Redigerer Oslodialekt (avsnitt)

== Verb ==

===Sterke verb ===

====== Første rekke ======
{| class="wikitable"
|+i - ei - i
!Bokmål
!Infinitiv
!Presens
!Preteritum
!Presens perfektum
|-
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|}
*

====== Andre rekke ======
{| class="wikitable"
|+y - au - y
!Bokmål
!Infinitiv
!Presens
!Preteritum
!Presens perfektum
|-
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|}
*

====== Tredje rekke ======
{| class="wikitable"
|+i/e - a - i/e
!Bokmål
!Infinitiv
!Presens
!Preteritum
!Presens perfektum
|-
|Å b'''<u>i</u>'''nde
|Å binnə<ref name=":6" />
|binn´ər
|bant
|Har binni
|-
|Å finne
|Å finnə<ref name=":6" />
|finn´ər
|fant
|Har finni
|-
|Å spinne
|Å spinnə<ref name=":6" />
|spinn´ər
|spant
|Har spinni
|-
|Å stikke
|Å stikkə<ref name=":6" />
|stikk´ər
|stakk
|Har stikki
|-
|Å tigge
|Å tiggə<ref name=":6" />
|tigg´ər
|tagg
|Har tiggi
|-
|Å vinne
|Å vinnə<ref name=":6" />
|vinn´ər
|vant
|Har vinni
|-
|Å br'''<u>e</u>'''kke
|Å brękkə<ref name=":6" />
|brękk´ər
|brakk
|Har brękki
|-
|Å brenne
|Å bręnnə<ref name=":6" />
|bręnn´ər
|brant
|Har bręnni
|-
|Å dette
|Å dętta<ref name=":6" />
|dętt´ər
|datt
|Har dętti
|-
|Å drikke
|Å drękkə<ref name=":6" />
|drękk´ər
|drakk
|Har drękki
|-
|Å gjelde
|Å jęllə<ref name=":6" />
|jęll´ər
|jalt
| ---
|-
|Å gleppe
|Å gLęppə<ref name=":6" />
|gLępp´ər
|gLapp
|Har gLęppi
|-
|Å henge
|Å hęŋŋə<ref name=":6" />
|hęŋŋ´ər
|haŋŋ
|Har hęŋŋi
|-
|Å hvekke
|Å kvękkə<ref name=":6" />
|kvękk´ər
|kvakk
|Har kvękki
|-
|Å rekke
|Å rękkə<ref name=":6" />
|rękk´ər
|rakk
rǫkk
|Har rękki
|-
|Å skjelle'''
|Å šęllə<ref name=":6" />
|šęll´ər
|šalt
| ---
|-
|Å skrelle
|Å skręllə<ref name=":6" />
|skręll´ər
|skrall
|Har skręlli
|-
|Å smelle
|Å smęllə<ref name=":6" />
|smęll´ər
|smalt
|Har smęlli
|-
|Å renne
|Å ręnnə<ref name=":6" />
|ręnn´ər
|rant
|Har ręnni
|-
|Å spenne
|Å spęnnə<ref name=":6" />
|spęnn´ər
|spant
|Har spęnni
|-
|Å slenge
|Å ʃLęŋŋə<ref name=":6" />
|ʃLęŋŋ´ər
|ʃLaŋŋ
|Har ʃLęŋŋi
|-
|Å skvette
|Å skvętt (/-a)<ref name=":6" />
|skvętt´ər
|skvatt
|Har skvętti
|-
|Å vokse
|Å vęksə<ref name=":6" />
Å vǫksə<ref name=":6" />
|vęks´ər
vǫks´ər
| ---
|Har vęksi
Har vǫksi
|-
|Å verpe
|Å værpə<ref name=":6" />
|værp´ər
| ---
|Har værpi
|-
|Å hjelpe
|Å jäLpə<ref name=":6" />
|jäL´ər
|jaLp
| ---
|-
|Å skjelve
|Å šäLvə<ref name=":6" />
|šäLv´ər
|šaLv
|Har säLvi
|-
|Å s'''<u>y</u>'''nge
|Å syŋŋə<ref name=":6" />
|syŋŋ´ər
|saŋŋ
|Har syŋŋi
|-
|Å tygge
|Å tyggə<ref name=":6" />
|tygg´ər
| ---
|Har tiggi
|-
|Å synke
|Å sökkə<ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012008060|tittel=Kristiania bymål : vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale|etternavn=Larsen|fornavn=Amund Bredesen|utgiver=Bymålslaget|år=1907|utgivelsessted=Kristiania}}</ref>
|sökk´ər
|sakk
sǫkk
|Har șekki
|}
<blockquote>'''<big><sup>*</sup></big>'''Fare sammen, av oldnorsk *hvekka. Det er her en langveisfra indflyttet form; thi hva blir ellers i byen til v, i omegnen efter Ross tildels til gv; så spesielt i dette ord.

