Redigerer
Skottland i 1513-1707
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Det kongelige hoff=== [[Fil:Holyrood Palace prior to the fire.jpg|thumb|Holyrood Palace før brannen i 1650.]] Det kongelige hoffet i Skottland besto av ledende adelsmenn, embetsmenn, ambassadører og supplikanter, som omga kongen eller dronningen. I sentrum sto monarken og medlemmene av Det geheime kammeret, kongens private leilighet. [[Kammerherre]]ne var normalt ledende adelsmenn eller personer med slektskapsforbindelser med de ledende adelsfamilier. De hade direkte tillgang til monarken og hadde derfor muligheten til å utøve innflytelse over ham, og var vanligvis bosatte ved hoffet. Selv om de stadig ble alt mer blivende i [[Holyrood Palace]] i [[Edinburgh]], var monarken og hoffet ofte omreisende og tilbrakte tid på et av de andre kongelige slott i provinsen eller fullførte kongebesøk i riket for at sørge for at kongemakten, loven og en effektiv skatteoppkreving ble opprettholdt.<ref>Goodacre, J. (2004). ''The Government of Scotland, 1560–1625.'' Oxford University Press, s. 88-89, 141.</ref> På femtenhundretallet var hoffet sentral i beskyttelsen og spredningen av renessansens verk og idéer. Det var også sentralt i iscenesettelsen av påkostete opptog som skildret monarkiets politiske og religiøse rolle. Disse opptog ble ofte bundet opp med ideer om [[ridderskap]], som i denne perioden utviklet seg fra en praktisk militær [[etos]] til en mer dekorativ uttrykk for heder og ære. [[Turnering]]er ga ett fokus for opptogene og ble også forfulgt entusiastisk av Jakob V, stolt av sitt medlemskap i utenlandske ridderordre. Under sin korte regjeringstid fullførte Dronning Maria mange av de ekstravagante opptog som hun hadde vokst opp med i det franske hoff, som baller, masker og feiringer, utformet for å fremheve monarkiets gjenoppblomstring og for å og legge til rette for nasjonal samhold. Under Jakob VI var hoffet et senter for kultur og danning og kongen dyrket bildet av en filosofkonge og fremkalte modellene til [[Kong David]], [[Kong Salomo]] og [[Konstantin den store]].<ref>Thomas 2012 ''op.cit.'', s. 192-193,200.</ref> Etter at Jakob VI arvet den engelske tronen i 1603, opphørte det skotske hoffet i praksis å eksistere og avsluttet dermed sin rolle som et senter for kunstnerisk beskyttelse, politiske opptog og elendige intriger.<ref>Mitchison 1983 ''op.cit.'', s. 12.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon