Redigerer Skogbrann (avsnitt)

=== Skogbrannovervåkning ===
I Norge organiseres skogbrannovervåkningen i et samarbeide mellom [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap]], Beredskapsavdelingen hos fylkesmannen, Brannvesenets 110 sentraler og [[NAKs Flytjeneste]].

Tidligere var det vanlig med faste brannvakter i egne vakttårn ute i terrenget.<ref name="DM">[https://digitaltmuseum.no/011052994998/brannvakttarn Brannvakttårn]; Norsk Skogmuseum; Digitalt museum.</ref> I Nord-Europa er det i dag bare ett bemannet brannvakttårn igjen, på [[Linnekleppen]] i [[Indre Østfold (distrikt)|Indre Østfold]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kristoffer er ny brannvakt på Linnekleppen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ostfold/kristoffer-_27_-slo-101-sokere-1.11631428|besøksdato=2017-06-20|dato=2014-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Linnekleppen branntårn|publikasjon=Brannmannen|url=http://www.brannmannen.no/arkiv/2010.aspx?PID=42&M=NewsV2&Action=1&NewsId=1687|forfattere=Håvard Bakken|opprinnelsesår=2010|bind=5-2010|hefte=Nr 5 - 2010}}{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.linnekleppen.no/skogbrannovervaakningen.html|tittel=Skogbrannovervåkingen fra Linnekleppen.|besøksdato=2017-06-20|kommentar=Branntårnets egen hjemmeside|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160907030256/http://www.linnekleppen.no/skogbrannovervaakningen.html|arkivdato=2016-09-07}}</ref> En kopi av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Rømskog ble reist på Norsk Skogmuseum i 2006–2007.<ref name="DM"/>

[[Røyk]] fra [[bål]] og små skogbranner kan ses på mange mils avstand fra [[småfly]] i klart og stille vær. [[Cessna 172]] er flytypen som er mest brukt i skogbrannovervåkningen i Norge. Under ene vingen står det «BRANNVAKT» med store bokstaver, noe som kan være svært forebyggende for potensielle brannstiftere.<ref name="svs"/>

Skogbrannovervåkningen har to forskjellige typer utrykninger for flyklubbene. Når det er tørt, flys en fastsatt rute, gjerne i stor høyde, for å se etter røyk. Dersom det er ekstremt tørt, kan det være aktuelt å fly ruten flere ganger daglig. Disse rutene er planlagt i samarbeid mellom brannvesen og fylkets beredskapsavdeling. Det kan ta 3–4 timer å fly hele ruta. Den er lagt inn i datasystemet som benyttes av [[flygeleder]]en for lufttrafikkledelsen for det aktuelle området og betegnes med en bokstav, for eksempel «Brannvaktrute Delta» for D for Oppland fylke.

Ved observasjon av røyk eller ild lokaliseres brannstedet med [[kartreferanse]], og melding gis til Brannvesenets 110-sentral. Det er viktig å beskrive beste adkomstvei til området og rettlede [[brannbil]]ene riktig vei. Mulige [[vannkilde]]r sees lett fra lufta og blir beskrevet for brannfolk på bakken.

Den andre typen utrykning er når det er observert røyk på avstand som er meldt til brannvesenet. Da blir småfly sendt opp for å lokalisere og assistere som beskrevet ovenfor. Dersom brannvesenet rykker ut på grunnlag av bakkeobservasjoner, har det skjedd at de har havnet langt unna brannen og har brukt lang tid på å komme seg til riktig sted.