'''<big><sup>**</sup></big>'''Av oldnorsk i betydningen vedkomme. Præteritum er sikret ved en anekdote om en korpulent Kristiansand i 19de århundrede, som på gaten spurgte en grætende gut, hvad der var iveien; gutten avviste hans deltagelse med: »šalt də dæ, māgan?«. Præteritum hetter også šęlltə, regelmæssig.

Præteritum av tygge er mig alene opgit i formen tygdə. Præteritum av vęksə eller vǫksə er kun opgit som vǫkstə, præteritum partisipp også som vǫksa. Av jęlle og šęllə kjender jeg intet partisipp. Præsens av jäLpə med transitiv betydning har jeg hørt i formen jäLp`ər. Præteritum av værpə kun opgit værptə og værpa.</blockquote>

* a) bann, vann, spann, fann, brann, small fantes på Romerike før og har trulig funnes i Oslo en gang for ikke så fryktelig lenge sia. Se skrall.
* b) u->ø finnes i flere bygdemål utafor Oslo, har fønni og bønni. Men det kan likevel virke som at i-en er gammal i Oslo og ikke ei nyere forenkling.

====== Fjerde rekke ======
e-a-e
{| class="wikitable"
!Bokmål
!Infinitiv
!Presens
!Preteritum
!Presens perfektum
|-
|Å be
|Å bē<ref name=":6" />
|bēr
|bā
|Har bētt
|-
|Å gi
|Å jī<ref name=":6" />
|jīr
|gā
(gāv)
|Har jītt
|-
|Å se
|Å sē<ref name=":6" />
|sēr
|så̄
|Har sētt
|-
|Å ete
|Å īta<ref name=":6" />
|īt´ər
|å̄t
|Har īti
Har ēti
|-
|Å ligge
|Å liggə<ref name=":6" />
|ligg´ər
|lå̄
|Har liggi
|-
|Å sitte
|Å sitta<ref name=":6" />
|sitt´ər
|satt
|Har sitti
|-
|Å lese
|Å lēsa<ref name=":6" />
Å lēsə
|lēs´ər
| ---
|Har lēsi
|-
|Å kreke
|Å krēka<ref name=":6" />
Å krēkə
|krēk´ər
|krāk
|(Har krēki)
|-
|Å veve
|Å vēva<ref name=":6" />
|vēv´ər
| ---
|Har vēvi
|-
|Å veie
|Å væiə*<ref name=":6" />
|væi´ər
| ---
| ---
|-
|Å bære
|Å bǣra<ref name=":6" />
|bǣr´ər
|bār
|Har bǣri
|-
|Å skjære
|Å šǣra<ref name=":6" />
|šǣr´ər
|(skār)
|Har šǣri
|-
|Å væra
|Å vǣra<ref name=":6" />
|[ǣr]
|vār
|Har vǣri
|-
|Å stjele
|Å stǟLa<ref name=":6" />
|stǟL´ər
|stāL
|Har stäLi
|-
|Å komme
|Å kǫmma<ref name=":6" />
|kǫmm´ər
|kǫmm
|Har kǫmmi
|-
|Å sove
|Å så̄va<ref name=":6" />
|så̄v´ər
|så̄v
|Har så̄vi
|}
{| class="wikitable"
|}

=== Femte rekke ===
{| class="wikitable"
|}
a/e - o - a/e
{| class="wikitable"
!
====== Bokmål ======
!
====== Infinitiv ======
!
====== Presens ======
!
====== Preteritum ======
!
====== Presens oerfektum ======
|-
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|}
*
*
*Sjette rekke

=== A-veike verb ===
*-a i fortid i denne klassa verb på bokmål er noe som drar sørover mot vikværsk, kasta-har kasta. Dette er noe midtøstlandsken ellers ikke har og vi ser her at Oslo i gamle tider var et brytningspunkt mellom vikværsk og midtøstlandsk.
*.

=== E-veike verb ===
{| class="wikitable"
|+
!Infinitiv
!Presens
!Preteritum
!Presens perfektum
|-
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|}
Noen verb med pt->ft
{| class="wikitable"
|+
!Infinitiv
!Presens
!Preteritum
!Presens perfektum
|-
|
|
|
|
|-
|Å kjøpə<ref name=":1" />
|Kjøpər
|Kjøfftə
|Har kjøfft
|-
|
|
|
|
|}
*
*

*.

