Redigerer Stavkirke (avsnitt)

====Tidlige trekirker i Skandinavia====
De første kirkene i Skandinavia ble reist i treverk. I byene og i Sør-Sverige og Danmark ble trekirkene erstattet av steinkirker fra slutten av 1000-tallet<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 145-146.</ref> og utover 1200-tallet. I Norge ble de fleste middelalderkirkene oppført i tre i strid med kirkens tradisjon og ønske, noe som trolig skyldtes at trebygg var langt mindre ressurskrevende og at det var knapphet på håndverkere med kunnskap om steinbygging.<ref name="Christie1981" /> Den siste nye trekirke i Danmark ble reist i [[Vejle]] i 1310.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 160.</ref> I Sverige ble lafting tatt i bruk i kirkebygg tidligere, som i [[Södra Råda gamle kirke]] fra 1300-tallet. I likhet med andre svenske laftekirker fra middelalderen ligner den en steinkirke. Tømmerkirken på [[Skatval]] i Trøndelag ble beskrevet av Gerhard Schønning og ble trolig reist etter svensk forbilde en gang etter 1250. Utover i middelalderen ble lafteteknikken dominerende til de fleste formål. Stavkonstruksjon var teknisk mer krevende, og Håkon Christie stiller derfor spørsmål hvorfor stavkonstruksjon likevel ble foretrukket. Han antar at stavkirken ble foretrukket fordi den representerte tradisjon og kontinuitet fra misjonstiden.<ref name="Christie1981" /> 

I profane bygninger tok lafteverk over i byene i Norge og Sverige fra omkring år 1000, og bare enkle uthus ble oppført i stavverk. Ifølge Hauglid ble derfor stavkonstruksjonen videreutviklet hovedsakelig innenfor kirkebyggingen. Det er tvil om det har vært et utviklingstrinn mellom de første kirkene med jordgravde stolper og de fullt utviklede stavkirkene, slik det er kjent på [[Urnes stavkirke|Urnes]] tidlig på 1100-tallet. Hauglid mente at de norske stavkirkene var høydepunktet i en gammel europeisk trebyggingskunst.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 142-144.</ref> Gunnar Bugge mente at beslektede funn fra andre steder i Europa nærmest virker som «forstudier til den norske stavkirken», som kom sent nok til å ha vært en «utkrystallisering».<ref>[[#refBugge|Bugge (1981)]] s. 12</ref> Ifølge Anker anser mange forskere ikke lenger stavkirkene som et særegent og relativt kortvarig norsk eller skandinavisk fenomen, men som resultat av en lengre utvikling over en større del av Europa.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 200</ref>

På slutten av 900-tallet sørget [[Harald Blåtann]] for å reise den første kirken i [[Roskilde domkirke|Roskilde]] - den var tre, men detaljene er lite kjent. I [[Lund]] ble også de første kirkene bygget i tre. Hauglid ser på grunnlag av arkeologiske spor for seg at den første bispekirken i Lund, «St. Drotten», var som en basilika med hevet midtrom båret av store jordgravde stolper.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 166-168.</ref> Trekirken i [[Odense]] skal ha stått til reformasjonen. Det er funnet arkeologiske spor etter kirker med jordgravde stolper under eksisterende steinkirker i Danmark. Blant annet hadde kirken i [[Brørup]] jordgravde stolper og trolig stående planker på en svill mellom stolpene.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 145-146.</ref> 

I [[Hørning kirke (Skanderborg kommune)|Hørning kirke]] på Jylland er det funnet en plankebit med dekor i Urnes-stil. Plankebiten har not på undersiden trolig for stavplanker og antas å ha vært del av en stavlegje fra kirkens langvegg. Utgravinger under steinkirken i Hørning avdekket rester av en tidligere trekirke med jordgravde stolper satt rett over en gravhaug fra omkring år 1000. Det er uklart om det kan ha vært en fullt utviklet stavkirke i Hørning.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 157-158.</ref>