Redigerer Ole Paus (avsnitt)

==1980- og 1990-årene==
=== Innerst i sjelen ===

Fra slutten av 1980-årene var Paus preget av nyorientering og en lyrisk vending. Han vendte seg gradvis bort fra satire og skrev kjærlighetssanger og ettertenksomme sanger om eksistensielle temaer.

Ole Paus ble kjent med [[Jonas Fjeld]] i 1974, men de innledet først et samarbeid i 1980-årene da Paus skrev tekst til flere av Fjelds mest kjente sanger, blant annet «[[Engler i sneen (Fjeld/Paus)|Engler i sneen]]», «[[Tordensky]]», «[[Hun kom som en engel]]» og «[[Nerven i min sang]]». Paus fikk Fjeld til å gå bort fra engelsk og i stedet synge på norsk. Fra 1990-årene samarbeidet Paus og Fjeld i duoen [[To Rustne Herrer]].

Fjeld har fortalt om møtet med Ole Paus:

{{Sitat|Vi spilte til dans på Finnskogen. Bandet mitt spilte til dans, og Ole kom opp og skulle være sånn kunstnerisk innslag mellom danseøktene våre. Som han sier selv: Han sang to sanger om homofili og en sang om alkoholisme. På Finnskogen.|Jonas Fjeld<ref name="side2">[https://www.side2.no/underholdning/slik-reddet-ole-paus-jonas-fjelds-monsterhit-4493604 Slik reddet Ole Paus Jonas Fjelds monsterhit]</ref>}}

«[[Innerst i sjelen]]» ble en av Paus' mest kjente sanger, særlig etter at den ble sunget av [[Sissel Kyrkjebø]] på albumet med samme navn fra 1994. Det er en nostalgisk og ettertenksom sang som uttrykker en dyp lengsel etter et tapt eller fjernt land, som en gang var sangerens hjem. Gjennom poetiske bilder av naturen, som skog, hav og vind, formidler sangen en følelsesmessig tilknytning til røtter, minner og en tidligere versjon av selvet. Sangen berører temaer som tap, tilhørighet og håpet om gjenforening med noe som fortsatt lever dypt inne i sjelen, selv om det er fysisk fraværende. Den melankolske tonen i teksten understreker den spirituelle kjærligheten og båndet til fortiden.

=== Paus som revyartist ===
Paus' arbeid med politisk satire førte ham på slutten av 1980-årene til revysjangeren, og han laget over en femårsperiode en rekke revyer i Oslo og Bergen. Særlig populær var ''The Sound Of Newsweek'' (Bergen, 1989).<ref name="rockipedia"/>

=== Skjønnlitteratur===
Ole Paus utga både diktsamlinger og romaner. «Den romanen som vakte mest oppsikt, var ''Endelig alene'' fra 1984, og det i hans egen andedam. Han tok seg den frihet å skrive inn en rekke virkelige personer. Alle skildringer var ikke like flatterende, og verst gikk det ut over [[Lillebjørn Nilsen]], som ble lei seg», skriver Asbjørn Bakke i etterordet til Paus´ ufullendte selvbiografi ''For en mann''. <ref>Paus, Ole: ''For en mann'', Kagge Forlag 2024, side 250</ref>

«Ole Paus´ roman «Endelig alene» må være norgeshistoriens lengste injurie. Det er en eneste sammenhengende æresskjelling av forfatterens skolekamerater, kunstnervenner og andre kjendiser», skrev VG i sin anmeldelse av romanen. <ref>VG 5. desember 1984</ref>

=== Paus som salmetolker ===
Fra 1990-årene hadde Ole Paus et produktivt samarbeid med [[Erik Hillestad]] og [[Kirkelig Kulturverksted]], noe som har resultert i flere plater hvor Paus tolker salmer. Platen ''[[Salmer på veien hjem]]'' (1991) er et samarbeid mellom Paus, [[Mari Boine Persen]] og [[Kari Bremnes]]. Særlig Paus' tolkning av «[[Nærmere deg, min Gud]]» og «[[O, bli hos meg]]» har fått mye oppmerksomhet. Samarbeidet med Kirkelig Kulturverksted ble starten på en periode der Paus har fremstått som mykere og mer poetisk enn han gjorde i 1970- og 1980-årene.

I ''[[Det begynner å bli et liv]]'' (1998) synger Paus sammen med [[Oslo Kammerkor]] seks egne sanger krysset med salmer av [[Hans Adolph Brorson]]. Paus sa at Brorsons salme «[[Den store hvite flokk å se]]» er «en av de vakreste sangene som finnes».<ref>{{cite news |title=Paus synger salmer igjen |url=https://www.dagbladet.no/kultur/paus-synger-salmer-igjen/65487810 |date=5. november 1998 |work=Dagbladet}}</ref>

=== Mitt lille land ===
Paus' sang «[[Mitt lille land]]» har siden begynnelsen av 1990-årene vært brukt som profilsang for [[TV 2]] med coverversjoner av en rekke norske musikere, bl.a. [[Christine Guldbrandsen]], [[Maria Solheim]] og [[Thomas Dybdahl]]. Fra 2008 er sangen tatt i bruk av kanalen igjen med nye coverversjoner av blant andre [[Mari Boine]], [[Anne Grete Preus]], [[Haddy Njie]], [[Kurt Nilsen]], [[DDE]], [[Sølvguttene]] og [[Tone Damli Aaberge]]. Sangen oppnådde ny popularitet etter [[terrorangrepene i Norge]] i 2011. [[Maria Mena]] spilte ifølge NRK en avgjørende rolle i å popularisere «Mitt lille land» som «en ny nasjonalsang».<ref>{{Kilde www |url =https://radio.nrk.no/serie/musikklivet/sesong/202312/MKMU75104423 |tittel =Musikklivet: Vi minnes Ole Paus|dato = 2023-12-12|utgiver =NRK}}</ref>