Redigerer Samenes historie (avsnitt)

==== Samepolitikk i Sverige ====
[[Fil:Samisk marked. Fra Hogguér, Reise nach Lappland und dem nördlichen Schweden - Norsk folkemuseum - NF.05752-006.jpg|mini|Fra reiseskildringen ''Reise nach Lappland und dem nördlichen Schweden'' av Daniel August von Hogguér. Reisen foregitt i i 1828 og boken ble utgitt i Berlin i 1841. {{byline|Asbjørn Nesheim}}]]

Siden midten av 1800-tallet foregikk en svensk jordbrukskolonisering, der samiske familier i praksis ble presset ut fra reinbeiteområder etter hvert som nye gårder ble etablert. Samer som tapte beiteland fikk heller ikke eie jord under samme betingelser som svenske nybrottsmenn, dermed var det mange samer som opplevde nød. Kun jordeiere hadde stemmerett, dermed hadde ikke samene denne grunnlegende demokratiske rettigheten.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=207–208}} 

På slutten av 1800-tallet bestemte svenske myndigheter at samer skulle være de eneste som skulle få lov til å drive med reindrift. Mange samer var var glade for denne og andre bestemmelser, men over tid førte politikken til at samene ble ytterligere isolert og utelatt fra andre aktiviteter, både tradisjonelle og nye. En uheldig virkning var at samer som ikke drev med rein, ikke lengre ble sett på som «virkelige samer.»{{sfn|Kent|2018|p=226–228}}

Myndighetene bestemte i 1877 at undervisningsspråket i samiske skoler skulle være svensk, men at samisk kunne brukes som hjelpespråk. Fra før fantes det samiske bygdeskoler, senere ble det også opprettet omgangskoler for samer som hadde sesongbaserte boplasser. Fra midten av 1890-årene ble det vedtatt en felles femårig skole, hvor alle barn skulle ha samme læreplan. Etter 1900 ble skolestellet for barn fra reindriftsfamilier i Sverige lagt om. Det nye opplegget skulle sikre at barna skulle få nødvendig skolegang, samtidig som de skulle være tilknyttet reindriften. Med et slikt utdannelsesløp hadde de begrenset mulighet for videre utdannelse. Ordningen var resultat av en politikk der en mente at «lapp skall vara lapp.» Dette ble i realiteten en form for segregasjon. En vurderte det slik at samene, på grunn av sin karakter og lynne, ikke ville greie seg i moderne sivilisasjon.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=179–181}}{{sfn|Kent|2018|p=140–150}}