=== Parverb ===
*Smelle. Senke/synke. Brenne. Sitte/sette. Renne. Henge. Slenge. Merke. Rekke. Skvette.

=== Pronomen ===
{| class="wikitable"
|+
!Bokmål
!Subjekt
!Objekt
!Eigedom hankjønn
!Eigedom hunkjønn
!Eigedom flertall
!Eigedom intetkjønn
|-
|jeg-meg
|jæi/jæ̌<ref name=":1" />
|mæi/mæ̌<ref name=":1" />
|min<ref name=":1" />
|mi<ref name=":1" />
|mitt<ref name=":1" />
|mine<ref name=":1" />
|-
|du-deg
|du<ref name=":1" />
|dæi/dæ̌<ref name=":1" />
|din<ref name=":1" />
|di<ref name=":1" />
|ditt<ref name=":1" />
|dine<ref name=":1" />
|-
|han-ham
|hann/n̥<ref name=":1" />
|hann/n̥<ref name=":1" />
|
|
|
|
|-
|hun-henne
|hu/a/he`nnər<ref name=":1" />
|hu/a/he`nnər<ref name=":1" />
|
|
|
|
|-
|det
|
|
|
|
|
|
|-
|vi-oss
|
|våssj<ref name=":1" />
|vå`res/vå`rəsəs/vå´ssjəs<ref name=":1" />
|vå`res/vå`rəsəs/vå´ssjəs<ref name=":1" />
|vå`res/vå`rəsəs/vå´ssjəs<ref name=":1" />
|vå`res/vå`rəsəs/vå´ssjəs<ref name=":1" />
|-
|dere
|di<ref name=":1" />
|dere<ref name=":1" />
|deres<ref name=":1" />
|deres<ref name=":1" />
|deres<ref name=":1" />
|deres<ref name=":1" />
|-
|de-dem
|døm/dåm/dom/dem<ref name=":1" />
|døm/dåm/dom/dem<ref name=":1" />
|døms/døm`''ə''s''ə''s/dåms/

