Redigerer Schizofreni (avsnitt)

==Prognose==
===Sykdomskurs===
[[File:John f nash 20061102 3.jpg|thumb|right|John Nash, en amerikansk matematiker, begynte å vise tegn på paranoid schizofreni i løpet av studietiden. Til tross for å ha sluttet å ta sine foreskrevne medisiner, fortsatte Nash sine studier og ble tildelt nobelprisen i 1994. Hans liv ble portrettert i filmen A Beautiful Mind fra 2001.]] 
The International Study of Schizophrenia (ISoS) var en langsiktig oppfølgingsstudie av 1633 personer diagnostisert med schizofreni rundt om i verden, koordinert av [[Verdens helseorganisasjon]] og publisert i 2001. Av de 75 % som var tilgjengelige for oppfølging, hadde halvparten et gunstig utfall, mens 16 % opplevde en forsinket tilfriskning etter en tidligere uforandret utvikling. Som oftest kunne det langsiktige utfallet leses ut av sykdomsutviklingen fra de to første årene. Tidlig sosial intervensjon var også assosiert med bedre prognose.

Konklusjonene i studien har vært ansett som viktige for å fjerne den utbredte troen på at tilstanden alltid er kronisk, en oppfatning som kan finnes både hos pasienter og helsepersonell.<ref>
{{Cite journal 
|author=Harrison G, Hopper K, Craig T, ''et al.'' 
|title=Recovery from psychotic illness: a 15- and 25-year international follow-up study 
|journal=British Journal of Psychiatry 
|volume=178 
|pages=506–17 
|year=2001 
|month=Juni 
|pmid=11388966 
|url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11388966 
|accessdate=2008-07-04 
|doi=10.1192/bjp.178.6.506}}</ref> En gjennomgang av omfattende, [[longitudinelle studier]] i Nord-Amerika bemerket denne variasjonen i utfallet ved schizofreni, selv om resultatet gjennomsnittlig var dårligere enn ved andre psykotiske og psykiske lidelser. Et moderat antall pasienter med schizofreni ble bedre og forble friske. Gjennomgangen av studiene reiste spørsmålet om enkelte pasienter trenger vedlikeholdsmedisinering eller ikke.<ref name="Jobe2005">
{{Cite journal 
|author=Jobe TH, Harrow M 
|title=Long-term outcome of patients with schizophrenia: a review 
|journal=Canadian Journal of Psychiatry 
|volume=50 
|issue=14 
|pages=892–900 
|year=2005 
|month=Desember 
|pmid=16494258 
|url=http://ww1.cpa-apc.org/Publications/Archives/CJP/2005/december/cjp-dec-05-Harrow-IR.pdf 
|format=PDF 
|accessdate=2008-07-05 
|url-status=dead 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110725202123/http://ww1.cpa-apc.org/Publications/Archives/CJP/2005/december/cjp-dec-05-Harrow-IR.pdf 
|archivedate=2011-07-25 
}}</ref>

En klinisk studie med strenge tilfriskningskriterier (reduksjon av både positive og negative symptomer og tilstrekkelig sosial og yrkesmessig fungering i sammenhengende to år) fant en tilfriskningsrate på 14 % innenfor de første fem årene.<ref name="fn_43">
{{Cite journal 
|author=Robinson DG, Woerner MG, McMeniman M, Mendelowitz A, Bilder RM 
|title=Symptomatic and functional recovery from a first episode of schizophrenia or schizoaffective disorder 
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=161 
|issue=3 
|pages=473–9 
|year=2004 
|month=Mars 
|pmid=14992973 
|url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=14992973 
|accessdate=2008-07-04 
|doi=10.1176/appi.ajp.161.3.473}}</ref> En 5-års samfunnsstudie fant at 62 % viste generell klinisk og funksjonell forbedring.<ref>{{Cite journal
 |author      = Harvey CA, Jeffreys SE, McNaught AS, Blizard RA, King MB
 |year        = 2007
 |title       = The Camden Schizophrenia Surveys III: Five-Year Outcome of a Sample of Individuals From a Prevalence Survey and the Importance of Social Relationships
 |journal     = International Journal of Social Psychiatry
 |volume      = 53
 |issue       = 4
 |pages       = 340–356
 |url         = http://isp.sagepub.com/cgi/content/abstract/53/4/340
 |accessdate  = 2008-07-04
 |doi         = 10.1177/0020764006074529
 |pmid        = 17703650
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20070921143338/http://isp.sagepub.com/cgi/content/abstract/53/4/340
 |archivedate = 2007-09-21
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-07-04
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20070921143338/http://isp.sagepub.com/cgi/content/abstract/53/4/340
 |arkivdato   = 2007-09-21
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://isp.sagepub.com/cgi/content/abstract/53/4/340 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2007-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070921143338/http://isp.sagepub.com/cgi/content/abstract/53/4/340 |url-status=unfit }}</ref>

