Redigerer Rana (avsnitt)

=== Historie ===
Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt ''Móar'' som er flertall av ''mór'', og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag. 

Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på [[Helgeland]]. Det har vært [[jordbruk]] siden [[jernalder]]en, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av [[nordlandsbåt]]er og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et [[kleberstein]]brudd av betydning på [[Alteren]], vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel. 

Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av [[Nordkalotten]] i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24&nbsp;000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i [[1883]] mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i [[1939]].

:''«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,»'' minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, [[Per Karstensen]].<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url= http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |tittel= Norgesdokumentasjonen, Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet: Intervju med Per Karstensen
 |utgiver= Stiftelsen neveragain.no
 |forfatter= Intervjuer Jan Eidi
 |dato= 26. juni 1999
 |sitat= 
 |besøksdato= 26. juni 2010
 |url-status=død
 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20120320035657/http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |arkivdato= 2012-03-20
 }}</ref>

Rana er rik på [[jernmalm]] og elektrisk energi, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i [[Bossmo Gruber]] (1894–1938), [[Dunderland Iron Ore Company]] (1902–1947), [[Rana Gruber]] (1937–), [[Norsk Jernverk]] (1946–1988) og [[Norsk Koksverk]] (1964–1988).  Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var på det meste ca. 3200 ansatte ved [[Norsk Jernverk]]. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest [[Ole Tobias Olsen]], anleggsarbeideren og agitatoren [[Hans Berntsen]], og «samenes apostel» [[Thomas von Westen]], som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]].

«[[Havmannen]]» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av [[Skulpturlandskap Nordland]], laget av [[Antony Gormley]] og avduket [[6. mai]] [[1995]].