Redigerer Nyttingnes (avsnitt)

===Flora===
====Barskog====
Området syd- og østover utgjør et fint [[skog]]sområde med svært god [[bonitet]]. Tømmerkvaliteten av [[furu]] er førsteklasses i hele dette skogsområdet som strekker seg sammenhengende helt øst til Barlindbotnen. Her finner man forøvrig mye relativt urørt og spennende natur.

Ved siden av furu er det plantet en det skogsholt med [[Graner|gran]] og litt [[lerk]]. Overalt vokser dessuten [[einer]], som tidligere var et viktig virke for produksjon av gjerdepåler. Det er hovedsakelig bare i den østre delen av dette skogsområdet, ved Barlindbotnen, at det vokser [[barlind]]. Her ligger [[Sandvikbotn naturreservat]] (barlindskog) ved vestre enden av [[Jagedalsvatnet]]. Imidlertid finnes spredte eksemplar av dette bartreet helt vest ved grensen mot Nyttingnes.

====Løvskog====
Rundt selve bygda Nyttingnes, samt innenfor mindre holmer på gårdene, inntrer også løvskog. Denne består først og fremst av [[Bjørkeslekten|bjørk]], [[gråor]], [[svartor]], [[osp]], [[selje (tre)|selje]] og [[rogn]]. Men i tillegg finner man andre mer varmekjære løvtrær som [[lind]], [[eik]], [[alm]], [[bøk]], [[hegg]], [[trollhegg]], [[svarthyll]] og relativt mye [[hassel]].

Som tuntre har [[lønner|platanlønn]] hatt en sterk tradisjon i bygda, men også [[Poppelslekten|poppel]], [[bøk]], [[ask]] og [[alm]] er i noe mindre utstrekning brukt.

Særlig på sydsiden av Nyttingneshøgda, vestover mot Brandskletten, vokser mye [[kristtorn]], både spredt og som små skogsholt. Dette området er nå vernet.

Planten benevnes imidlertid som [[Kristtorn|beinved]] lokalt. Det er forøvrig et generelt trekk at så godt som alle steder i [[Norge]] der krisstorn faktisk vokser benevnes den lokalt som beinved, mens i områder der planten ikke vokser kalles den kristtorn.

====Urter====
Berggrunnen består i stor grad av glimmerskifer og grønnsten fra Kambro-Silurtiden, så jorda er relativt [[Kalk (mineral)|kalkrik]]. Av den grunn finner man en del kalkkrevende urter på Nyttingnes. Likevel er det mest interessanne og spesielle at her forekommer en del fjellplanter ([[fjellsmelle]], [[fjellsyre]], [[rødsildre]], [[fjellmarikåpe]], [[svarttopp]], [[fjellkattefot]]) helt nede ved sjøen. Dette er spesielt, men ikke uvanlig på Vestlandet.

En liste over de mest vanlige [[urter|urtevoksende]] planter på Nyttingnes ser slik ut:

Enfrøbladete 
*Gress: [[smyle]], [[sølvbunke]], [[gulaks]], [[takrør]], [[engsvingel]], [[rødsvingel]], [[sauesvingel]], [[engsvingel]], [[engkvein]], [[strandrug]], [[finnskjegg]], [[raigress]], [[hundegress]], [[engrapp]], [[tunrapp]], [[hengeaks]].
*Halvgress: [[Halvgrasfamilien|torvmyrull]], [[Halvgrasfamilien|duskmyrull]], [[harestarr]], [[flaskestarr]].
*Liljer og sverdliljer: [[rome]], [[ramsløk]], [[liljekonvall]], [[firblad]], [[sverdlilje]].
*Siv: [[Sivfamilien|lyssiv]], [[Sivfamilien|knappsiv]], [[Sivfamilien|paddesiv]], [[Sivfamilien|krypsiv]].
*Orkideer: [[flekkmarihand]], [[hvitkurleslekta|hvitkurle]].

