Redigerer Omnibuss (avsnitt)

=====Trondheim=====
{{Utdypende artikkel|Trondhjems Omnibus Aktieselskab}}
[[Trondhjems Omnibus Aktieselskab]] ble stiftet den 1. mai 1893. Samme år ble Trondheim kommune utvidet med områdene Lademoen, Voldsminde, Øvre Rosenberg, Øvre og Nedre Singsaker, Vollabakken og Øya. Det nye selskapet som kjøpte inn tre omnibusser og tre sleder samt åtte kraftige hester fra Danmark, opprettet stallen i Voldsminde hvor den første bussruten gikk derfra fram til Ila. Taksten var på 10 øre for voksne, bare en fjerdedel av det en vognmann hadde som drosjetakst. Ikke bare var det langt rimeligere, hestevognen var også behagelig med plysjtrekk og polstrede seter så reisekomforten tok ikke skade på den ujevne broleggingen på bygatene. Vognen hadde 12 sitteplasser og 4-5 ståplasser på den åpne bakplattformen. Hvis det var fullt, kunne kusken tillate to-tre ekstra passasjerer ved siden av seg på kuskeplassen i forplattformen.<ref>Kjenstad, s. 17-18</ref>

Med tospann var det tungt arbeid for hestene, som måtte byttes for hver heltur. Når det var mye snø i gatene, ble sledene hentet fram. Ifølge en tidlig kusk som lot seg intervjues av Dagsposten i 1943, hadde de siste vognene som var i stallen, navn - spesielt fem vogner som var hyppig brukt; «Tyskvogna», «Gammeltyskeren», «Engelskmannen» og «Gammelvogna». For å dra vognene over Bakke bru må man ha tre hester for å forsere den bratte bruen, ekstrahesten var stasjonert der for å hjelpe overfarten.<ref>Kjenstad, s. 19</ref>

Hesteomnibusen var en suksesshistorie i Trondheim; i det første driftsåret ble det fraktet {{nowrap|135 000}} passasjerer. Etter hvert som busstrafikken økte, ble rutene tettere og stallen måtte utvides for å opprettholde rutetilbudet. I slutten var det ti minutters ruter i den travleste tiden om dagen, og i året 1900 hadde man passert {{nowrap|400 000}} passasjerer. På høydepunktet hadde selskapet 26 hester og sju omnibusser på stallen. Men kommunen ønsket å overta den mest lønnsomme ruten mellom Lademoen og Ila, og dette ble til stor skade for Omnibuselskapet som med ett mistet den økonomiske balansen. Uten landforbindelsen som ble overtatt av [[Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei]] i desember 1901, måtte omnibuselskapet starte en lang rute om til Øya.<ref>Kjenstad, s. 18</ref>

I slutten måtte bussvirksomheten nedlegges, trolig i 1902. Det er uklart om hvordan og når omnibustrafikken opphørt, men ikke før et forsøk med [[dampbuss]] med Irgens norskbygde busskjøretøyet fra Bergen i året 1900. Da den brøt sammen og måtte fraktes ut, ble omnibusgampene innkalt for å trekke den ned til Brattøra.<ref>Kjenstad, s. 18-19</ref>