Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

=== Lokallag ===
NKFs lokallag er knyttet til og navngitt etter større byer, men lokallagene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er egentlig regionale organisasjonsledd med disse byene som sentrum.

==== Oslo Kvinnesaksforening (1946) ====
[[File:Henriette Bie Lorentzen - Henriette Haagaas (1939) (cropped 2).jpg|thumb|[[Henriette Bie Lorentzen]] stod sentralt i etableringen av OKF]]
Oslo Kvinnesaksforening (OKF) er NKFs lokallag for [[Osloregionen]]/[[Østlandet]]. Oslo Kvinnesaksforening deler kontor på Majorstuen med NKF sentralt.

Lokallaget ble grunnlagt i 1946, da de lokale aktivitetene ble skilt ut fra den allerede eksisterende Norsk Kvinnesaksforening (grunnlagt 1884) som i stedet rendyrket rollen som landsforbund.<ref name=morgenbladet1946 /> Lokallaget het Stor-Oslo Kvinnesaksforening til 1949, da navnet ble endret til dagens navn. [[Henriette Bie Lorentzen]] – barnebarn av de ovennevnte kvinnesakspionerene [[Bernhard Pauss]] og [[Henriette Pauss]] – fikk en sentral rolle i gjenoppbyggingen av NKF fra 1945, i samarbeid med [[Margarete Bonnevie]], og stod sentralt i omorganiseringen. Hun hadde akkurat vendt tilbake fra konsentrasjonsleir i Tyskland da hun holdt åpningstalen på landsmøtet i NKF i 1945, der hun sa at «sann humanisme er stridende humanisme ... vi må følge våkent med og alltid rope fra når det skjer urett. Vi må gjøre vår innflytelse gjeldende overalt.»<ref name=Lønnå1996s145/> Da Stor-Oslo Kvinnesaksforening ble etablert ble hun den første nestlederen. I det første styret satt også [[Liv Schjødt]], Margarete Bonnevies datter [[Grete Herseth|Grete Bonnevie Høyer]] (siden Herseth), [[Henny Ording]] og to av Bie Lorentzens kusiner, [[Eva Gram]] (Paus) og [[Nora Schjander]]. Grunnleggerne av OKF var i stor grad født inn i kvinnesaksbevegelsen og var døtre, barnebarn og oldebarn av kjente kvinnesakskvinner og -menn.

Oslo Kvinnesaksforening hadde fra etableringen et nært forhold til [[Oslo Venstre]], og særlig i 1940-, 1950- og 1960-årene var dette samarbeidet særlig tett og viktig for å få politisk gjennomslag i saker som NKF arbeidet for, herunder arbeidet med samskatten.

Ledere for foreningen har blant andre vært [[Liv Schjødt]], [[Ingerid Gjøstein Resi]], [[Eva Kolstad]], [[Lillan Steen]], [[Gunvor Øwre Havrevold]], [[Sidsel Bauck]], [[Elisabeth Colbiørnsen]], [[Liv Anker]], [[Birgit B. Wiig]], [[Aslaug Moksnes]], [[Bente Onsager Lund]], [[Bitten Modal]], [[Bjørg Schonhowd Leite]], [[Anne Kari Lande Hasle]], [[Sigrun Hoel]], [[Kjellaug Pettersen]], [[Anne Grethe Solberg]], [[Aud Langbo]], [[Gunhild Ramm Reistad]] og [[Karin Beate Theodorsen]].

Lokallaget utgav tidligere medlemsbladet ''Solsikken'', med navn etter [[Norsk Kvinnesaksforening#Symboler|NKFs og kvinnesaksbevegelsens symbol]]. [[Sofie Rogstad]], som da var styremedlem i OKF, etablerte kvinnehistorie som forskningsfelt i Norge tidlig i 1970-årene.

