Redigerer Shetland (avsnitt)

== Historie ==
:''Se utdypende artikkel [[Shetlands historie]]

Shetland har vært bebodd siden 3000 f.Kr. Befolkningen levde av kveg- og landbruk, og anla [[Megalittisk monument|megalittiske monumenter]]. Omkring år 297 e.Kr. beretter romerske skrifter om det keltiske folkeslaget [[piktere|pikterne]], som på 800-tallet ble fortrengt av vikingene.

På slutten av 800-årene endret [[viking]]ene fokus fra plyndring til kolonisering. Endringen skyldtes at Norge begynte å bli overbefolket etter datidens målestokk og tilgangen til ledige naturressurser og dyrkbar jord avtok. [[Vikingskip|Skipene deres]] fraktet nå i tillegg nybyggere og nødvendig utstyr for å starte på nytt et annet sted. Vikingene dro til [[Orknøyene]], Hjaltland, [[Island]] og [[Grønland]], og senere også til [[Vinland]]. Hjaltland (Shetland) ble kolonisert av norske vikinger på slutten av 800-tallet og kolonistene etablerte seg der med egne lover og språk. Språket utviklet seg til det vestnordiske språket [[norn]], et språk som døde ut først på [[19. århundre|1800-tallet]]. 

Etter at [[Harald Hårfagre]] hadde samlet Norge til ett rike, flyktet mange av hans motstandere, og noen av dem slo seg ned på Orknøyene og Hjaltland. Herfra drev de plyndringstokter mot Skottland og Norge. Dette resulterte i at Harald Hårfagre samlet en stor flåte, og rundt år [[875]] ankom hans flåte det som i dag er det lille tettstedet [[Haroldswick]] på øya [[Unst]], og annekterte både Orknøyene og Hjaltland. 

[[Fil:HakonTheOldAndSkule-Flateyjarbok.jpg|thumb|Etter å ha forsvart Hebridene, dør Håkon IV Håkonsson i Kirkwall samme år. <br /><small>Bilde fra [[Flateyjarbók]]</small>]] 
=== Strid med Norge ===
I [[1194]] da kong [[Sverre Sigurdsson]] var konge i Norge og [[Harald Maddadsson]] var jarl over Orknøyene og Shetland, samlet lendmannen Hallkjell Jonsson og jarlens svoger Olav en hærstyrke som ble kalt for [[øyskjeggene]] (''eyjarskeggjar'') på Orknøyene og seilte mot Norge. Opprøret ble slått ned, og Sverre tok jarldømmet over Shetland fra Harald jarl og la det direkte under den norske tronen. Jarldømmets makt var betydelig svekket, og det ble dermed trukket nærmere under skotsk innflytelse. Skottland lå knappe 16 km unna Orknøyene og Harald Maddadsson kjempet for å bevare sin uavhengighet.

=== Økt skotsk interesse ===
Da [[Aleksander III av Skottland|Alexander III av Skottland]] fylte 21 år i [[1262]] og ble myndig, erklærte han sine hensikter om å fortsette politikken overfor de vestlige og nordlige øyene som hans far hadde begynt, men som hadde stoppet opp da han døde 13 år tidligere. Han sendte et formelt krav til den mektige norske kongen [[Håkon Håkonsson]]. Håkons død i 1263 forpurret videre norsk ekspansjon i Skottland. 

Kong [[Magnus Lagabøte]] brøt med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong [[Aleksander III av Skottland|Alexander III av Skottland]]. Ved [[Perthtraktaten|freden i Perth]] i [[1266]] oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besettelsene, og avga øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] og Sudreyar ([[Hebridene]]) til Skottland for 4000 mark sterling, og mot en årlig avgift på 100 mark (som skottene snart unnlot å betale). Som motytelser ble det norske herredømmet over Orknøyene og Hjaltland anerkjent av Skottland. Magnus ville ha fred med Skottland for å imøtekomme krav i en ny handelstraktat med England. I 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel.
[[Fil:Christian 1 of Denmark.jpg|thumb|[[Christian I av Danmark og Norge|Kong Christian I]] pantsatte øyene som betaling av medgift.]]

