Redigerer Naturkapital (avsnitt)

== Debatten rundt økonomisk vekst og forringelse av naturkapital ==
[[Fil:Fires_along_the_Rio_Xingu,_Brazil_-_NASA_Earth_Observatory.jpg|mini|Branner langs Rio Xingu, Brasil, sett fra NASA Earth Observatory. Tap av naturkapital kan ha betydelig innvirkning på lokale og globale økonomier, så vel som på verdens klima.]]

Helt siden minst begynnelsen av 1800-tallet har det vært diskusjon om det er grenser for [[økonomisk vekst]]. Diskusjonen gikk mot slutten av 1900-tallet mer over til en debatt om hva slags vekst og hvilken utvikling som er ønskelig. Innenfor [[Nyklassisk økonomi|nyklassisk økonomisk teori]] har økonomer som [[Alfred Marshall]] (1842–1924) og [[Milton Friedman]] (1912–2006) ansett [[naturressurser]] som viktige, men ikke uutømmelige på grunn av muligheten for å finne alternativer. Om verden går tom for olje, så vil en uansett finne alternativer som etanol, naturgass eller elektrisitet for bruk til biltrafikk og annen transport. Innenfor nyklassisk økonomi ansees naturkapital som en del av det økonomiske systemet og uendelig økonomisk vekst forutsettes mulig. De fleste av verdens avanserte økonomier forsøker å skape størst mulig økonomisk vekst og tilrettelegge for å øke forbruket av materialer og energi som utvinnes fra jordsystemet.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=616–218}}

Fremtidig bruk av naturressurser dreier seg fundamentalt om grunnlaget for moderne økonomier. De aller fleste økonomer anser konstant vekst som et grunnleggende mål og helst bør den veksten være 2–3 % årlig. Uendelig vekst kan synes som en lite bærekraftig strategi, men erfaringer fra [[finanskrisen i 2008]] demonstrerte hvor problematisk det er for moderne økonomier om veksten stopper opp. Selv en liten reduksjon i årlig vekst gir økende arbeidsledighet, større ulikheter og budsjettunderskudd.{{sfn|Smil|2014|loc=6.4}}

Innenfor økologisk økonomi, representet med blant annet Herman Daly (1938–2022) og Nicholas Georgescu-Roegen (1906–1994), er en uenige med modellene fra nyklassisk økonomi. Blant annet peker de på at det ikke finnes alternativer for mange av de vitale ressursene, som for eksempel vann, luft, fruktbar jordsmonn, biodiversitet og økosystemtjenester som gir vannrensing, skadedyrkontroll og resirkulering av næringsstoffer. Innenfor økologisk økonomi ansees de økonomiske systemene som delsystemer av biosfæren og at økonomien i stor grad er avhengig av uerstattelige naturressurser. En mener at konvensjonell økonomisk vekst etter hvert ikke vil være bærekraftig, fordi naturkapitalen uttømmes eller degraderes, samt at naturmiljøet ikke lengre har kapasitet til å håndtere forurensning og avfall. Om naturressurser virkelig blir uttømt, så er det ingen måte de kan erstattes på.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=616–218}}<ref>{{Kilde www | forfatter = Ove Jakobsen | url = https://www.cultura.no/arkiv/pengevirke/nicholas-georgescu-roegen | tittel = Nicholas Georgescu-Roegen | besøksdato = 3. august 2024 |utgiver = Cultura Bank | dato = 7. oktober 2009}}</ref>

=== Miljøproblemer ved utnyttelse av naturressurser ===
I USA startet en systematisk undersøkelse av tilgang og mulig begrensning av naturressurser i 1950-årene, med ''The President's Materials Policy Commission'' (1952). Siden 1970-årene ble studiene og bekymringene utvidet til også å omhandle energi- og miljøproblemer. Den amerikanske økonomen [[Kenneth E. Boulding]] (1910―1993) mente at den lineære økonomien der ressurser fordeles, bearbeides til ferdigvarer og deretter kastes, var en prosess han beskrev som «suicidal».{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}

Utover på 1900-tallet fikk en stadig større [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]] på grunn av uttak av naturressurser, blant annet overforbruk og uttømming av ressurser. En stod derfor i fare for at ressursene ikke strekker til for å brødfø en stadig større verdensbefolkning. Urbanisering, befolkningsøkning og kraftig vekst i forbruk av alle slags goder, førte til stadig større miljøproblemer. I tillegg kom problemene med avfallsstoffer, som forurenset luft, vann og jord.{{sfn|Bridge|2009|p=266}}

Disse problemene og bekymringene fortsatte utover på 1970- og 1980-årene, der noen forskere advarte mot en kommende katastrofe og andre som økonomen [[Julian Simon]] (1932–1998) som hevdet at teknologiutvikling alltid ville sørge for bedre bruk av ressurser. Den amerikanske journalisten Richard Heinberg (1950–) har argumentert for at uttømming av omtrent alle naturressurser er nært forestående, mens mer moderate amerikanske forskere som Michael Klare (1942–) sier at det er «slutten på enkel tilgang til alt» menneskeheten har i vente.{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}

