet etter NRKs lydopptak og med HKHs tillatelse i boken ''Frihet og rett''{{sfn|Rønneberg|1945|s=85–89}}}}

Allerede høsten 1945 kom UKA i gang igjen. Arrangementet het «Go-a-head» og ble både en stor publikumssuksess og økonomisk suksess.

{{Sitat|Etter at den store fredsrusen hadde lagt seg, skulle Samfundet oppleve noen korte hektiske år hvor aktiviteten blomstret og Storsalen virkelig fungerte som det akademiske debattforum Kronprinsen hadde hyllet under sin tale våren 1945. All foreningsvirksomhet fikk et kraftig oppsving i åra etter krigen. De ulike gjengene i Huset vokste. Den kunstneriske aktiviteten økte. Og Styret kunne invitere de foredragsholderne de ønsket uten å måtte tenke på om de ville trekke folke eller ei. Det gjorde de uansett. Det var en selvfølge for byens studenter og akademikere å gå i Samfundet på lørdagskveldene. Mye av grunnen til dette ligger selvsagt i krigsåra hvor denne formen for møtevirksomhet var utenkelig. Nå hadde man så mye å ta igjen.|Lind & Strøm{{sfn|Lind|1986|s=51}}}}