Redigerer Norges berggrunn (avsnitt)

==Kommersiell utnyttelse==
[[Fil:NB KK WF 169713 (9214364577) (cropped).jpg|thumb|[[Knaben]] gruve i [[Kvinesdal]] der det er forekomst av [[molybden]]. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
===Historie===
[[Bergfrihet]]en (opprinnelig innført i 1539) ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved [[muting]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gulbransen, Egil  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Juridisk leksikon | isbn = 8257302414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121908051 | side =31 }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=bergfrihet|url=http://snl.no/bergfrihet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-12-05|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Forslaget til ny minerallov og prinsippet om bergfrihet|publikasjon=Lov og Rett|url=https://www.idunn.no/lor/1997/06/forslaget_til_ny_minerallov_og_prinsippet_om_bergfrihet|dato=1997|fornavn=Kirsti Strøm|etternavn=Bull|serie=06|språk=no-NO|bind=36|sider=362–376|issn=1504-3061|besøksdato=2020-12-05}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/bergfrihet|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2020-12-05|verk=naob.no}}</ref> Norges første store gruve var [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. [[Kvikne kobberverk|Kobberfunnet i Kvikne]] i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i [[Kåfjord]] hadde opp til 1000 mann i arbeidet på 1800-tallet.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 80-81.</ref> [[Blaafarveværket]] på Modum sto på det meste for 80&nbsp;% av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12-15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. Gull har blitt utvunnet fra gruver ved Eidsvoll, på Bømlo og i Bindal, og Finnmark fra elvesand. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det [[steinkull|kullforekomster]]. [[Knaben]] hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 30.</ref>

På [[Lykling]] i Bømlo ble rundt år 1900 hentet ut 200 kg gull. Dette er den største gulleutvinningen (per 2023) i Norges historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/noreg-har-fatt-sin-fjerde-unesco-geopark-1.16420773|tittel=Noreg har fått sin fjerde Unesco-geopark|besøksdato=2023-05-29|dato=2023-05-28|fornavn=Olav|etternavn=Røli|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=I havgapet i Bømlo kommune finn ein restane etter den største fangsten av gull i Noreg i det heile. I perioden 1882 til 1910 vart det teke ut 200 kilo gull frå gruvene på Lykling.}}</ref>

