Redigerer Nynorsk (avsnitt)

== Nynorskens stilling ==

=== Utvikling fra slutten av 1800-tallet til i dag ===
Etter å ha blitt introdusert i de første skolekretsene på slutten av 1800-tallet, fikk nynorsken stadig større oppslutning gjennom første halvdel av 1900-tallet. Det var oftest i forbindelse med språkreformer, som gav nye [[Norske rettskrivninger|rettskrivninger]] i bokmål eller nynorsk, at sistnevnte målform øket sin utbredelse. Da måtte skolene likevel bytte ut flere av lærebøkene, og mange benyttet anledninga til å gå over til nynorsk. Viktige år i så måte var [[Rettskrivningen av 1907|1907]], 1917 og 1938, som alle medførte betydelige hopp i antallet nynorskkretser. I toppåret 1943 hadde halvparten av landets skolekretser innført nynorsk, noe som omfattet over en tredjedel av skoleelevene. Fra sitt kjerneområde på Vestlandet hadde da nynorsk bredt seg til de fleste fjell- og dalstrøk på Østlandet (fra Hedmark til Telemark), ut til kystkommuner på Agder og til store deler av Trøndelag, Nordland og Troms. Bokmålet holdt kun stand på lavlandet og kysten av Østlandet, i byene langs kysten og enkelte industristeder inne i landet i Telemark, Agder og Vestlandet, samt deler av Trøndelag, Nordland og Troms og hele Finnmark.

Etter krigen ble utviklinga reversert og nynorsk opplevde i stedet en kraftig tilbakegang gjennom hele 1950- og 60-tallet. Den var noe mindre fram mot midten av 70-tallet, da nynorskandelen stabiliserte seg på 17 % og hadde ei viss økning. Fra midt på 1990-tallet har det derimot vært en jevn tilbakegang, og i oktober 2020 hadde 11,67 % av grunnskoleelevene nynorsk som hovedmål (mot 16,4 % i 1996 og 30 % i 1950).

Nedgangen skyldes delvis at nynorsken forsvant fra skolekretser i Trøndelag og Nord-Norge før den fikk rotfeste, delvis demografiske endringer med sterk folkevekst i byene, som hovedsakelig bruker bokmål. Det er ikke kjent hvor stor del av befolkningen som helhet som brukte nynorsk da skolemålsprosenten var på topp i etterkrigstiden. I nynorskens kjerneområder er nå alle generasjoner nynorskbrukere, mens steder der nynorsken kom inn og gikk ut i løpet av et tiår eller to, har nynorskbrukerne alltid vært i mindretall.

Ifølge Ottar Grepstads publikasjon [[Språkfakta 2015]], oppgir 15 % av de spurte at de helst brukte nynorsk eller både bokmål og nynorsk privat, mot 12 % i 1995 og 14 % i 2005.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aasentunet.no/iaa/no/sprakfakta_2015/3__noreg/#3.4|tittel=3  Noreg - Ivar Aasen-tunet|besøksdato=2017-01-09|verk=www.aasentunet.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170116135842/http://www.aasentunet.no/iaa/no/sprakfakta_2015/3__noreg/#3.4|arkivdato=2017-01-16}}</ref>

=== Antallet nynorskelever i moderne tid ===
[[Fil:Norway_municipalities_Nynorsk-bokmal_in_schooles_2021.svg|miniatyr|Kart over nynorsk og bokmålsandel i grunnskolen i kommunene skoleåret 2021/22. Blå = 100% bokmål, mørk rød = 100% nynorsk, forskjellige skaleringer av lilla blanding (rødere/blåere ut fra andelene). Basert på tall fra utdanningsdirektoratet. Klikk på kartet for et større kart, ved å føre pilen over det store kartet kan man se andelene i de enkelte kommunene. Elever med annet morsmål (f.eks samisk) er ført i henhold til målform i norskfaget.]]
Om man ser på antallet elever i [[Nynorsk i grunnskolen|grunnskolen med nynorsk]] som registrert hovedmål, er de fleste av dem (90,5 %) lokalisert til de fire vestlandsfylka (Østlandet 7,7 %, Sørlandet 1,8 % og Trøndelag/Nord-Norge 0 %). Men selv på Vestlandet er nynorskelevene i mindretall: 38,9 % bruker nynorsk – mens 61,1 % bruker bokmål. (Dette skyldes det store antallet bokmålselever i Bergen, Stavanger og de andre vestlandsbyene.) I Nord-Norge og Trøndelag finnes det praktisk talt ingen nynorskelever – og på Østlandet og Sørlandet er de lokalisert til følgende regioner: Nord-Gudbrandsdalen, nordlige Valdres, øvre Hallingdal, Vest-Telemark og Setesdalen – samt de øvrige innerste bygdene i Agder. Moderne norske dialekter tales over hele landet,{{omstridt}}{{tr}} men det er bare på [[Vestlandet]] utenom de største byene og i de [[Østlandet|østlandske]] fjellbygdene at nynorsk skriftspråk står sterkt. Det vil si at de fleste dialekttalere har bokmål som sitt primære skriftspråk.

