Redigerer
Naturressurs
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Økonomisk vekst og økt bruk av naturressurser === [[Fil:Light old age home 4.jpg|mini|En aldrende befolkning i mange av verdens land og den store servicesektoren som skal ta vare på dem forventes å gi lavere materialbruk frem mot 2060. Her et sykehjem i India.]] Veksten i verdensøkonomien har skjedd på grunnlag av sterk økning av bruken av naturressurser som brukes i nesten alle deler av økonomien. I 2017 var verdens folketall på 7,5 milliarder og i 2060 forventes et folketall på 10,2 milliarder. Frem mot 2060 forventes det i henhold til rapporten ''Outlooks'' økning av levestandarden i alle land. Summen av alle lands bruttoprodukt per person fremskrives til å tredobles fra 2017 til 2060. På grunn av både befolkningsvekst og økt levestandard for alle verdens mennesker, ventes en firedobling av verdens brutto nasjonalprodukt.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}} I tillegg forventes større materialforbruk per person.{{sfn|Bibas|2018|p=118–119}} Den globale økonomiske veksten vil bli mindre frem mot 2060 enn den har vært, med en estimert årlig vekst i globalt bruttoprodukt på 2,5 %. Dette er 1 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet tidlig på 2000-tallet. De landene som først og fremst ventes å drive den økonomiske veksten er Kina samt India og resten av Sørøst-Asia.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}} Det er nær sammenheng mellom økonomisk vekst, investeringer og bygging av infrastruktur til økning av verdens totale ressursbruk. I land med sterk økonomisk vekst vil det være stort behov for bygging av infrastruktur, noe som gir kraftig forbruksøkning av mineraler og metaller. Kina har vært arnested for slik vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Det forventes at behovet for byggematerialer vil stabilisere seg i der, mens land i Asia og Afrika vil ta over som storforbrukere.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}} Byggesektoren i verden forventes å mer enn dobles fra 2017 til 2060, det samme forventes med materialbruken.{{sfn|Bibas|2018|p=88–89}} Det antas at strukturelle endringer vil finne sted i mange økonomier, slik at forskjellige sektorers bidrag til ressursbruken endres. Trender som inntektsvekst, digitalisering og en aldrende befolkning forventes å gi en kraftig økning av [[Tertiærnæring|servicesektoren]]. Denne sektoren vil bli viktig både for husholdninger og industrien. På grunn av servicesektorens lave materialbruk forventes mindre behov for naturressurser, i denne delen av næringslivet.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}} På grunn av teknologiske forbedringer forventes en netto lavere vekst i fremtidig materialbruk, til tross for at produksjonen vil øke. Teknologisk utvikling kan også redusere kostnadene for resirkulering. Imidlertid forutsetter rapporten ''Outlooks'' at andelen av gjenbrukte materialer i økonomien ikke vil øke på grunn av at resirkulering er arbeidsintensivt og kostbart. Dermed blir det mer regningssvarende med uttak av naturressurser.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}} På grunn av økonomisk vekst alene forventes det at all verdens totale materialbehov vil øke fra 89 milliarder tonn i 2017 til totalt 300 milliarder tonn i 2060. Antatt større innslag av servicetjenester forventes å redusere materialbruken med 80 milliarder tonn. Teknologiske forbedringer ventes å redusere bruken ytterligere med 68 milliarder tonn. Dermed vil resultatet bare bli en økning av materialbruken på 78 milliarder tonn frem til 2060, slik at totalt forbruk per år i 2060 bli 167 milliarder tonn. ''Outlooks'' forventer på grunn av dette en ''dekobling'' mellom økonomisk vekst og materialbruk. Det forventes at ikke-metalliske mineraler vil være den største gruppen i fremtidens materialbruk.{{sfn|Bibas|2018|p=19–22}} En omfattende rapport utarbeidet av FN: ''Resource Efficiency: Potential and Economic Implications'' (2017) hadde en høyere prognose enn ''Outlook'' for materialbruk i fremtiden, med et total forbruk på 184 milliarder tonn forventet i 2050. Ifølge OECD har tidligere arbeid ikke tatt hensyn til kostnadene med forbedret materialutnytting på grunn av teknologiske forbedringer. Tidligere prognoser har ifølge OECD heller ikke tatt nok hensyn til at [[sirkulærøkonomi]] vil kunne redusere ressursbruken.{{sfn|Bibas|2018|p=36–37}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon