Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

==== Språkpåvirkning ====
{{se også|Samiske språk}}

[[Fil:Karl Bernhard Wiklund.JPG|mini|Den svenske professoren i finsk-ugriske språk, [[K.B. Wiklund|Karl Bernhard Wiklund]], uttalte i 1898: «[…]Lapska innehåller nämligen en mycket stor mängd låneord från de nordiska språken, av vilka låneord de äldsta ovillkorligen måste vara lånade redan i urnordisk tid, dvs under tiden före ca 700 år efter Kristus. Dessa urnordiska låneords mängd visar, att lapparna redan vid denna tid måste ha stått i en mycket intim beröring med skandinavierna, så intim, att de båda folken bör ha bott i hvarandras omedelbara närhet och icke endast kommit i beröring med hvarandra under några sällsyntare handelsresor e dyl.»<ref name=Kusmenko/> ]]

I samiske språk er det rundt 3000 lånord fra skandinaviske språk, der mange av disse ble tatt opp den fellesskandinaviske perioden 550–1050.<ref name=Kusmenko>{{Kilde artikkel | forfattere = Kusmenko, Jurij | tittel = Sámi and Scandinavians in the Viking Age | publikasjon = Approaching the Viking Age. Proceedings of the International Conference on Old Norse Literature, Mythology, Culture, Social Life and Language | år = 2009 | bind =  | hefte = | sider = 65-94 | doi =  10.15388/ScandinavisticaVilnensis.2009.2.5 | url = https://www.researchgate.net/publication/335264551_Sami_and_Scandinavians_in_the_Viking_Age | format= | ISSN = }}</ref> For en stor del ord relatert til jordbruk og husdyrhold.{{sfn|Broadbent|2010|p=163–165}} Samisk innflytelse på de skandinaviske språkene ble i stor grad vurdert som helt utelukket av de tidlige språkforskerne på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Stigmatiseringen og deres lave sosiale status i denne tiden førte til en «ekstrapolering» av datidens oppfatninger langt bakover i tiden. En har også ment at alt i samisk religion var overført fra norrøn mytologi. Imidlertid viste senere forskning at kulturimpulsene i stor grad også gikk fra samene til norrøne folk. I perioden 550–1050 gjennomgikk de skandinaviske språkene store endringer, og språkforskere mener at en del av de grammatiske endringene skyldes påvirkning fra samiske språk.<ref name=Kusmenko/>

I den norrøne litteraturen og i runeinskripsjoner er det mange forekomster av personnavn sammensatt av komponenten ''finn'', som ''Finnbogi'', ''Finnulfr'', ''Finnbjǫrn'', ''Þórfinnr'', ''Þórfinna'', ''Gúðfinnr'', ''Hróðfinnr'', ''Finnbjǫrg''. En har også det gammelengelske navnet ''Merefin'' og det gamle frankiske navnet ''Fingast''. Disse navnene ble gitt til barn av skandinaviske og andre folkeslag, og det synes utelukket at en ville kalle dem opp med navn avledet av ordet for samer om de var stigmatiserte. Derimot når begrepet ''lapp'' kom i bruk om samer på 1200- og 1300-tallet, har en ingen eksempler på personnavn som korresponderer med ''lapp''.<ref name=Kusmenko/>