Studier fra Verdens helseorganisasjon har registrert at personer med diagnosen schizofreni har langt bedre. langsiktige utfall i utviklingsland (India, Colombia og Nigeria) enn i industrielt utviklede land (USA, Storbritannia, Irland, Danmark, Tsjekkia, Slovakia, Japan, og Russland),<ref name="fn_44">
{{Cite journal 
|author=Hopper K, Wanderling J 
|title=Revisiting the developed versus developing country distinction in course and outcome in schizophrenia: results from ISoS, the WHO collaborative followup project. International Study of Schizophrenia |journal=Schizophrenia Bulletin 
|volume=26 
|issue=4 
|pages=835–46 
|date=1. januar 2000
|pmid=11087016 
|url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11087016 
|accessdate=2008-07-04 }}</ref> til tross for at antipsykotiske medikamenter ikke er allment tilgjengelig i utviklingsland.

===Å definere tilfriskning===
Eksakte definisjoner av remisjon eller tilfriskning ved schizofreni er ikke fullt ut etablert, og frekvensene er derfor ikke alltid sammenlignbare på tvers av studier. En «Arbeidsgruppe for remisjon ved schizofreni» har foreslått standardiserte tilfriskningskriterier som «forbedringer i kjernesymptomer i den grad at gjenværende symptomer er av så lav intensitet at de ikke lenger forstyrrer atferden i særlig grad, og er under terskelen som vanligvis benyttes når innleggelsesdiagnosen schizofreni stilles».<ref>
{{Cite journal 
|author=Andreasen NC, Carpenter WT, Kane JM, Lasser RA, Marder SR, Weinberger DR |title=Remission in schizophrenia: proposed criteria and rationale for consensus 
|journal=The American Journal of Psychiatry 
|volume=162 
|issue=3 
|pages=441–9 
|year=2005 
|month=Mars 
|pmid=15741458 
|doi=10.1176/appi.ajp.162.3.441 
|url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15741458 
|accessdate=2008-07-07}}</ref> Standardiserte tilfriskningskriterier har også blitt foreslått av en rekke ulike forskere. DSM-definisjonene «fullstendig tilbakevending til premorbide funksjonsnivåer» eller «fullstendig tilbakevending til total fungering» har blitt sett på som utilstrekkelige, umulige å måle, uforenlige med variasjoner i hvordan ulike samfunn definerer normal psykososial fungering, og kan bidra til selvoppfyllende pessimisme og stigmatisering.<ref>{{Cite journal
 |author     = Liberman RP, Kopelowicz A
 |year       = 2005
 |month      = Juni
 |title      = Recovery From Schizophrenia: A Concept in Search of Research
 |journal    = Psychiatric Services
 |volume     = 56
 |issue      = 6
 |pages      = 735–742
 |url        = http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/content/full/56/6/735
 |accessdate = 2008-07-07
 |doi        = 10.1176/appi.ps.56.6.735
 |pmid       = 15939952
 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20080704000541/http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/content/full/56/6/735
 |url-status = dead
}} {{Kilde www |url=http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/content/full/56/6/735 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2008-07-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080704000541/http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/content/full/56/6/735 |url-status=unfit }}</ref>

