Redigerer Statsbudsjettet (avsnitt)

==Påvirkning av budsjettet==
[[Fil:Folkets Hus Oslo 2007.jpg|thumb|[[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] er en av mange aktører som søker å påvirke budsjettet{{byline|Foto: Kjetil Ree|18. juni 2007}}]]
Det er mange krefter i samfunnet som driver politisk [[lobbyisme|påvirkning]] av budsjettprosessen, for å oppnå ulike resultater.<ref>[http://www.stortinget.no/om_stortinget/arbeidet/lobbyisme.html Stortinget om lobbyisme og påvirkning]</ref> Mange pressgrupper er også viktige for Regjering å ta hensyn til, ikke minst de største organisasjonene i arbeidslivet, kultur- og idrettsliv. For å formalisere denne påvirkningen og gjøre den mer gjennomsiktig, har Stortinget innført budsjetthøringer hvor den enkelte stortingskomité tar i mot organisasjoner og bedrifter til å framlegge sine krav eller synspunkter på komiteens del av budsjettet. 

Finanskomiteen tar i mot de viktigste organisasjonene til høring om skatte- og avgiftspolitikken og de overordnede prioriteringene.<ref>{{Kilde www |url=http://epos.stortinget.no/HoeringsListe.aspx?komite=FINANS |tittel=Finanskomiteens høringer |besøksdato=2008-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071121221829/http://epos.stortinget.no/HoeringsListe.aspx?komite=FINANS |arkivdato=2007-11-21 |url-status=død }}</ref> Disse høringene finner sted i [[oktober]]-[[november]], når komiteene har fått regjeringens budsjettforslag til behandling.

Men når budsjettforslaget framlegges i Stortinget er rammene og retningen allerede lagt. Derfor påvirker stadig flere budsjettprosessen i Regjeringen, ikke minst på to tidspunkter: I [[Mars (måned)|mars]], når fagstatsrådene har fullt fokus på den første budsjettkonferansen, og i [[juli]]-[[august]] når statsrådene forbereder den siste, avgjørende argumentasjonen for forbedringer på sitt budsjettområde. Det hender ikke sjelden at også statsrådene selv forsøker å påvirke budsjettet via media eller via pressgrupper som støtter vedkommendes ønsker. Mange lobbyister møter også stortingsrepresentantene utenom budsjetthøringene, for eksempel om våren og sommeren når representantene har bedre tid.

===Politisk bruk av budsjettet===
Statsbudsjettet er det viktigste instrument for å presentere Regjeringens samlede politikk. Budsjettet innledes med avsnitt som beskriver Regjeringens generelle økonomiske politikk, og de viktigste satsingsområdene og endringene fra tidligere presiseres. Den såkalte ''profilen'' i budsjettet er en betegnelse på summen av endringer som er gjort – for eksempel at det er satset langt mer på skole, forsvar, e.l. Slik viser Regjeringen sin retning og tydeliggjør hva slags valg den gjør mellom gode formål. 

Regjeringen kan også bruke budsjettprosessen og eneretten til å forberede statsbudsjettet til sin fordel, hovedsakelig på fire måter:
* '''Valgsykluser''' innebærer at budsjettet gjøres betydelig mer ekspansivt i valgår og at dette kommuniseres tydelig for å lokke velgere. Dette er vanlig i en rekke land. En variant av dette har vært å intensivere arbeidsmarkedstiltak og jobbskapende tiltak i sommermånedene, hvor det normalt er høyere registrert arbeidsløshet enn ellers.
* '''Manipulasjon''' av budsjettet kan innebære at Regjeringen påvirker embetsverket til å gjøre visse typer beregninger og sammenstilligner som stiller politikken i et bedre lys, for eksempel ved å sammenlikne utviklingen over tid med et tidsperspektiv som gir en gunstigst mulig framstilling.
* '''Lekkasjer''' er svært vanlig i valgår, og kan brukes til å gjøre «godsaker» kjent før valget. Siden norske stortingsvalg er i september og budsjettforslaget offentliggjøres i oktober, er styrte lekkasjer fra statsrådene svært vanlig i valgår.
*'''Tekstomtalen''' i budsjettkapitlet for hver virksomhet beskriver resultater og mål for virksomheten, og Regjeringen kan knytte kommentarer og styringssignaler om å bruke bevilgningene på en måte som er politisk gunstig. Dette kan utdypes i ''tildelingsbrevene'' som hver virksomhet får tilsendt etter nyttår.

Med unntak av ''manipulasjon'' er det vanlig å bruke budsjettinnflytelsen på disse måtene, og det regnes ikke lenger som særlig umoralsk eller klanderverdig.