Hvis en ordner landsdelene og fylkene etter prosentvise andeler nynorskelever, ender en opp med følgende tall (skoleåret 2020/21): Vestlandet (38,9 %), Sørlandet (3,5%), Østlandet (1,8 %), Trøndelag (0,0004 %), Nord-Norge (0,0002 %) –  Møre og Romsdal (49,5 %), Vestland (48,3 %), Rogaland (22,3 %), Innlandet (8,1 %), Telemark og Vestfold (3,7 %), Agder (3,5 %), Viken (0,3 %)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/elevar-i-grunnskolen|tittel=Elever i grunnskolen etter målform|besøksdato=16.12.2021|forlag=SSB}}</ref>Hvis en derimot rangerer fylkene etter antallet nynorskelever for skoleåret 2020/2021 i absolutte tall, blir rekkefølgen noe endret: Vestland (37&nbsp;151), Møre og Romsdal (15&nbsp;677), Rogaland (14&nbsp;318),  Innlandet (3&nbsp;244), Vestfold og Telemark (1&nbsp;824), Agder (1&nbsp;365), Viken (588).

Siden år 2000 er det kun Riksmålsforbundet som har utført undersøkelser av antallet nynorskbrukere utover elever i grunnskolen med nynorsk som registrert hovedmål. Språkrådet bestilte en slik undersøkelse sist i 1995.<ref>{{kilde www
| url=http://www.sprakrad.no/Spraakraadet/Aarsmeldingar/Aarsmelding_1995/#14
| tittel=Spørreunderøking om bruk av nynorsk og om "Noreg"/"Norge", Språkrådet
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20071010051845/http://www.sprakrad.no/Spraakraadet/Aarsmeldingar/Aarsmelding_1995/#14
| arkivdato=2007-10-10
}}</ref>

=== Stilling i kommunene i dag ===
{{refforbedreavsnitt}}
Av 422 kommuner i 2019, hadde 113 kommuner nynorsk som tjenestespråk, altså et vedtak om at statsorgan skal bruke nynorsk som tjenestespråk når de henvender seg til kommunen skriftlig. 155 hadde bokmål og 154 var nøytrale. Dette utgjør henholdsvis 27 %, 37 % og 36 % av kommunene, et tall som har holdt seg forholdsvis stabilt siden 1970-tallet. Man finner nynorskkommuner i ti av nitten fylker, hvorav alle kommunene i Sogn og Fjordane har valgt nynorsk som tjenestespråk. I motsatt ende av skalaen finner man Vestfold med bare bokmålskommuner. Etter lov om målbruk i offentlig tjeneste fra 1980 blir tjenestemålet i fylkeskommunene avgjort etter hvor mange bokmålskommuner og nynorskkommuner det er i fylket. Nøytrale kommuner blir ikke regnet med. Alle kommunene som er nøytrale er i praksis bokmålskommuner. Av kommunene som har nynorsk som målform er det 23 kommuner hvor mer enn 99 % av elevene ved skolene i kommunen har bokmål som målform. 

=== Bruk i medier og av institusjoner ===
De fleste av de største avisene i Norge har noen artikler skrevne på nynorsk, som blant andre ''[[VG]]'' og ''[[Aftenposten]]''<ref>{{Kilde avis|tittel=Aftenposten opnar for nynorsk|avis=Framtida|url=https://framtida.no/2018/05/28/aftenposten-opnar-for-nynorsk|besøksdato=2018-08-11|etternavn=Haugtrø|fornavn=Beate|dato=2018-05-28|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Opnar opp for meir nynorsk i VG|avis=Framtida|url=https://framtida.no/2017/03/21/opnar-opp-for-meir-nynorsk-i-vg|besøksdato=2018-08-11|etternavn=Langåker|fornavn=Svein Olav B.|dato=2017-03-21|språk=en-US}}</ref> men er hovedsakelig bokmålsdominert. Det er også riksdekkende aviser som bare har nynorsk som målform, blant dem er ''[[Dag og Tid|Dag & Tid]]'' og ''[[Framtida.no]].'' Mange lokalaviser har også valgt nynorsk som eneste målform, blant andre ''[[Firdaposten]]'', ''[[Hallingdølen]]'', ''[[Hordaland (avis)|Hordaland]]'' og ''[[Bø Blad]]''. Mange aviser er også offisielt målformsnøytrale og velger målform som det passer dem, blant andre ''[[Klassekampen]]'' og ''[[Bergens Tidende]]''. Kommersielle produkt som er produserte i kjerneområda av nynorsken har også nynorsk som målform, som for eksempel ''[[Gamalost frå Vik]]''. Mange [[dataprogram]] som tjener hele landet har ofte alternativet hvor man kan velge mellom nynorsk og bokmål, dette gjelder særlig de som er produserte av den norske staten. 

