Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Konsesjonslovene og vassdragsreguleringsloven====
[[Fil:Vamma kraftstasjon turbiner og generatorer.jpg|thumb|250px|En av turbinene og generatorene i [[Vamma kraftverk]]. Kraftverket ble påbegynt i 1907 av Vamma Fossekompagnie, der [[Sam Eyde]] var grunnlegger, for energiproduksjon for kunstgjødsel. Denne produksjonen kom aldri i gang, og [[Hafslund]] overtok anlegget. Typisk for denne tiden var private kraftutbygginger for storindustri.{{byline|Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

[[Fil:Rørbrudsventiler for kraftverk.jpg|thumb|250px|Rørbruddsventiler ved begynnelse av rørene til en kraftstasjon. Ligger rørene i dagen, eller nedgravd, vil store ødeleggelser oppstå om et slikt rør springer lekk og store mengder vann strømmer ut. Ventilene er automatiske og virker slik at om vannstrømmen blir unormalt stor, stenges tilførselen til det aktuelle røret. NVE hadde og har ansvaret for forskrifter og kontroll av sikkerheten for denne typen anlegg. {{byline|Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

På begynnelsen av 1900-tallet ble det ført omfattende diskusjoner i Stortinget om utnyttelsen av vassdragene, konsesjon og industri-etablering. Det som lå bak den voldsomme debatten var synet på store utenlandske aksjeselskaper, og hvordan arbeidsforholdene på industristedene ville komme til å bli. Venstremannen [[Karl Hagerup]] mente at det var andre tider enn da de første lovene om vassdragsregulering ble utformet. Staten kunne ikke forholde seg til de store aksjeselskaper på samme måte som til personlig eide bedrifter. Han viste til de «mægtige selskapers herskerstilling» i USA. [[Lars Olsen Sæbø]] viste til Odda og andre steder som han mente var «rygende helveder». [[Bernhard Hanssen]] mente derimot at arbeiderne hadde gode forhold i storindustrien, og brukte [[Krupp (konsern)|Krupp]] i Tyskland som eksempel. Han mente at der hadde arbeiderne meget gode sosiale betingelser. Andre argumenter var at siden de utenlandske selskapene var så store, kunne de monopolisere vannkraften og gjøre det vanskelig for tradisjonell industri å få nødvendig tilgang til billig elektrisitet.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 42-43.]]</ref>
De eneste som var positive til storindustrien var ingeniører, de som selv representerte storindustrien og representanter for det urbane [[Høyre]].<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 45.]]</ref>

Vassdragsreguleringsloven<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1917-12-14-17 www.lovdata.no – Lov om vassdragsreguleringer/vassdragsreguleringsloven.]</ref>
av 1917 ble vedtatt etter lang tids diskusjoner, og ga staten rett til å foreta vassdragsreguleringer, og bare med særskilte unntak tillate andre denne rett. I debatten stod forholdet mellom eiendomsrett på den ene siden og allmenne interesser på den andre. En kraftutbygging med store reguleringer av et vassdrag ville berøre mange interesser og få store ringvirkninger, langt større enn de som angår vedkommende som har eiendomsretten til vassdraget. Samfunnsmessige hensyn talte for at staten best kunne ivareta helheten i slike utbygginger. Selv om dette var kontroversielt, mente de fleste, uansett politisk ståsted, at staten burde ha mulighet til å overordnet styring.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 152.]]</ref>
Utover på 1920-tallet kom det økonomiske nedgangstider, og statens inntekter falt, dette førte til en nedtrapping av statens engasjement i kraftforsyningen. Det ble heller til at kommuner og lokale interessenter stod for kraftutbygging, og i saker som dreide seg om vassdragsreguleringer var det brukseierforeningene som fikk størst innflytelse.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 184.]]</ref>