doms/dems/dem`s''əs''<ref name=":1" />
|døms/døm`''ə''s''ə''s/dåms/

doms/dems/dem`s''əs''<ref name=":1" />
|døms/døm`''ə''s''ə''s/dåms/

doms/dems/dem`s''əs''<ref name=":1" />
|døms/døm`''ə''s''ə''s/dåms/

doms/dems/dem`s''əs''<ref name=":1" />
|-
|Høflig

De-Dem
|Di<ref name=":1" />
|Dere<ref name=":1" />
|Deres<ref name=":1" />
|Deres<ref name=":1" />
|Deres<ref name=":1" />
|Deres<ref name=":1" />
|}
*Alle pronomen som begynner med d på oslomål kan også få en variant som begynner med r, jamfør du->ru, dæ̌->ræ̌, døm->røm. Særlig når ordet før slutter på bokmål, «du må komma-ræ bort!».
*
*
*Oslo skiller hverken hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn i subjekt eller objekt. Hannøm-former, jamfør landsmål og svensk honom og dansk hannem, fins/fantes mange steder på Østlandet fram til nylig, gjerne da bare i indirekte objekt (dativ). Men i Oslo er dette så vidt meg bekjent heilt ukjent og det er han i objekt som gjelder.
*Oslo skiller hverken hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn i subjekt eller objekt. Det fins tre ulike hunkjønnsformer i Oslo, men alle brukes i begge formene. Oslo er en av få stader i Norge som har '''''hu''''' og ikke ho, men ho er likevel ikke heilt uhørt i hovedstaden i dag til og med av innfødte. '''''A''''' kommer dessuten fra den gamle akkusativsforma hana, som har litt til ha og så mista h. (H)a er veldig vanlig på midtøstlandsk, men ikke på vikværsk, noen stader heilt ukjent, og er slik et drag som drar oslomålet nord- og østover. '''''He`nnər''''' kommer fra den gamle genitivsforma, jamfør nynorsk hennar, blir brukt når man vil legge trykket (betone) en person, som da særlig hender i subjektet. «Var-e he`nn''ə''r?» eller «Hen`n''ə''r æ helt gæ`''əɳ'', he`nn''ə''r!». Bokmålsobjektet henne har også vært vanlig lenge i Oslo.
*Oslo skiller hverken hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn i subjekt eller objekt. Objektsforma 'di' fins derfor ikke så vidt meg bekjent i noen flere ord enn på bokmål.
*
*Vår-vår-vårt-våre hadde tatt over for våres på 1970-tallet<ref name=":1" />, men det er denne forfatters inntrykk at våres er på retur. Dansk har vores (uttalt med å), så hun er også av den mistanke at våres i si tid kan være lånt fra dansk og det kan være grunnen til at det veik så lett igjen.
*Dem-dem er trulig ei kompromissform av de-dem og døm-døm i oslomålet, men dog et gammalt eksempel på konvergering ifølge Bull. Dom og dåm kan likeså være lånte, men grensene mellom disse m-formene er så utydelige på Østlandet at å utelate her vil være feil meiner Bull. De, uttalt di, blir likevel brukt som adjektivet; di ka`ra og di sto`r''ə'' gu`tta. Til tross for at «døm husa»-sammensettinger fins, så er dette å skille adjektivet og pronomenet et system som veldig mange av dialektene i Norge har og oslomålet er rettelig et av dem.
*Dere tok over i subjekt rundt midtre etterkrigstid. Vanlig før det med dere i betont subjekt, jf «Detta var moro, dere»<ref name=":1" />.
*Høflig pronomen Di-Dere, samme som I-Øder på landsmål og I-Ør på Hadeland. Ifølge Bull var dette pronomenet fram til 1970-tallet noe av den sterkeste identitetsmarkøren for når noen kom fra arbeiderklassen og ville holde på identiteten sin. Jamfør også at Egon Olsen flere ganger tiltaler både politiinspektør Hermansen og bankfunksjonærer som «Dere» (med Dere i subjekt).<blockquote>''I én sammenheng heter pronomen et nettopp dere, mens normalspråket har De/Dem, nemlig når ordet brukes i høflig tiltale til en enkeltperson. Neppe noe trekk skiller de to språkformer (og de to sosialegrupper) så skarpt som denne ulike bruk av høflighetsform: «Å si Dere til en fremmed (fortrinnsvis fra et «høyere» sosialt lag) er et ubedragelig kjennetegn på at den talende selv oppfatter seg som tilhørende et sosialt sett lavere lag, eller i alle fall underordnet. Når bruken av dette «ukorrekte» pronomen har holdt seg så standhaftig, er grunnen naturligvis her, som ellers, at en person som selv føler seg som hørende til arbeiderklassen nødig vil virke «jålete» eller få kameratene til å tro at han vil fremstille seg som noe annet enn det han er''<ref name=":1" />. Språket i Oslo, 1980, side 56.</blockquote>

=== Andre pronomen ===
*Tilvisende pronomen seg er uttalt '''''sæi''''' i betont stilling, '''''sæ̌''''' i ubetont stilling<ref name=":1" />.
*Påpeikende pronomen er den, den, det, de på bokmål. På oslomål unnlater man å bruke den i det heile tatt, både om levende og ikke-levende ting. Hann eller n̥ i hannkjønn; «''Se´r-u-kke kvi´vən? '''Han''' li´ggər-jo dær-boʈʈe! Ta`'<nowiki/>'''n̥'''-me hi´t-te-mæ´i!»'' og «''Se(r)-ru den-ka`ssa? '''<u>Hu</u>''' æ´kke tong, så se´tt-a hær!»''.
*Upersonlig pronomen er ''man'' eller ''en'' på bokmål. På nynorsk brukes i dag helst bare ''ein'', men i eldre nynorsk bruktes ''han'' og det er dette oslomål og mange andre dialekter på Lavøstlandet også har/hadde. «''<u>Han</u> sku a`lldri gjø`rra sjli´kkt no!»''. Overgangen mellom den/han og en kan i blant være uklar, men uttrykk som «''Slikt sku´lle-'''n̥'''-ikke-tru!»'' representerer nok et han som upersonlig pronomen og ikke en, eller den.