Enkelte profesjonelle innenfor mental helse kan ha svært forskjellige grunnleggende oppfatninger av og forestillinger om tilfriskning enn hva personer med diagnosen selv har.<ref>
{{Cite journal 
|author=Davidson L, Schmutte T, Dinzeo T, Andres-Hyman R 
|title=Remission and recovery in schizophrenia: practitioner and patient perspectives 
|journal=Schizophrenia Bulletin 
|volume=34 
|issue=1 
|pages=5–8 
|year=2008 
|month=Januar 
|pmid=17984297 
|doi=10.1093/schbul/sbm122 |url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17984297 
|accessdate=2008-07-07 
|pmc=2632379}}</ref> Nesten alle forskningskriterier er svært begrensede og mislykkes i å inkludere personenes egne vurderinger og følelser om eget liv. Schizofreni og tilfriskning innebærer ofte et vedvarende tap av selvfølelse, fremmedgjøring fra venner og familie, avbrudd i skolegang og karriere og sosial stigmatisering, «erfaringer som ikke bare kan reverseres eller glemmes».<ref name="Bellack06"/> En stadig mer innflytelsesrik modell definerer tilfriskning fra schizofreni som en prosess, i likhet med å være «i tilfriskning» fra rus- og alkoholproblemer, og framhever tilfriskning som en personlig reise som inkluderer faktorer som håp, valg, egenmakt, sosial inkludering og prestasjoner.<ref name="Bellack06"/>

===Prediktorer===
Flere faktorer er forbundet med en bedre prognose: Å være kvinne, rask (i motsetning til snikende) symptomdebut, høyere alder ved første episode, overveiende positive (i stedet for negative) symptomer, symptomer på stemningslidelser, og god fungering før sykdommen brøt ut.<ref name="Davidson_Glashan_1997">
{{Cite journal 
|author=Davidson L, McGlashan TH 
|title=The varied outcomes of schizophrenia 
|url=https://archive.org/details/sim_canadian-journal-of-psychiatry_1997-02_42_1/page/34
|journal=Canadian Journal of Psychiatry 
|volume=42 
|issue=1 
|pages=34–43 
|year=1997 
|month=Februar 
|pmid=9040921 }}</ref><ref name="Lieberman_et_al_1996">
{{Cite journal 
|author=Lieberman JA, Koreen AR, Chakos M, ''et al.'' 
|title=Factors influencing treatment response and outcome of first-episode schizophrenia: implications for understanding the pathophysiology of schizophrenia 
|journal=Journal of Clinical Psychiatry 
|volume=57 Suppl 9 
|pages=5–9 
|year=1996 
|pmid=8823344}}</ref> Indre ressurser og sterke sider hos den enkelte, for eksempel besluttsomhet eller [[Resiliens|psykologisk motstandsdyktighet]] (resiliens), er også blitt assosiert med bedre prognose.<ref name="Jobe2005"/> Holdningen til og støtten fra mennesker i vedkommendes liv kan ha en betydelig innvirkning; forskning har konsekvent vist at kritiske kommentarer, fiendtlighet og påtrengende eller kontrollerende holdninger, er knyttet til tilbakefall.<ref name="fn_70">
{{Cite journal 
|author=Bebbington P, Kuipers L 
|title=The predictive utility of expressed emotion in schizophrenia: an aggregate analysis 
|url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_1994-08_24_3/page/707
|journal=Psychological Medicine 
|volume=24 
|issue=3 
|pages=707–18 
|year=1994 
|month=August 
|pmid=7991753 
|doi=10.1017/S0033291700027860}}</ref> Forskning på prediktive faktorer er imidlertid for det meste korrelerende, og et klart årsaks- og virkningsforhold er ofte vanskelig å fastslå.