==== Trondhjems Kvinnesaksforening (1885) ====
[[File:Antonie Løchen (cropped).jpg|thumb|[[Antonie Løchen]] stiftet Trondhjems Kvinnesaksforening (TKF) i 1885]]
Trondhjems Kvinnesaksforening (TKF) eksisterte i 120 år. Den ble stiftet 20. januar 1885 av 29 kvinner og menn etter initiativ fra [[Antonie Løchen]] og [[Thora Storm]], og ble dermed NKFs første lokallag. Stiftelsen fant sted hos Antonie Løchen. Fra starten var «den trondhjemske Filialafdeling af 'Norsk Kvindesagsforening' [...] en Underafdeling under Hovedforeningen» i Christiania.<ref>{{Kilde avis|dato=1885-05-07|tittel=Kvindesagsforeningen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_18850507_9_104_1|side=2|avis=Dagsposten}}</ref> Foreningen omfattet hele [[Trøndelag]], ikke bare Trondheim by. Den var NKFs første lokallag og i mye av sin eksistens gjennom 120 år også blant NKFs mest aktive og innflytelsesrike lokallag. Foreningens historie var de første årene dominert av en slektskrets fra et liberalt og progressivt orientert miljø i det trønderske storborgerskapet, særlig av kvinner fra familiene [[Løchen (slekt)|Løchen]], [[Jenssen (slekt i Trøndelag)|Jenssen]] og [[Richter (slekt i Trøndelag)|Richter]] og deres mannlige slektninger, hvorav flere var aktive [[venstre]]politikere. Blant stifterne og styremedlemmene var general og forsvarsminister [[August Spørck]], sentralbanksjef [[Karl Gether Bomhoff]] og jurist og stortingsrepresentant [[Jacob Lindboe]].<ref>Marthe Lund Jensen: «Trondhjems Kvinnesaksforening» (s. 45–62). I ''[https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/299420/Masteroppgave%20Marte%20Lund%20Jensen.pdf?sequence=1&isAllowed=y «Fra veldedighet til kvinnesak»: En studie av veldedighetsforeningers betydning for kvinnesaksbevegelsen i Trondheim på 1800-tallet]''. Masteroppgave i historie. NTNU, 2015</ref>

Lederne i foreningen var bl.a. [[Nicolai Jenssen (1857–1937)|Nicolai Jenssen]], [[Antonie Løchen]], [[Thora Storm]], [[Mimi Spørck]], [[Elisabeth Wexelsen Jahn]], [[Elise Henschien]], [[Signe Swensson]], [[Ragnhild Hartmann Varmbo]], [[Sigrid Follestad Kulvik]], [[Lise Skjåk Bræk]], [[Aud Trætteberg]] og [[Turid Ellingsen]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1935-01-09 | tittel = Adresseavisen |kapittel=Trondhjems Kvinnesaksforening 50 år| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19350109_169_7_1?page=1 | side = 3 }}</ref> Trondhjems Kvinnesaksforening tok initiativ til den nasjonale organisasjonsmodellen som ble vedtatt i 1946, der Norsk Kvinnesaksforening ble landsforbund. En bok om foreningens historie ble utgitt i 1967.<ref>Gudrun Bergslid: ''Trondhjems Kvinnesaksforening 1885–1967'', Trondheim, 1967</ref> Trondhjems Kvinnesaksforening var representert i den nasjonale ledertrioen med [[Signe Swensson]] og [[Jeanne Eirheim]], og Swensson rykket opp fra 2. nestleder til NKF-leder i 1956. Trondhjems Kvinnesaksforening ble nedlagt i 2005.

==== Bergen Kvinnesaksforening (1885) ====
[[File:Kvindernes Bygning, Bergen.jpg|thumb|Bergen Kvinnesaksforening fikk oppført [[Kvindernes Bygning]] i Amalie Skrams vei 5, som stod ferdig i 1915 og der foreningen hadde kontorer]]
Bergen Kvinnesaksforening (BKF) arbeider «for at alle kjønn skal ha samme muligheter og rettigheter».<ref name=bkf-likestilling>{{cite web |last1=Bergen Kvinnesaksforening |title=Vi heier på jentenes krav om likestilling |url=https://www.ba.no/vi-heier-pa-jentenes-krav-om-likestilling/o/5-8-1232084 |publisher=Bergensavisen |date=12. februar 2020}}</ref> Foreningen ble stiftet 14. april 1885 av bl.a. [[Amalie Hansen]], [[Nicoline Christine Hambro]] og legen [[Gerhard Armauer Hansen]]. Fra starten var «den bergenske Filialafdeling af 'Norsk Kvindesagsforening' [...] en Under-afdeling under Hovedforeningen» i Christiania.<ref>{{Kilde avis|dato=1885-04-15|tittel=Kvindesagen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18850415_18_86_1|side=2|avis=Bergens Tidende}}</ref> I det første styret satt blant andre legen [[Gerhard Armauer Hansen]], [[Ole Jacob Sparre]], [[Anna Steineger]] og [[Anna Kreetz]]. Blant andre styremedlemmer de første årene var [[Nicoline Christine Hambro]], [[Emanuel Mohn]] og [[Bolette Christine Pavels Larsen|Bolette Larsen]].<ref>{{Kilde avis|dato=1885-04-22|tittel=Til Medlemmer af Bestyrelsen for 'Norsk Kvindesagsforening's Filialafdeling i Bergen foreslaaes: (...)|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18850422_18_92a_1|side=2|avis=Bergens Tidende}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Til Medlemmer af Bestyrelsen for den bergenske Filial af norsk kvindesagsforening foreslaaes:|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18860225_19_47_1|side=3|avis=Bergens Tidende|dato=1886-02-25|sitat=Fru Bolette Larsen {{!}} Fru Nico Hambro {{!}} Hr. Fabrikejer P. Jessen {{!}} Hr. Kaptein Krogh.}}</ref><ref name=BKF-Arkivportalen>{{Kilde www|url=https://www.arkivportalen.no/contributor/no-BBA_arkiv000000037572|tittel=A-3056 – Bergen Kvinnesaksforening|besøksdato=2021-11-17|verk=Arkivportalen|utgiver=Bergen Byarkiv}}</ref> Foreningen ble ledet i lange perioder av [[Amalie Hansen]] og [[Fanny Schnelle]].

