Redigerer Oldtidsfartøyer i Egypt (avsnitt)

===Tredje til femte dynastier===
Det var tre hovedtyper av fartøyer i det gamle riket; passasjerfartøyene, lastefartøyer og de religiøse viktige skipene for seremonier som begravelse f.eks. De første relieffer som hadde blitt laget for å vise hverdagslivet, kom fra begynnelsen på det gamle riket som det fjerde dynastiet. Disse relieffene av fartøyene fremdeles viste at man hadde en identisk skrogform som over fem hundre år tidligere. Etter hvert dukket ulike skrogtyper opp, tross det samme strukturet disse later til å dele med utfallende skrogssider, flatt bunn og spring på for- og akterstevn.

De fleste relieffer og malerier fra den tid viste reisefartøyer med bipodmast, roere med padleårer som satt med ansiktet forut og dekkshus akterut for midtskipet. Om padleåre eller roåre var benyttet i det gamle rikets tidsregning, er ikke mulig å si sikkert med meget lik form på alle årer som var enten funnet eller avbildet. Bipodmasten var det meste foretrukkende valget, og det var mulig å studere dette nærmere fra mindre modeller som var funnet som gravgods. Den kunne tars ned for å hvile på en galge akterut. Denne ble senere avløst med en enslig mast.

De første beretninger om den egyptiske skipsfarten i historien kom fra Palermo-steinen som beretter om farao Snefru (2613-2589 f.Kr)s flere ekspedisjoner til [[Libya]], [[Nubia]] og [[Libanon]]. Allerede flere århundrer tidligere hadde det blitt nedskrevet om en militær ekspedisjon av egypterne sørover ved bruk av sjøfartøyer så tidig som i 2900 f.Kr. Men Palermo-steinen hadde korte anmerkninger om de involverte skipene på en fredelige ekspedisjon til Libanon, «dewatowe» skip på 100 alen lengde (en egyptisk [[alen]] var på 52,3&nbsp;cm) eller 52,3 meter bygget av «merutre» av ukjent opprinnelse og 60 «seksten-ribbede» kongeslupper. Det er antatt at Khufu-skipet som har 16 [[spant]]er, kan være av denne typen med en lengde på over 43 meter. Ekspedisjonen ble en suksess med en last sedertre ombord på 40 skip som vendt tilbake til Egypt. Tre «''dewatowe''» skip var bygget, ett av sedertre og to av «meru» ifølge Palermo-steinen:
{{sitat|Man bygget 100 dewatowe skip av merutre og 60 seksten-ribbede kongeslupper. - - - Man kom med 40 skip lastet med sedertre. - - - Byggingen av et 100 alen dewatoweskip av sedertre og to 100 alners skip av merutre.}} (Fra Landströms bok «Egyptiska Skepp»)
[[Fil:Saqqarah Ounas 11.jpg|thumb|right|250px|En relieff av to havgående «byblos skip» med den synlige trossen i lengderetningen og tripodmast fra farao [[Unas]]' regjeringstid (2375-2345 f.Kr).]]
Farao Snefrus ekspedisjonen til Libanon ble først etterfulgt av en ny sjøekspedisjon organisert av det femte dynastiets farao [[Sahura]] (2487-2474 f.Kr) som foreviget denne og de involverte havsgående sjøfartøyene for ettertiden på sine gravveggene i hans gravtemplet i [[Abusir]]. De eldste relieffer i historien som gjenviste havsgående skip for havsferd kom fra Sahuras tid i meget gode og dype detaljer. Han hadde også sendte skip på en lignende ekspedisjon, men på [[Rødehavet]] til det mystiske landet [[Punt (land)|Punt]] i [[Øst-Afrika]].

Det typiske skipet som var avbildet, var et langt og sjødyktig fartøy med svak spring i skroget uten kjøl og flatt bunn som sett på en samtidig modell oppdaget i en andre grav, med bipodmast og minst tre styreårer på den ene siden fra en plattform på akterskipet. En galge var reist like foran plattformen med styremennene for å hvile masten på når skipet ble roet av besetningen ombord. Konstruksjonen på skipet fra relieffene skilt seg ut i sammenligning med samtidige avbildninger av fartøyer beregnet på bruk i floden Nilen.

Mellom ripebordet og resten av skroget var et dobbelt belte av tauverk i sikksakk-mønster reist for å gi vesentlige styrke til skroget. I mangel på interne avstivning i skroget hadde egypterne reist en kraftig trosse over dekket på tre gafler mellom for- og akterstevner. Denne form for utvendige lengdeavstivning ved å spenne for- og akterstevner sammen, fungerte meget godt. Dette var dels kopierte av amerikanske skipsbyggerne på de grunne og lange [[hjuldamper]]e på [[Hudson (elv)|Hudsonelva]] på den amerikanske østkysten i 1800-tallet e.Kr.

Skipene fra Sakuras regjeringstid startet den omfattende handelsvirksomheten mellom Egypt og Libanon med Syria i [[Levanten]], blant annet var etterspørselen etter tømmer fra sedertrær og lasurstein med opprinnelse i [[Afghanistan]] meget stor. Kystbyen [[Byblos]] ble den første viktige handelsforbindelsen fra kysten av Libanon til Egypt som importerte ikke bare sedertre og andre eksotiske varer, men også [[harpiks]]. Skipene i handelen mellom Byblos og Egypt gjerne var omtalt som «Byblos skip».