===Dødelighet===
[[Fil:DrugOverdose.jpg|mini|En side av schizofreni er økt selvmordsrate]]
I en studie av over {{formatnum:168000}} svenske statsborgere som gjennomgår psykiatrisk behandling, var schizofreni assosiert med en gjennomsnittlig levealder på rundt 80–85 % av forventet levealder, med befolkningen forøvrig som målestokk. Kvinner med schizofreni hadde litt høyere forventet levealder enn menn med sykdommen. En schizofrenidiagnose viste seg å gi høyere forventet levealder enn diagnoser for [[rusmiddelavhengighet]], [[personlighetsforstyrrelse]]r, [[hjerteinfarkt]] og [[hjerneslag]].<ref name="fn_45">{{Cite journal 
|author=Hannerz H, Borgå P, Borritz M 
|title=Life expectancies for individuals with psychiatric diagnoses 
|url=https://archive.org/details/sim_public-health_2001-09_115_5/page/328
|journal=Public Health 
|volume=115 
|issue=5 
|pages=328–37 
|year=2001 
|month=September 
|pmid=11593442 
|doi=10.1038/sj.ph.1900785 }}</ref> Andre identifiserte faktorer inkluderer røyking,<ref>{{Cite journal 
|author=Evins AE 
|title=Nicotine Dependence in Schizophrenia: Prevalence, Mechanisms, and Implications for Treatment 
|journal=Psychiatric Times 
|volume=25 
|issue=3 
|date=1. mars 2008 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/schizophrenia/article/10168/1147496 
|accessdate=2010-11-26 
|archivedate=2008-12-28 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081228153010/http://www.psychiatrictimes.com/schizophrenia/article/10168/1147496 
}}</ref> dårlig kosthold, lite mosjon og bivirkninger av psykofarmaka.<ref name="Brown_Barraclough_2000"/>

[[Selvmordsrate]]n ved schizofreni er høyere enn gjennomsnittet. Anslaget har vært 10 %, men en nyere analyse av studier og statistikk har justert tallene til 4,9 %. Selvmord forekommer oftest i tiden etter utbruddet, eller etter første sykehusinnleggelse.<ref>
{{Cite journal 
|author=Palmer BA, Pankratz VS, Bostwick JM 
|title=The lifetime risk of suicide in schizophrenia: a reexamination 
|journal=Archives of General Psychiatry|volume=62 
|issue=3 
|pages=247–53 
|year=2005 
|month=Mars 
|pmid=15753237 
|doi=10.1001/archpsyc.62.3.247 
|url=}}</ref> Langt flere forsøker å begå selvmord.<ref name="fn_46">
{{Cite journal 
|author=Radomsky ED, Haas GL, Mann JJ, Sweeney JA 
|title=Suicidal behavior in patients with schizophrenia and other psychotic disorders 
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=156 
|issue=10 
|pages=1590–5 
|date=1. oktober 1999
|pmid=10518171 
|url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10518171 
|accessdate=2008-07-04 }}</ref> Det finnes en rekke årsaker og risikoforhold knyttet til selvmordsatferden.<ref name="fn_47">
{{Cite journal 
|author=Caldwell CB, Gottesman II 
|title=Schizophrenics kill themselves too: a review of risk factors for suicide 
|url=https://archive.org/details/sim_schizophrenia-bulletin_1990_16_4/page/571
|journal=Schizophr Bull 
|volume=16 
|issue=4 
|pages=571–89 
|year=1990 
|pmid=2077636}}</ref><ref name="fn_128">
{{Cite book 
|author=Dalby JT, Williams RJ 
|title=Depression in schizophrenics 
|publisher=Plenum Press 
|location=New York 
|year=1989 
|isbn=0-306-43240-4}}</ref>