===Moderne tid===
{{se også|Petroleumsvirksomhet i Norge}}
Norge er rikt på [[Petroleum|olje]] og [[naturgass]] som utvinnes fra havbunnen. Norge har forekomster av [[kull]] og [[mineral]]er.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html Norgeshistorie.no - ''Oljen i norsk økonomi''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/180823?_ts=14662dc53a8 SSB - ''Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen''], besøkt 8. august 2017.</ref> I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47&nbsp;% av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2&nbsp;% av verdens oljeetterspørsel.<ref>[http://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ Norsk Petroleum - ''Eksport av olje og gass''], besøkt 8. august 2017.</ref>
[[Fil:Fauske_marble.jpg|miniatyr|[[Marmor]] fra [[Fauske]].]]
Skaland gruve på Senja har Europas viktigste forekomst av naturlig [[grafitt]] av høy kvalitet. Målt i vekt eller volum var 90&nbsp;% av mineralproduksjonen i Norge stein, grus og pukk. Ved [[Repparfjorden]] i Finnmark er det drivverdig forekomst av kobberkis hvor det på 1900-tallet ble drevet gruve. Det er (per 2020) planer om å åpne ny gruvedrift. Etterspørselen etter kobber i verden øker blant annet til bruk i elektriske kjøretøy, [[solcelle]]r og [[vindmølle]]r til strømproduksjon. [[Titan]]oksid brukes som hvitt fargestoff i maling og tannkrem. Titan er sterkere og lettere enn stål og brukes blant annet i flyskrog. Gruven ved Hauge i [[Dalane]] står for 6&nbsp;% av verdensproduksjonen av titan fra mineralet [[ilmenitt]]. Det forberedes (per 2020) utvinning av titan fra bergarten [[eklogitt]] (samt [[granat]] som biprodukt) i Engebøfjellet ved [[Førdefjorden]]. Norge (hovedsakelig ved [[Åheim]]) står for omtrent halvparten av verdens produksjon av olivin som brukes i smelteverk og til å absorbere giftige tungmetaller.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norge-kan-bli-titanlandet-i-europa-na-starter-arbeidet-med-den-omstridte-og-unike-gruva/484396|tittel=Norge kan bli titanlandet i Europa – nå starter arbeidet med den omstridte og unike gruva|besøksdato=2020-12-05|dato=2020-02-14|fornavn=Odd Richard|etternavn=Valmot|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref name="ngu.no">{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|tittel=Mineraler for det grønne skiftet {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2020-12-05|verk=www.ngu.no|dato=2019|arkiv-dato=2020-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200722180538/https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Repparfjorden|url=http://snl.no/Repparfjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-23|besøksdato=2020-12-05|språk=nb|fornavn=Mikkel|etternavn=Berg-Nordlie}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Engebøfjellet|url=http://snl.no/Engeb%C3%B8fjellet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-17|besøksdato=2020-12-05|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref> Norge har noen av de største titanforekomstene i verden og de klarte største i Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/titanlandet-norge/242971|tittel=Titanlandet Norge|besøksdato=2020-12-05|dato=2009-02-13|fornavn=Odd Richard|etternavn=Valmot|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> Uutnyttede [[fosfat]]forekomster finnes i [[Egersund]] (Rogaland) og ved [[Misvær]] (Nordland). Fosfat er en viktig bestanddel i [[gjødsel]] og det bli knapphet på fosfat i verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/nyheter/nytt-kart-over-kritiske-mineral-i-europa|tittel=Nytt kart over kritiske mineral i Europa {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2020-12-05|verk=www.ngu.no|arkiv-dato=2020-08-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200812041242/https://www.ngu.no/nyheter/nytt-kart-over-kritiske-mineral-i-europa|url-status=yes}}</ref> Fosfor har blitt utvunnet ved Bamble.<ref>https://www.ngu.no/sites/default/files/brosjyre_mineraler_.pdf</ref> Mellom [[Bjerkreim]] og [[Sokndal]] i Rogaland er det en stor forekomst av bergarten noritt som inneholdt [[apatitt]] (fosfor), ilmenitt (jern-titan) og [[magnetitt]] (jern og [[vanadium]]). Ifølge NGU har denne kommersiell verdi særlig ved å utvinne og utnytte disse i en felles prosess.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.ngu.no/sites/default/files/Fokusark_nr_2_2017_Framtidas_Teknologi.pdf|tittel=FRAMTIDAS TEKNOLOGI - STARTER MED KARTLEGGING. NGU fokus nr 2017|etternavn=|fornavn=|utgiver=NGU|år=2017|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2020-12-05|arkiv-dato=2020-08-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200820141641/https://www.ngu.no/sites/default/files/Fokusark_nr_2_2017_Framtidas_Teknologi.pdf|url-status=yes}}</ref> I Fensfeltet i Telemark finnes det opp mot 100.000 tonn [[thorium]]. Konsentrasjonen er på 0,05&nbsp;% og det er teknisk og økonomisk usikkert om den kan utnyttes i atomkraft.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sverdrup, Thor | utgivelsesår = 1967 | tittel = Uran og thorium i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052400032 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/industri-ekspertene-anslo-170-000-tonn-thorium-i-norge-na-er-tallet-halvert/225382|tittel=Ekspertene anslo 170.000 tonn thorium i Norge. Nå er tallet halvert|besøksdato=2020-12-06|dato=2014-12-17|fornavn=Øyvind|etternavn=Lie|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> [[Steinindustrien på Eide, Nordmøre|På Nordmøre]] er det forekomst av kalkstein og marmor. Det har siden gjenreisingen av Ålesund etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|brannen i 1904]] blitt brutt stein til byggemateriale og dekorativ bruk. Steinindustrien i Eide har i perioder produsert 70&nbsp;% av alle gravsteinene i Norge. I samme område utvinnes (av blant annet selskapet [[Hustadmarmor]]) kalkmasse til industriell bruk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Trønnes, Reidar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Marmorforekomster i Midt-Norge: geologi, isotopgeokjemi og industrimineralpotensiale | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070109105 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alnæs, Lisbeth  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Industrimineraler og naturstein =: Industrial minerals and natural stones | isbn = 8290408188 | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = Norges geografiske oppmåling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082500042 | side = }}</ref> Hustadmarmor er en av verdens største produsenter av kalksteinsfyllstoff til papirindustrien. Det utvinnes noe kalk på Helgeland i [[Velfjord]]-området.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = - bygger i berge: en beretning om norsk bergverksdrift | isbn = 8251915937 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Tapir | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848136 | side = }}</ref>
[[Fil:Marmorbrot Fauske.jpg|thumb|[[Marmor]]brudd ved [[Fauske]], Nordland.]]
[[Norges geologiske undersøkelse|NGU]] har kartlagt hvilke deler av landet der det særlig antas å være drivverdige forekomster av metaller og mineraler i hovedlandets berggrunn:<ref name="ngu.no"/>
* Kobber, sink, nikkel og gull: Alle/mange landsdeler
* [[Grafitt]]: Nordland og Troms
* [[Dolomitt]]: Nordland og Troms
* [[Kvarts]]: Nordland og Finnmark
* [[Kleberstein]]: Nordland og [[Innlandet]]
* Jern: Finnmark
* [[Titan]]: Vestlandet
* [[Talk]]: Trøndelag og Nordland
* [[Marmor]]: Nordland
* [[Olivin]]: Vestlandet
* [[Fosfat]]: Sørlandet, Vestlandet, Nordland
* [[pukkverk|Pukk]] for eksport: Vestlandet (eksisterende produksjon er basert på transport med skip)
* [[Sjeldne jordarter|Sjeldne jordartsmetaller]]: Telemark (ved [[Ulefoss]])
* Molybden: Sørlandet

[[Anortositt]] forekommer i området [[Gudvangen]]-[[Mjølfjell]] og i [[Nærøydalen]] drives det kommersiell utvinning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ragnhildstveit, Jomar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Tilrettelegging for mineralnæringa i Hordaland: forprosjekt | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Hordaland fylkeskommune, Næringsseksjonen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050506077 | side = }}</ref> Det er litt mindre rike forekomster andre steder i indre Sogn omkring [[Aurlandsfjorden]] og [[Lustrafjorden]].<ref name=":0" />

I 2012 var den samlede salgsverdien av mineraler, metaller og byggeråstoff 12,7 milliarder kroner. Byggeråstoff (pukk og lignende) utgjorde nære halvparten av salgsverdien Rogaland var størst innenfor byggeråstoff mens Møre og Romsdal var størst innenfor industrimineraler. Finnmark fulgt av Rogaland og Nordland var størst innenfor metall (malmer). Energirike mineraler (kull) utvinnes stort sett på Svalbard.<ref>https://www.dirmin.no/sites/default/files/mineralressurser_i_norge_2012_0.pdf</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.dirmin.no/sites/default/files/mineralressurser_i_norge_2012_0.pdf|tittel=Mineralressurser i Norge 2012|etternavn=|fornavn=|utgiver=NGU/Direktoratet for mineralforvaltning|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>