=== Spørreorda ===
*'''''Å''''' (hva/kva, der hvat->håt, og Oslo har mista både den stumme t-en (som i huset) og h-en fyrst).
*'''''Å''''' (hvor/kvar stad. Hvar->hår, der h-en har fallt bort og r-en likeså. Ofte tillagt ''''hen'''<nowiki/>' fra tysk, «å hen ska-ru?», «Å ga`mmal ær'u?».
*'''''Å''''' (hvor/kor mye. Hvar->hår, der h-en har fallt bort og r-en likeså. «Å mye ska-ru ha?» og «Å mange ær-e?»).
*'''''Åffer''''' (hvorfor/kvifor, der hvat+fyrir er blitt håt+for, og som over er h-en falt bort og t-en blitt stum. Dessuten fòr->før->fer).
*'''''Åssen''''' (hvordan/korleis er de vanligste formene på skriftmåla, men hvorledes/åssen og korso fins også. Har samme opphav som nynorsk korso, fra hverso=hvers veg (hvilken vei)).
*'''''Åkken'''''* (hvilken og hvem. På oslomål er det vanlig i dag å si 'åssen bil ær detta?', men dette er trulig nytt. Bull avskriver Håkken som et pronomen til Opplanda ved å bare nevne dette som eksempel og ved å rekonstruere ei fullstendig unaturlig form ''vekken'', for så å trekke slutning om at vem i både tydinga hvilken og hvem (hvem bil) må være gammalt; se side 61. Her må imidlertid undertegnede si stille seg uforstående. Sigurd Kolsrud på Sørum, Ingeborg Hoff på Blaker og Aurskog, Olaug Julseth Stokhaug på Ullensaker, finner alle hokken seint inn på 1900-talet, Henning Karlstad inn i dette årtusenet på Vestby; og mange eksempler fins også i Østfold. Til og med ei kjønnsbøying hokken-hokka-hokke-hokne fins flere steder uavhengig av skriftmåla. I Oslo er uttrykket «åkke som», hvilken som (=uansett), både utbredt og gammalt og å-formene/h-bortfallet sprer seg til bygdene på Østlandet. Undertegnede kan derfor ikke se det som noe anna enn at Oslo må ha hatt åkken og åkke, kanskje også videre kjønnsbøying (åkka jente er det? åkken bil så du?) fram til vår eiga tid. Dette ville også forklare hvorfor hvem bil/åssen bil ennå i dag er så utbredt; språkfølelse sitter gjerne igjen ei stund etter at et målmerke har dødd ut. Til noe anna, nevner Bull '''å vem stasjon''<nowiki/>' i tydinga hvilken stasjon; jamfør da <u>å hen</u> og <u>å mye</u>).

=== Preposisjoner ===
*'''''føre''''' (foran og før* [landsmål og mange dialekter skiller fyrr og fyre, vil tru det samme gjelder oslomålet], «''Han ji´kk sin væi fø`re/før mæi»'' og «''Han bLæi stå'əne-dær fø`re/få'rran mæi»'').
*'''''ta''''' (ut av).
*'''''Tell''''' (betont), '''''te''''' (ubetont).
*'''''tor/tur''''' (ut or, =ut av).

=== Adverb ===
*'''''Å-ti''''''. nyere '''''voʈi'''''=når. Hva+tid, hvor+tid.<ref name=":1" /> Konjunksjonen når=nåʈi (når tid).
*Inte. Nyere itte. Moderne ikke.

=== Konjunksjoner og Subjunksjoner ===
*'''''Atte'''''<ref name=":1" /> (eigentlig at+det. Blir brukt som fyllord, jf. Nå´ssjåmatte [når som at det], Vi´ssåmatte [hvis som at det], Dø´msåmatte [de som at det]).
*'''''Nåʈi'''''<ref name=":1" />=når. Når+tid. Spørreadverbet når=å-ti', nyere voʈi'.

=== Noen ord på oslomål som skiller seg fra bokmålet ===
*Aksel/Aksjel (=skulder, som er et tysk lånord).
*Atall (=slem, skadelig, utålelig).
*Attkeik (en som er sta og stri og nekter å gi seg på sitt).
*'''''Att`pågjell'''''<ref name=":1" /> (ekstrabetaling, å gjelde=å betale. Forma «å bitaLa» fins òg mange steder på Østlandet).
*'''''A`vunsjuk'''''<ref name=":1" /> (misunnelig, sjalu. Jamfør dansk 'avindsyg' og landsmål 'ovundsjuk').
*Bringe, ei (=bryst. På oslomål i dag er det vanligste «brøst», som er/var ei slags mellomform av fine 'bryst' og bondemålsordet 'bringe').
*Du'uL, en (=dugurd, frokost. Mer spesifikt kl.09, mellom frokosten som var kl.06-07 og middagen som var kl.11-12 i gamledager, så dugurd svarer egentlig best til det vi kaller lunsj i dag).
*'''''Hava'''''<ref name=":1" /> (håndtak, f.eks. ''dø`rhava'').
*Fjægg, en (Fjagg, =mannlig kjæreste).
*Freste (å prøve, «ha'ru fresta 're ut?», jamfør nynorsk 'freiste').
*'''''Fy`sen, væra fy`sen på'''''<ref name=":1" /> ('han er fysen på no godt', han har lyst på noe godt).
*Granne, en. Bundet form «graan») (=nabo, jamfør svensk og nynorsk).
*Hannrev (rekkverk, jamfør 'handred' på nynorsk).
*Heile (=hjerne. Hjerne var egentlig et skriftord, men har siden spredt seg til talemålet på overalt Østlandet).
*<s>Himkyn</s> (å ha himkyn=å ha hjemlengsel)
*Hærpe (fra harpesere, =å ødelegge).
*'''''I`ta'''''<ref name=":1" /> (å eta. I-en kommer fra presens perfektum, '''<u>har iti</u>'''. ''Å spise'' er et nyere skriftlån på Østlandet).
*Kjerring (i tydinga kvinne, gardskjerring eller vaskekjerring).
*'''''Kva`mmne'''''<ref name=":1" /> (besvime, svime av.
*Lett, en. (=farge, frå 'lìt'. Forma 'færje' av farge finst også og er langt mer vanlig).
*Linn (=mild, svak. F.eks. «Linnvêr», mildvær, eller «å væra i et linnt lynne»).
*Niten (grisk, grådig).
*Ordtøke (ordtak).
*PLa (å pleie. Jamfør nynorsk pla, stuttform fra plaga).
*Remje (Ræmja?. Skrike høyt, rope, vræle
*Sunn («å gå sund»=å gå i stykker).
*Ta til (å begynne, «det tok te å regne»).
*Tinge (bestille).
*'''''VæL''''', '''''Kve`llsvæL'''''<ref name=":1" /> (verd=måltid, jamfør Nattverd. Også ''EftasvæL'' på Vesby<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020120907527|tittel=Å sa du?: på leiting etter Vestbymålet|etternavn=Karlstad|fornavn=Henning|utgiver=Vestby historielag|år=2014|isbn=978-82-991655-7-0|utgivelsessted=Vestby}}</ref>).
*VøLe (vøle, reparere, fikse, bøte. «Å vøLe om sæ»=å vaske og pynte seg).
*Øyk (i betydningen hest, fellesbetegnelse på hingst og hoppe. Ikke i betydningen gammal og dårlig hest).