===Vold===
Forholdet mellom voldelige handlinger og schizofreni er omstridt. Dagens forskning viser at andelen personer med schizofreni som begår voldelige handlinger er høyere enn andelen personer uten noen lidelse, men lavere enn ved lidelser som [[alkoholisme]]. Forskjellen er mindre eller ikke til stede ved sammenligninger i samme nabolag når relaterte faktorer er tatt hensyn til, da særlig sosiodemografiske variabler og skadelig rusmiddelbruk. 
<ref>Violence and schizophrenia:
* {{Cite journal
 |author     = Walsh E, Buchanan A, Fahy T
 |title      = Violence and schizophrenia: examining the evidence
 |journal    = British Journal of Psychiatry
 |volume     = 180
 |pages      = 490–5
 |year       = 2002
 |month      = Juni
 |pmid       = 12042226
 |url        = http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12042226
 |accessdate = 2008-07-04
 |doi        = 10.1192/bjp.180.6.490
}}
* {{Cite journal 
|author=Stuart H 
|title=Violence and mental illness: an overview 
|journal=World Psychiatry 
|volume=2 
|issue=2 
|pages=121–24 
|year=2003 
|month=Juni 
|pmid=16946914 
|pmc=1525086}}
* {{Cite journal
 |author      = Steadman HJ, Mulvey EP, Monahan J, ''et al.''
 |title       = Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods
 |journal     = Archives of General Psychiatry
 |volume      = 55
 |issue       = 5
 |pages       = 393–401
 |year        = 1998
 |month       = Mai
 |pmid        = 9596041
 |url         = http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9596041
 |accessdate  = 2008-07-04
 |doi         = 10.1001/archpsyc.55.5.393
 |url-status  = død
 |archiveurl  = http://archive.wikiwix.com/cache/20110822115713/http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9596041
 |archivedate = 2011-08-22
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-07-04
 |arkivurl    = https://archive.today/20090105114328/http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9596041
 |arkivdato   = 2009-01-05
 |url-status = død
}}
* {{Cite journal
 |author     = Swanson JW, Swartz MS, Van Dorn RA, ''et al.''
 |title      = A national study of violent behavior in persons with schizophrenia
 |journal    = Archives of General Psychiatry
 |volume     = 63
 |issue      = 5
 |pages      = 490–9
 |year       = 2006
 |month      = Mai
 |pmid       = 16651506
 |doi        = 10.1001/archpsyc.63.5.490
 |url        = http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=16651506
 |accessdate = 2008-07-04
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Cite journal
 |author     = Swanson JW, Holzer CE, Ganju VK, Jono RT
 |title      = Violence and psychiatric disorder in the community: evidence from the Epidemiologic Catchment Area surveys
 |journal    = Hospital and Community Psychiatry
 |volume     = 41
 |issue      = 7
 |pages      = 761–70
 |year       = 1990
 |month      = Juli
 |pmid       = 2142118
 |url        = http://ps.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=2142118
 |accessdate = 2008-07-04
 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20111117094211/http://ps.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=2142118
 |url-status = dead
}} {{Kilde www |url=http://ps.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=2142118 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2011-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111117094211/http://ps.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=2142118 |url-status=yes }}</ref> Undersøkelser har vist at 5 % til 10 % av dem som har begått mord i vestlige land har en schizofrenispektrum-lidelse.<ref name="Mullen 06">
{{Cite journal 
|author=Mullen PE 
|year=2006 
|title=Schizophrenia and violence: from correlations to preventive strategies 
|journal=Advances in Psychiatric Treatment 
|volume=12 
|pages=239–248 
|url=http://apt.rcpsych.org/cgi/content/abstract/12/4/239 
|accessdate=2008-07-04 
|doi=10.1192/apt.12.4.239}}</ref><ref name="fn_52">
{{Cite journal 
|author=Simpson AI, McKenna B, Moskowitz A, Skipworth J, Barry-Walsh J 
|title=Homicide and mental illness in New Zealand, 1970–2000 
|journal=British Journal of Psychiatry 
|volume=185 
|pages=394–8 
|year=2004 
|month=November 
|pmid=15516547 
|doi=10.1192/bjp.185.5.394 
|url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15516547 
|accessdate=2008-07-04}}</ref><ref name="fn_53">
{{Cite journal 
|author=Fazel S, Grann M 
|title=Psychiatric morbidity among homicide offenders: a Swedish population study 
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=161 
|issue=11 
|pages=2129–31 
|year=2004 
|month=November 
|pmid=15514419 
|doi=10.1176/appi.ajp.161.11.2129 
|url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15514419 
|accessdate=2008-07-04}}</ref>