I [[1397]] ble Norge en del av [[Kalmarunionen]]. Etter hvert kom Norge under dansk overherredømme. Kong [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] var i pengenød, og da hans datter Margarethe i [[1468]] ble forlovet med [[Jakob III av Skottland]] trengte han penger til betaling av [[medgift]]. Uten det norske riksråds vitende inngikk han 8. september 1468 en kontrakt med skottekongen om pantsettelse av [[Orknøyene]] for 50 000 rhinske gylden, og 28. mai året etter Shetland for 8000 rhinske gylden.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Albrectsen, Esben | utgivelsesår = 1997 | tittel = Fællesskabet bliver til: 1380-1536 | isbn = 8200227901 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010704011#229 | side = 229 }}</ref> For å være på den sikre siden sørget han for en klausul om innløsningsmuligheter for fremtidige norske konger. Flere konger av [[Danmark-Norge|dobbeltriket]] forsøkte i løpet av 1600- og 1700-tallet forgjeves å innløse øyene, men ble hver gang avvist.

=== Hansatiden ===
Etter vikingenes tilbakegang kom 4 århundrer hvor Shetland solgte sine varer til omverdenen via [[hansaforbundet|hansakjøpmennene]] i Bergen, [[Bremen]], [[Lübeck]] og [[Hamburg]]. Hanseatene hentet ut skip lastet med saltet [[torsk]] og [[lange]] og tilførte øybefolkningen kontanter, [[korn]], [[klær]], [[øl]] og andre varer i bytte. Denne handelen varte frem til [[Acts of Union 1707|unionsavtalen mellom Skottland og England i 1707]] da hansaen ikke lengre fikk tilgang til å drive handel med Shetland. Som en følge av utestengelsen av hanseatene gikk Shetland inn i en økonomisk depresjon, da skottene og de lokale kjøpmennene ikke var like dyktige i saltfiskhandel. For Shetlands uavhengige bønder førte den økonomiske depresjonen til at de kom inn i en negativ spiral. 

=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] ble en norsk marineavdeling med tilnavnet [[Shetlandsgjengen]] etablert av [[Special Operations Executive|SOE]], Norwegian Section høsten [[1940]] med base i [[Scalloway]] på Shetland for operasjoner mot [[Norge]]. På Shetland hadde det etter hvert samlet seg ca. 30 fiskeskøyter som norske flyktninger hadde seilt over. En del av disse skøytene ble nå leid, og norske fiskere ble vervet som frivillig mannskap. Shetlandsgjengen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet [[Kompani Linge|Linge-karer]], [[etterretning]]sfolk, [[flyktning]]er, instruktører for motstandsbevegelsen og militære forsyninger. I alt gjorde Shetlandsgjengen over 200 turer, hvor den mest kjente personen [[Leif Larsen]] (Shetlands-Larsen) var skipper for 52 av turene.<ref>[http://www.kulturnett.no/hordaland/kulturminner/kulturminne.jsp?id=T8461534&lang=no_NO Kulturnett Hordalands side om Shetlands-Larsen]   {{Wayback|url=http://www.kulturnett.no/hordaland/kulturminner/kulturminne.jsp?id=T8461534&lang=no_NO |date=20110629071950 }}</ref>

=== Shetland i dag ===
I samme tidsperiode som det ble funnet olje og gass på norsk sokkel, fant man også dette utenfor Shetland. Østshetlandsbassenget er et av Europas største oljefelter, og oljen som utvinnes her sendes til oljeterminalen i [[Sullom Voe]] (norrønt: ''Solheimavagr''). Sullom Voe-terminalen åpnet i 1978 og er Storbritannias største oljeeksporthavn med et volum på 25 millioner tonn årlig.