==== Noen ord som brukes ulikt enn på bokmål ====
*'''''Efta''''' (tyder eigentlig aften, men blir brukt om ettermiddag eller kveld).
*'''''Fasst'''''<ref name=":1" /> (i bruken «selv om». «''Det skjer fasst du går i kjerka eller itte»''. <u>Selv om</u> er en tysk frase, jamfør at det ikke heter «sjæl om». «Jamvel om» og «enda/endå» var òg vanlige måter å uttrykke dette på i dialektene før. Jamfør også snarlik bruk av ''fast'' i svensk.)
*'''''Ista´'''''<ref name=":1" /> (i sted, men brukt om framtiden. «Det kommer te å skje ista»).
*'''''Me´llom'''''<ref name=":1" /> (i betydningen 'gjennom'. Å gå mellom døra).
*'''''Re`ssonerə'''''<ref name=":1" /> (kritisere, irettesette).

==== Noen former av ord som skiller seg tydelig fra bokmål ====
*.'''''A`lldrin'''''<ref name=":1" /> (Aldri)
*'''''Hu`ser''''' (husker, hør blant anna i Prammen og Madammen ved Einar Rose og Leif Juster).
*'''''Ja'''''<ref name=":1" /> (Ljå. Vanlig eldre uttale på mye av Østlandet).
*'''''Kjæ´rke''''', '''''kjærregåəɳ''''' (vanlig skrevet 'gåårn')<ref name=":1" />. (Kirke/kjerke, kirkegården. Kjærre- i kjerkegard er vanlig på mye av Østlandet, som Follo<ref name=":2" />. Kjørke og kjærke ymser mye rundt Oslo, ikke utenkelig at Kjørke òg fans i Oslo for ikke lenge sia).
*'''''Le`se'''''<ref name=":1" /> (å låse, jamfør nynorsk læse. æ->e).
*'''''Ma`rrken'''''<ref name=":1" /> (marked, marknad. d-en skal egentlig være stum. Marknad->markna->markne, kanskje da f.eks. markne->marken. ''E(i)n Martnan'' er vanlig t.d. i Trøndelag og nord og vest på Østlandet).
*'''''Ner'''''<ref name=":1" /> (ned. Trygve Bull legger til at denne forma skal ha hatt større sosial status før og at Bjørnstjerne Bjørnson brukte den, på 1800-tallet).
*'''''Ty´ssjlan'''''<ref name=":1" /> (Tyskland).
*'''''U`ngdåm'''''<ref name=":1" /> (med ú, ikke ù/o. Jamfør  ei '<nowiki/>''klukke''<nowiki/>'<ref name=":2" /> på og å '''huppe''<nowiki/>' <ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051406044|tittel=Ås bygdebok : Bygdehistorie Inntil 1850|etternavn=Vik|fornavn=Trygve|utgiver=Ås kommune|år=1978|utgivelsessted=Ås}}</ref><ref name=":2" /> sør på Follo.
*'''''Va`kən'''''<ref name=":1" /> [Adjektiv] (våken. Vaken på Follo<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010838007|tittel=Kråkstad: en bygdebok. Bind 1|etternavn=Østlid|fornavn=Martin|utgiver=Kråkstad bokdebokkomite|år=1929|utgivelsessted=Norsk Skoletidenes Boktrykkeri, Hamar}}</ref> og Romerike<ref name=":0" /><ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062908149|tittel=Målet i Aurskog og Blaker|etternavn=Hoff|fornavn=Ingeborg|utgiver=Ingeborg Hoff|år=1968|utgivelsessted=Oslo}}</ref>).
*'''''Va´llesj'''''<ref name=":1" /> [Namn] (Valdres).
*'''''Va´ttlan'''''<ref name=":1" /> [Namn] (Vaterland).
*'''''Ve`kə'''''<ref name=":1" /> [Hunkjønn] (uke er ei blandingsform av uge+veke. Merk òg at det ikke er vike/vyke. Det kan være bevis på at hunkjønn ikke har hatt jamning i Oslo på lenge, fordi -u virker å ha hjulpet med å holde på i/y omkringliggende steder. Man skal egentlig vente ì->e, noe Oslo nesten er aleine om i nærområdet sitt).
*'''''Vånn`gnə'''''<ref name=":1" /> [Verb] (våkne. Å i verbet, men a i adjektivet er uvanlig og trulig unaturlig. Kråkstad hadde 'vakna'<ref name=":3" /> i preteritum i bygdeboka si fra 1929).