Bruk av skriftmål i det offentlige er regulert av «lov om målbruk i offentleg teneste» vedtatt i 1980. Statlige organer har plikt til å utarbeide minimum 25 % av all skriftlig informasjon på hver målform.<ref>{{kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/pressesenter/pressemeldinger/2006/Rundskriv-V-14N2006.html?id=104274|tittel=Oppfølging av lov om målbruk i offentleg teneste (Kirke- og kulturdepartementet)}}</ref> Alle har i tillegg rett til å få svar på skriftlig kommunikasjon med det offentlige på den målformen de velger.<ref>{{kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/hl-19800411-005.html|tittel=Lov om målbruk i offentleg teneste, §6.}}</ref> Statlige medier som ''[[NRK]]'' har også plikt til å bruke et minimum av 25 % av hver målform i tekst og som normaltalemål, vedtatt av Stortinget i 1970.<ref>{{kilde www|url=http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=32068|tittel=Spørsmål til kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF)|utgiver=Stortinget}}</ref> På bakgrunn av blant annet dette stadfestet NRKs direktørmøte den 19. juni 2007 at 25 % av TV- og radiosendinger skal bli presenterte på nynorsk normaltalemål og minst 25 % av innholdet på nettsida [[NRK.no|nrk.no]] skal være på nynorsk<ref>{{Cite news|url=https://www.nrk.no/etikk/sprakreglar-i-nrk-1.6880516|title=Språkreglar i NRK|last=Fordal|first=Jon Annar|work=NRK|access-date=2018-07-14|language=nb-NO|quote=Minst 25 prosent av verbalinnslaga i radio og fjernsyn skal vere på nynorsk. … Vedteke på NRKs direktørmøte 19. juni 2007.}}</ref>. Det er også krav om at statsorganer og offentlige institusjoner som universitet må ha innhold skrevet på nynorsk<ref>{{Cite web|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1980-04-11-5|title=Lov om målbruk i offentleg teneste [mållova] - Lovdata|website=lovdata.no|language=no|access-date=2018-07-14}}</ref>. Enhver student i Norge skal ha mulighet til å ta eksamenen sin på enten bokmål eller nynorsk som studenten føler for.{{tr}}

Det har med jevne mellomrom dukket opp saker der elever i videregående skoler i nynorsk-dominerte områder har fått pensumbøker på nynorsk mye senere enn de tilsvarende bøkene på bokmål har kommet til bokhandlene, i en del tilfeller lenge etter at skoleåret har startet. Studenter som har registrert nynorsk som eksamensmålform ved universiteter og høyskoler har opplevd å blitt anmodet om å skifte til bokmål som eksamensmålform for at foreleser eller administrasjon skal slippe å oversette eksamen til nynorsk.<ref>Det finnes også eksempler på tilfeller der man får en eksamen på nynorsk selv om man har valgt eksamen på bokmål. Noe som er tilfelle ved eksamen i stordyrsykdomer ved Norges Veterinærhøyskole.
{{kilde www
| url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article344071.ece
| tittel=Ble bedt om å droppe nynorsk
| utgiver=Dagsavisen
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20110822232741/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article344071.ece
| arkivdato=2011-08-22
}}</ref> Dette er imidlertid å regne som et klart brudd på målloven.<ref>
{{kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/20012002/Stmeld-nr-9-2001-2002-/8.html?id=326563
| tittel= Lov og forskrift om målbruk i offentleg teneste, §7.}}</ref>

===Skjønnlitteratur på nynorsk===
Den første skjønnlitteraturen på nynorsk ble gitt ut på Aasens tid, dels av Aasen selv. Kjente salmediktere inkluderer [[Elias Blix]] og Edvard Hoem. [[Tor Jonsson]], [[Ruth Lillegraven]], [[Olav Aukrust]], [[Olav Nygard]], [[Tore Ørjasæter]] og [[Olav H. Hauge]] er viktige nynorsklyrikere. Sentrale forfattere av bøker for barn er [[Einar Økland]], [[Maria Parr]] og [[Rasmus Løland]]. Andre viktige bidrag til nynorsk skjønnlitteratur inkludert drama er [[Tarjei Vesaas]], [[Jon Fosse]] og [[Kjartan Fløgstad]].<ref name="Krøger" /> [[Jan Inge Sørbø]] framhever også [[Halldis Moren Vesaas]]‘ lyrikk, [[Olav Duun]] (''Menneske og maktene''), [[Marie Takvam]] (''Dåp under sju stjerner''), Gro Holm (''Løstølsfolket'') og [[Sjur Bygd]]. Sørbø tror at nynorskbevegelsen var avgjørende for at disse ble forfattere. Sørbø mener det var avgjørende for nynorskens anerkjennelse som høyverdig språk at det ble skrevet skjønnlitteratur av høy kvalitet, i tillegg til gudstjenester og bibeltekster på nynorsk.<ref>Nynorsken styrkte den norske litteraturen. ‘’Dag og Tid’’, 1. Juni 2018</ref> Blant senere forfattere framhever Sørbø [[Gunnhild Øyehaug]], [[Maria Parr]], [[Ruth Lillegraven]], [[Agnes Ravatn]] og [[Olaug Nilssen]].<ref name="DagTid">''Dag og Tid'', 15. jnui 2018, s. 28.</ref>

[[Mons Litleré]] arbeidet på slutten av 1800-tallet med oversettelse av blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun. Han var en pioner i utgivelser av bøker på landsmål og var redaktør for avis på landsmål.