Tofrøbladete
[[Fil:Purpsaxifrage2.jpg|thumb|100px|right| Rødsildre.]]
*Syrefam.: [[høymol]], [[matsyre]], [[småsyre]], [[fjellsyre]], [[tungress]], [[rødt hønsegress]].
*Nelliker: [[arve (plante)|arve]], [[vassarve]], [[rød jonsokblom]], [[grasstjerneblom]], [[engsmelle]], [[fjellsmelle]].
*Nøkkeroser: [[nøkkerosefamilien|hvit nøkkerose]].
*Soleiefam.: [[soleihov]], [[engsoleie]], [[krypsoleie]], [[hvitveis]].
*Korblomstfam.: [[engkarse]], [[åkersennep]], [[skjørbuksurt]], [[gjetertaske]], [[åkerskrinneblomst]].
*Bergknappfam.: [[kystbergknapp]], [[bitterbergknapp]], [[rosenrot]].
*Sildrefam.: [[bergfrue]], [[rødsildre]], [[gulsildre]], [[tuesildre]].
*Rosefam.: [[bringebær]], [[bjørnebær]], [[markjordbær]], [[teiebær]], [[tepperot]], [[murer (planteslekt)|gåsemure]], [[marikåpe]], [[fjellmarikåpe]], [[myrhatt]].
*Erteblomsfam.: [[tiriltunge]], [[gjerdevikke]], [[fuglevikke]], [[rødkløver]], [[hvitkløver]].
*Storkenebbfam.: [[skogstorkenebb]], [[urakatt]].
*Blåfjærfam.: [[blåfjær]].
*Perikumfam.: [[firkantperikum]], [[prikkperikum]] (Johannesurt).
*Soldoggfam.: [[soldogg|rundblada soldogg]].
*Fiolfam.: [[skogfiol]], [[myrfiol]], [[stemorsblomst]].
*Nattlysfam.: [[geitrams]], [[krattmjølke]], [[myrmjølke]], [[amerikamjølke]].
*Skjermplanter: [[hundekjeks]], [[jordnøtt]], [[sløke]], [[kvann]].
*Vintergrønnfam.: [[perlevintergrønn]], [[nikkevintergrønn]].
*Lyng: [[røsslyng]], [[tyttebær]], [[blokkebær]], [[blåbær]], [[melbær]], [[rypebær]], [[tranebær]], [[hvitlyng]], [[krekling]]*.
*Nøkleblomstfam.: [[kusymre]], [[skogstjerne]], [[strandkryp]].
*Rubladfam.: [[rubladfamilien|forglemmegei]], [[valurt]].
*Leppeblomstfam.: [[blåkoll]], [[jonsokkoll]], [[guldå]], [[kvassdå]].
*Maskeblomstfam.: [[revebjelle]], [[vanlig myrklegg]], [[legeveronika]], [[tveskjeggveronika]], [[snauveronika]], [[skogmarimjelle]], [[øyentrøst]], [[svarttopp]], [[engkall]], [[myrklegg]]. 
*Bærerotfam.: [[tettegras]].
*Kjempefam.: [[groblad]], [[smalkjempe]].
*Maurefam.: [[kystmaure]].
*Kaprifolfam.: [[vivendel]], [[krossved]], [[vendelrot]], [[linnea]].
*Klokkefam.: [[blåklokke]], [[botnegras]].
*Kurvplantefam: [[tusenfryd (blomst)|tusenfryd]], [[kattefot]], [[reinfann]], [[balderbrå]], [[tunbalderbrå]], [[åkersvineblom]], [[hvitbladtistel]], [[ryllik]], [[nyseryllik]], [[prestekrage]], [[hestehov]], [[knoppurt]], [[følblom]], [[løvetann]], [[sveve]]r, [[skogsalat]].

[http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/plantefoto/ Sjekk plantenes utseende her på sidene til ''Norsk Botanisk Forening'']