==== Noen eksempler på lån fra riksmål/vestkantmålet som ikke er vanlige på bokmål lenger, men var eller er det på oslomål ====
*'''''Fla´ddbrø'''''<ref name=":1" />. (Flatbrød). Òg i formene '''''fla´pprø''''' og '''''fla´brø'''''.
*(H)'''''Jemm'''''<ref name=":1" />. (Heiter hem og him på alle bygdene rundt. Men det later til å være et gammalt lån i oslomålet).
*'''''Hæ`rrəman'''''<ref name=":1" /> (Brukt om herrer, gjerne brukt av eldre kvinner eller ironisk).
*'''''Ki´lo'''''<ref name=":1" /> (ikkje '''''kj'''''ilo. Hard k-uttale i stedet for mjuk er fra uttale av dansk skriftmål).
*'''''Kjø`ddæi'''''<ref name=":1" /> (kjøtdeig, blaut konsonant fra dansk).
*'''''Kje`nə'''''<ref name=":1" /> (tjene. Heiter 'tene/-a' på bygdemåla rundt og j-en mista norsk alt i gammalnorsk tid. Jamfør follomål '''tene''<nowiki/>'<ref name=":2" />).
*'''''Nøy`əl'''''<ref name=":1" /> (nøkkel. Nøgel har her blitt palatalisert/blitt mjuk, nøgjel/nøyel).
*'''''Sjib'''''<ref name=":1" /> (skip. Vanlig sj-lyd, men blaut konsonant fra dansk).
*'''''Sjiddentøy''''' (skittentøy, med blaut konsonant fra dansk).
*'''''V''''' i ma'''''v'''''e, ha'''''v'''''e, kra'''''v'''''e.

==== Noen eksempler på oslodialekt (standard østnorsk i parentes) ====
*''Bjønn'' (bjørn)
*''Bærj'' (berg)
*''Bånn'' (bunn)
*''Brølløp'' (bryllup)
*GøLv (gulv)
*''GåL'' (gård)
*Hæsj (Hals)
*''Hævv'' (haug)
*HøL (hull)
*''Hønn'' (horn)
*''Inte/itte'' (ikke), vek for ''ikke'' tidlig på 1900-tallet.
*''KLøppe'' (klippe)
*''Kjærke'' (kirke)
*KøL (kull)
*Kønn (korn)
*''Sæter'' (seter)
*Tisdag (tirsdag)
*''Veg, væg'' (vei)
*''DæL'' (dal)
*''Ævva'' (øynene)
*''Moder'n/Fader'n'' (mor/far)
*''MjæLk'' (melk)
*''Hu'', ''henner'', ''a'' (hun)
*''Vårs'' (oss)
*''Demses'' (deres)
*''Hanses'' (hans)
*Spørreord som (h)''å'', (h)''åssen'' og (h)''åffer'' (hva, hvordan og hvorfor)
*Tjukk L (tynn L i standard østnorsk)
*Trykk på første stavelse, eksempelvis ''bannan'', ''dirrigent'', ''meddisin'' (trykk på andre stavelse i standard østnorsk, som i bana:n, dirigent og medisi:n)
*Artikkel foran navn, som i ''a'Kari'' og ''n'Per'' (ingen artikkel i standard østnorsk)
*''Di'' (2. person flertall i subjektform) (dere), eksempelvis i «di må setta dere» (dere må sette dere). Jf. nynorsk «de må setja dykk».
*A-endelse i verb, såkalla [[kløyvd infinitiv]], som i å ''gjøra'' (''gjørra''), å ''sova'' osv. (e-endelse i standard østnorsk, som i gjøre, sove). Men e-endelse i såkalla overvektsverb; å kalle, å heite.
*Gjennomført tre grammatiske kjønn, eksempelvis ''ei jente, di eia mor, inga søster'' (to grammatiske kjønn i dannet dagligtale og som hovedregel i standard østnorsk, særlig den mest formelle/normaliserte varianten, som i: en jente, din egen mor, ingen søster)
*Possesivitet som i ''plassen hans Knut'' og ''mor hass''
*Senkning av vokaler, som i ''sLepp'' (slipp), ''spelte'' (spilte), ''gLømmer'' (glemmer), ''løst'' (lyst), ''spørt'' (spurt)