En tendens blant forskerne har vært deling i to leire, der den ene gruppen består av biologer og økologer og den andre av økonomer og samfunnsvitere. Den første gruppen har oftest et pessimistisk syn og trekker paralleller til økologiske systemer, for eksempel at mange individer i et begrenset område fører til at stedets bæreevnen overskrides og eksistensgrunnlaget ødelegges. På samme måte mener de at det er en grense for hvor mange mennesker som kan leve på jorden. Økonomer og samfunnsvitere ser på samfunnsmessige aspekter, og argumenterer for at det er teknologi, kunnskaper, økonomi og samfunnsorganisering som setter grenser. Utover på slutten av 1900-tallet har det vært en tendens til at de ulike faggruppene møtes på halvveien. Slik at samfunnsviterne blitt med i miljøforskningen. Økologisk økonomi er et resultat av samarbeidet, og ser på hvordan økonomien kan drives innenfor økologiens grenser.{{sfn|Andersen|1998|p=7-8}}<ref>Nilsen, Heidi Rapp: {{snl|økologisk økonomi|Økologisk økonomi}} (2020)</ref>

=== Naturkapital sett i forhold til annen kapital ===
Økonomene David Pearce (1941–2005) og Herman Daly (1938–2022) mente at [[bærekraftig utvikling]] betinger at verdens naturkapital holdes konstant. Tre regler for konstant naturkapital ble satt opp: Uttak av naturressurser må ikke overskride naturkapitalens evne til regenerering, uttak av ikke-fornybare ressurser må ikke overskride raten som fornybare substitutter (erstatninger) blir utviklet og utslipp av forurensning må ikke overskride økosystemenes kapasitet til å absorbere dem.<ref name="NaturalCapital"/>

Blant økonomer har det vært uenighet om naturkapital skal behandles som en hvilken som helst annen eiendom og inkorporeres som det i markedsmodellene. En retning innenfor økonomifaget mener at naturkapital må oppfattes kun som en [[metafor]]. Dermed rettes fokuset mot produksjonskapasiteten til økosystemer og nødvendigheten av å investere i beskyttelse og restaurering av dem. Om naturkapital sees på som en eiendel som produserer en inntektsstrøm over tid, da betyr konseptet også at menneskeheten bare kan leve av strømmen av inntekter uten å uttømme kapitalbeholdningen. Dermed argumenterer disse økonomene for at metaforen betyr at naturkapital ikke kan kjøpes og selges som en hvilken som helst annen eiendel.<ref name="NaturalCapital"/>

Økologisk økonomi står i motsetning til nyklassisk økonomi. Blant annet peker økologiske økonomer på at det ikke finnes alternativer for mange av de vitale ressursene, som for eksempel vann, luft, fruktbar jordsmonn, biodiversitet og økosystemtjenester som gir vannrensing, begrensning av skadedyr og resirkulering av næringsstoffer. Innenfor økologisk økonomi ansees de økonomiske systemene som delsystemer av biosfæren og en mener at økonomien i stor grad er avhengig av uerstattelige naturressurser. Konvensjonell økonomisk vekst vil etter hvert ikke være bærekraftig, fordi naturkapitalen uttømmes eller degraderes, samt at naturmiljøet ikke lengre har kapasitet til å håndtere forurensning og avfall. Om naturressurser virkelig blir uttømt, så er det ingen måte de kan erstattes på.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=616–218}}

=== Allmenningens tragedie ===
[[Fil:Joseph Mallord William Turner - Dartmoor- The Source of the Tamar and the Torridge - Google Art Project.jpg|thumb|Allmenning i Dartmoor, England rundt 1813. {{byline|[[J.M.W. Turner|J. M. W. Turner]]|kunstner}}]]

Den amerikanske økologen [[Garrett Hardin]] (1915–2003) står bak begrepet [[allmenningens tragedie]], som i ettertid har blitt en viktig metafor for mislykket kollektiv ressursforvaltning.{{sfn|Bridge|2009|p=264–265}} Helt generelt brukes begrepet om naturressurser som utnyttes til eget formål og fortjeneste, uten hensyn til konsekvenser på lang sikt. Eksempler er rovfiske, at søppel og miljøgifter havner i havet, forurensning av luft og av atmosfæren med klimagasser.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/a/allmenningens-tragedie.html | tittel= Allmenningens tragedie | besøksdato= 11. juli 2024 | utgiver= Universitetet i Oslo – Institutt for biovitenskap | arkiv_url= | dato = 27. april 2021 }}</ref>

Synet bak allmenningens tragedie peker på at en ressurs som forvaltes kollektivt over tid vil bli overutnyttet, og at privat eller statlig ressursforvaltning er å foretrekke. Imidlertid har forskning utfordret dette synet. Geografer har påvist at kollektiv ressursforvaltning er meget utbredd, både i utviklingsland og i industriland. Det viser seg at denne forvaltningsmodellen kan være resilient når det gjelder miljø og økonomi. Imidlertid kan kollektivt styrte ressurser være underlagt regler som gjør at de forvaltes på en fornuftig måte.{{sfn|Bridge|2009|p=264–265}}

