Redigerer Slaget om Stalingrad (avsnitt)

=== Tyske soldater i sovjetisk fangenskap ===

Selv om Den røde armé ikke hadde utstedt direktiver om å skyte fanger, slik Wehrmacht hadde gjort, var det ikke uvanlig at fanger ble skutt, særlig soldater fra [[Schutzstaffel]] (SS). Sovjetiske soldater tok også ofte selv hevn på tyske soldater etterhvert som Wehrmachts fremferd i de okkuperte områdene ble kjent.<ref>Beevor 2002, s. 67–68</ref>

De tyske fangene ble stort sett behandlet svært dårlig. De fleste døde av kombinasjonen dødelig forflytning (tvangsmarsjer, eller lange reiser med tog, stuet sammen i godsvogner) tungt arbeid, lite mat og sykdom. Et ukjent antall tyske fanger ble skutt ved kapitulasjonen, eller kort etter, som hevn for døde slektninger eller kamerater. Nær halvparten av de 91&nbsp;000 mann som ble tatt til fange, var døde når våren kom, altså over 40 tusen mann i løpet av et par måneder. Blant de overlevende tyske og rumenske fangene var det mange som henfalt til [[kannibalisme]] (spise sine døde medsoldater), selv om dette var strengt forbudt og ble straffet med henrettelse.<ref name="Beevor2002_370-375">Beevor 2002, s. 370–375, 377, 381–382</ref>

Sjansene for å overleve fangenskapet i Sovjetunionen var avhengig av rang. Av soldater og underordnet befal døde rundt 95 %, blant lavere offiserer 55 %, mens bare 5 % av offiserer med høyere rang døde.<ref name="Beevor2002_370-375"/>