Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

===Domstolene===
{{utdypende|Norges Høyesterett}}
Dommerne i Høyesterett nedla sine embeter i desember 1940 i protest mot at Terboven ikke ville gi Høyesterett anledning til å prøve lovligheten av forordninger utstedt av [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|de kommissariske statsråder]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Okkupasjon, folkerett og dødsdommen mot Klinge|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/ISSN1504-3061-2013-04-03|url=https://www.idunn.no/lor/2013/04/okkupasjon_folkerett_og_doedsdommen_mot_klinge|dato=2013|fornavn=Hans Petter|etternavn=Graver|serie=04|språk=no-NO|bind=52|sider=275–294|issn=1504-3061|besøksdato=2021-05-08}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyesterett 1815-2015|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2015-04-06|url=https://www.idunn.no/nnt/2015/04/hoeyesterett_1815-2015|dato=2015|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|serie=04|språk=no-NO|bind=32|sider=362–371|issn=1504-3053|besøksdato=2021-05-08}}</ref> Ifølge [[Hans Petter Graver]] nedla de lovlig høyesterettsdommerne sin virksomhet samlet etter at Paal Berg hadde hørt at Sverre Riisnæs ville skifte dem ut enkeltvis ved å avskjedige de som var over 65 år. For å komme dette i forkjøpet var Berg rask og sørget for at alle trakk seg. [[Jacob Andreas Mohr]] ble innsatt som leder for den kommissariske høyesterett og saker ble anket fra lavere domstoler som før.<ref>{{Kilde www|url=https://rett24.no/articles/slik-domte-nazistenes-hoyesterett|tittel=Slik dømte nazistenes Høyesterett|besøksdato=2021-05-08|etternavn=Rett24|språk=no|verk=Rett24}}</ref><ref>''Morgenbladet'', 18. januar 2019, s-.44</ref> [[Arnvid Vasbotten]] var kommissarisk dommer fra 1941 og skrev den nye jødeparagrafen i Grunnloven og en utredning om jødelovgivning 1943-1944. [[Olav Aalvik Pedersen]] skrev forordningen om inndraging av jødenes formue i november 1942; han var formann i [[Folkedomstolen]] og senere dommer i høyesterett. Riisnæs ba i oktober 1941 om fortegnelse over eiendom tilhørende personer av jødisk herkomst. De lokale dommerne i Oslo og Trondheim ga grundig oppgaver; andre dommere unnlot å bidra. Kommissarisk høyesterettsdommerne Birger Motzfeldt og [[Nicolai Helseth]] protesterte mot deportasjon av jødene høsten 1942.<ref>Hans Petter Graver: Falmet lys i den mørke tiden. ''Morgenbladet'', 4. januar 2019, s. 35</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jus.uio.no/ifp/forskning/aktuelle-saker/kronikker/19.01.04-morgenbladet-graver.html|tittel=Falmet lys i den mørke tiden - Institutt for privatrett|besøksdato=2021-05-08|forfattere=Hans Petter Graver|dato=4. januar 2019|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.jus.uio.no|arkiv-dato=2021-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210508112041/https://www.jus.uio.no/ifp/forskning/aktuelle-saker/kronikker/19.01.04-morgenbladet-graver.html|url-status=yes}}</ref>