I 1887 etablerte foreningen ''Kvindesagsforeningens Friundervisning'' i Bergen, som i løpet av sin eksistens samlet hadde rundt 6&nbsp;000 elever. I 1925 hadde foreningen 2–300 medlemmer.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|forfatter=Dorothea Merlees|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814–1914|bind=1|forlag=Berg & Høgh|utgivelsessted=Kristiania|sider=85–89|kapittel=Bergens kvindesagsforening 1885-1914|utgivelsesår=1914}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Laura Irgens|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072612005|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. III : En kort oversigt over deres stilling og livsvilkaar i tiaaret 1914-1924|forlag=Berg & Høgh|utgivelsessted=Kristiania|sider=8-10|kapittel=III. Bergens Kvindesaksforening|utgivelsesår=1925}}</ref> Bergen Kvinnesaksforening fikk oppført [[Kvindernes Bygning]] i Amalie Skrams vei 5, som stod ferdig i 1915 og som opprinnelig var organisert som et aksjeselskap eid primært av medlemmer av foreningen. Foreningen hadde selv kontorer i bygningen, som også huset foreningens husmorskole og utleieleiligheter. Lederen [[Fanny Schnelle]] og noen andre av foreningens medlemmer bodde selv i bygningen.<ref name=BKF-Arkivportalen /> Bergen Kvinnesaksforening ble nedlagt i 1935, men foreningens skole og Kvindernes Bygning A/S videreførte virksomheten i en årrekke, ledet av Marie de Lange. I 1976 ble Bergen Kvinnesaksforening gjenopplivet av bl.a. [[Kari Hop Skiftesvik]], som var mangeårig leder i laget og 2. nestleder i NKF nasjonalt i flere perioder. Foreningen har utgitt medlemsbladet ''Amalie''. Foreningen utgav i 2020 boken ''Bergens små og store døtre''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Elisabeth | utgivelsesår = 2020 | tittel = Bergens små og store døtre | isbn = 9788284030722 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bodoni forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100548512}}</ref>

==== Stavanger Kvinnesaksforening (1893) ====
Stavanger Kvinnesaksforening (SKF) ble stiftet i 1893. De tidlige medlemmene tilhørte Stavangers [[venstre]]kretser og var medlemmer i den liberale Stavanger Frisindede Forening. Foreningens virkeområde var hele Stavangerregionen og [[Rogaland]] (det vil si området som utgjør [[Stavanger bispedømme]]), og foreningen var i praksis et fylkeslag for hele Rogaland. Blant lederne i foreningen var [[Anna Gjøstein]], [[Anna Backe]], [[Helga Laake]] og [[Kristin Aspelund]]. Foreningen har de siste årene ligget nede.

==== Drammen Kvinnesaksforening (1896) ====
Drammen Kvinnesaksforening (DKF) ble stiftet i 1896 av bl.a. [[Betzy Kjelsberg]], som var den yngste av de seks kvinnene som etablerte NKFs forløper [[Diskusjonsforeningen Skuld|Skuld]] i 1883. Blant lederne i foreningen har vært [[Wenche Sivle]], [[Marta Tærum]], [[Dagny Sveaas]], [[Gertrud Günther]] (også kjent som stifter av [[Sex og Politikk]]), [[Gunhild Ramm Reistad]], [[Janicke Karin Solheim]] og [[Turid Lilleheie]]. Bøker om foreningens historie ble utgitt av Mary Karlsen og Gunhild Ramm Reistad i 1956 og 1996.<ref>Mary Karlsen (1956), ''Drammens kvinnesaksforening: 60-årsjubileum: 19.5.1896–19.5.1956''. Drammens Kvinnesaksforening.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071000110|tittel=Det startet på Bragernes torg for 100 år siden : Drammen kvinnesaksforening 1896-1996|forfatter=[[Gunhild Ramm Reistad|Reistad, Gunhild Ramm]]|forlag=Drammen kvinnesaksforening|utgivelsesår=1996}}</ref>