=== Setningseksempler ===
I eksemplene under er de samme setningene vist på oslodialekten, moderne standard østnorsk og i tillegg på dannet dagligtale/riksmål, dvs. den høyere sosiolekten i osloområdet på den tiden oslodialekten var i vanlig bruk (før ca. 1970). Forskjellene og kontrasten mellom arbeiderklassens dialekt/sosiolekt (oslodialekten) og overklassens sosiolekt (riksmål/dannet dagligtale) innenfor samme by var med andre ord stor. Talemålet på Østlandet kan også omfatte blandingsformer av standard østnorsk og tradisjonelle dialektale former, og eksemplene fanger derfor ikke opp alle mulige kombinasjoner i moderne talemål.
{| class="wikitable"
|+
Eksempel
!Oslodialekt 
![[Standard østnorsk]] 
!Tradisjonell høyere sosiolekt (riksmål/[[dannet dagligtale]])
|-
|''A'Kari blei lært opp av n'Per. Hu skaut en bjønn utafor kjærka, i dærn.'' 
|Kari ble lært opp av Per. Hun skjøt en bjørn utenfor kirken i dalen.
|Kari ble lært opp av Per. Hun skjøt en bjørn utenfor kirken i dalen.
|-
|''Åffer gjorde du detta? Å ska' jæ gjøra (gjørra) nå?'' 
|Hvorfor gjorde du dette? Hva skal jeg gjøre nå?
|Hvorfor gjorde du dette? Hva skal jeg gjøre nu?
|-
|''A'mor fløtta seg for'n, fordi'n hadde hønn.'' 
|Mor (mamma) flyttet seg for ham, fordi han hadde horn. 
|Mor (mamma) flyttet seg for ham, fordi han hadde horn.
|-
|''Nå ser jæ dom komma.'' 
|Nå ser jeg dem komme. 
|Nu ser jeg dem komme.
|-
|''Hu snakka som vårs, da hu var i huset demses.'' 
|Hun snakket som oss, da hun var i huset deres. 
|Hun snakket som oss, da hun var i huset deres.
|-
|''Ei jente bor i skauen. Hu hakke non søster i by'n.'' 
|En jente bor i skogen. Hun har ingen søster i byen. 
|En jente bor i skogen. Hun har ingen søster i byen.
|-
|''Hu spørte om a'ville spelle på fabbrikken for arrbeidera.'' 
|Hun spurte om hun ville spille på fabrikken for arbeiderne. 
|Hun spurte om hun ville spille på fabrikken for arbeiderne.
|-
|''Jæ datt ne fra stegan å trudde jæ sku dævve.'' 
|Jeg falt ned fra stigen og trodde jeg skulle dø. 
|Jeg falt ned fra stigen og trodde jeg skulle dø.
|-
|}

=== Litteratur ===
*Skjekkeland, Martin, ''Dei norske dialektane : tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla'', Kristiansand, Høyskoleforlaget, 1997
*Skjekkeland, Martin, ''Målføre og skriftmål'', Oslo, Universitetsforlaget, 1977
*Austlandsmål i endring : dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet, Oslo, Samlaget, 1999

=== Referanser ===
<references />

=== Eksterne lenker ===
*[https://web.archive.org/web/20160305182518/http://gamal.nynorsk.no/nmu/dialekt/nyttigefaktaomnyttigeord.shtml Nyttige fakta om nyttige ord]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]