Forekomsten av [[psykose]] ved schizofreni har av og til blitt knyttet til høyere risiko for voldelige handlinger. Forskning om betydningen av vrangforestillinger eller hallusinasjoner ved voldsbruk har ikke gitt konsekvente funn. Fokus har vært rettet mot vrangforestillinger med sjalusi og trusler som tema, og kommanderende (imperative) hallusinasjoner. Flere forfattere hevder at
sannsynligheten for voldsbruk er høyere når pasienten har en bakgrunn med lærevankser, lav IQ, atferdsforstyrrelser, skadelig rusmiddelbruk og voldsbruk før diagnosen ble stilt.<ref name="Mullen 06"/>

Personer med diagnosen schizofreni er ofte ofre for voldelig kriminalitet – minst 14 ganger oftere enn de er gjerningsmenn.<ref>
{{Cite journal 
|author=Brekke JS, Prindle C, Bae SW, Long JD 
|title=Risks for individuals with schizophrenia who are living in the community 
|journal=Psychiatric Services 
|volume=52 
|issue=10 
|pages=1358–66 
|year=2001 
|month=Oktober 
|pmid=11585953 
|doi= 10.1176/appi.ps.52.10.1358
|url=http://ps.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11585953 
|accessdate=2008-07-04}}</ref><ref name="fn_55">
{{Cite journal 
|author=Fitzgerald PB, de Castella AR, Filia KM, Filia SL, Benitez J, Kulkarni J 
|title=Victimization of patients with schizophrenia and related disorders 
|journal=The Australian and New Zealand Journal of Psychiatry 
|volume=39 
|issue=3 
|pages=169–74 
|year=2005 
|month=Mars 
|pmid=15701066 
|doi=10.1111/j.1440-1614.2005.01539.x}}</ref> Et annet gjennomgående funn er at skadelig rusmiddelbruk, særlig risikopreget alkholbruk,<ref name="fn_51">
{{Cite journal 
|author=Walsh E, Gilvarry C, Samele C, ''et al.'' 
|title=Predicting violence in schizophrenia: a prospective study 
|journal=Schizophrenia Research 
|volume=67 
|issue=2–3 
|pages=247–52 
|year=2004 
|month=April 
|pmid=14984884 
|doi=10.1016/S0920-9964(03)00091-4 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920996403000914 
|accessdate=2008-07-04}}</ref> ofte forekommer blant det mindretallet som begår voldelige handlinger. Vold begått av eller mot personer med schizofreni oppstår vanligvis i komplekse, sosiale interaksjoner innenfor en familiesammenheng,<ref>
{{Cite journal
 |author     = Solomon PL, Cavanaugh MM, Gelles RJ
 |title      = Family violence among adults with severe mental illness: a neglected area of research
 |journal    = Trauma Violence Abuse
 |volume     = 6
 |issue      = 1
 |pages      = 40–54
 |year       = 2005
 |month      = Januar
 |pmid       = 15574672
 |doi        = 10.1177/1524838004272464
 |url        = http://tva.sagepub.com/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15574672
 |accessdate = 2008-07-04
}}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }} (krever abonnement)</ref> og er også et problem i helsetjenesten<ref>
{{Cite journal 
|author=Chou KR, Lu RB, Chang M 
|title=Assaultive behavior by psychiatric in-patients and its related factors 
|journal=J Nurs Res 
|volume=9 
|issue=5 
|pages=139–51 
|year=2001 
|month=Desember 
|pmid=11779087}}</ref> og i samfunnet generelt.<ref>
{{Cite journal 
|author=Lögdberg B, Nilsson LL, Levander MT, Levander S 
|title=Schizophrenia, neighbourhood, and crime 
|journal=Acta Psychiatrica Scandinavica 
|volume=110 
|issue=2 
|pages=92–7 
|year=2004 
|month=August 
|pmid=15233709 
|doi=10.1111/j.1600-0047.2004.00322.x}}</ref>