Siden slutten av 1990-årene har det vært forsket på kollektivt forvaltede ressurser og spesielt urfolks miljøkunnskap. I slike systemer kan det være egne systemer for forhandlinger og strategier for tilpasninger over tid. Siden forvaltning av mange ressurser innenfor mer «ovenfra og ned»-regimer har vist seg å feile, har interessen for kollektive forvaltningssystemer økt.{{sfn|Bridge|2009|p=264–265}}

=== Sirkulærøkonomi ===
Muligheten for gjenbruk er svært varierende for forskjellige materialer. [[Biomasse]] og [[fossilt brensel]] kan for eksempel ikke gjenbrukes, da de omformes til avfallsprodukter ved bruk. Mange ikke-metalliske materialer er for billige eller vanskelige å resirkulere. Imidlertid kan for eksempel bygningsmaterialer brukes som fyllmasse ved veibygging. Gjenbruksgraden for metall kan bli så høy som 70 %. Innslaget av resirkulerte materialer utgjør uansett en beskjeden del av verdens total materialbruk.{{sfn|Bibas|2018|p=142–143}}

Selv om gjenbruk av materialer betyr tilgang på billigere råmaterialer enn dem som fås fra naturressurser, så blir det ofte oppveid av større arbeidskostnad. Et eksempel er metallgjenvinning som har en tendens til å være mer kostbart enn uttak av og produksjon av metaller fra gruver.{{sfn|Bibas|2018|p=99–105}} [[Sirkulærøkonomi]] er et økonomisk system som streber etter å gjenskape de sirkulære kretsløpene i naturen. Utgangspunktet er at alle ressurser skal ha en anvendelse, og ikke havne i naturmiljøet som avfall.<ref>Nilsen, Heidi Rapp: {{snl|sirkulær økonomi|Sirkulær økonomi}} 27. februar 2023</ref> Skal innslaget av sirkulærøkonomi få betydning må det legges opp til det politisk.{{sfn|Bibas|2018|p=99–105}} OECDs ''Outlook to 2060'' prognoserer at resirkulering bare vil utgjøre en liten del av den totale økonomien frem mot 2060,{{sfn|Bibas|2018|p=142–143}} dette selv om industrien som driver med resirkulering forventes å tredobles. Samtidig vil gruveindustrien bli fordoblet.{{sfn|Bibas|2018|p=148–153}}

Selv om moderne industriland som Tyskland og Storbritannia har hatt en nedgang i sin totale ressursbruk, viser det seg at gruppen av verdens rike land har hatt en markert økning av sin totale materialbruk fra siste halvdel av 1900-tallet og starten av 2000-tallet. Samtidig har veksten i Asia, Latin-Amerika og Afrika, spesielt Kina og India, hatt en samlet vekst av materialer uten sidestykke. Det har ikke vært noen tegn til dematerialisering i betydelig grad hverken i absolutte eller relative termer. I verdens rikeste økonomier har det vært en dempet vekst av totalt materialbruk de senere år (frem til rundt 2014). Årsaker er en omfattende og materialkrevende infrastruktur allerede er på plass, flytting av produksjon av materialkrevende industri til lavkostland og relativ dematerialisering har dempet den totale bruken av råmaterialer.{{sfn|Smil|2014|loc=5.4}}

=== Jevons paradoks og relativ dematerialisering ===
[[Fil:Motorola DynaTAC.jpg|mini|Motorola DynaTAC var en mobiltelfon fra Motorola som ble produsert mellom 1983 til 1994. Etter lading i 10 timer kunne den brukes for samtaler i 30 minutter. Vekten var 1,1 kg og i 1984 var prisen rundt 4000 US-dollar. {{byline|Rico Shen}}]]

Dynamisk samvirke mellom billigere energi, billigere råmaterialer og produsentenes stadige forbedringer har gitt svært mange mennesker mulighet til å eie en stadig større mengde produkter og tjenester. På tross av relativ vektreduksjon for de fleste produkter over tid, har det ikke ført til noen absolutt reduksjon av totalt forbruk av naturressurser. Selv om redusert vekt per enhet, altså at relativ dematerialisering har funnet sted, er det often en hovedårsak til at det totale forbruket i verden har økt. Dette kontraintuitive fenomenet ble første gang beskrevet av den engelske økonomen [[Stanley Jevons]] (1835–1882) og er kjent som [[Jevons paradoks]].{{sfn|Smil|2014|loc=5.3}}

Et eksempel er mobiltelefoner som i 1990 veide gjennomsnittlig 600 g per enhet og tok stor plass, mens mobiltelefoner i 2011 veide 118 g. Antall enheter i bruk i 1990 var 11 millioner, mens det i 2011 var 6 milliarder abonnementer i verden. Total masse av alle mobiltelefonene i bruk i 1990 var mindre enn 7000 tonn, mens total masse i 2011 utgjorde mer enn {{nowrap|700 000}} tonn. Det vil si en økning på 100 ganger på 20 år.{{sfn|Smil|2014|loc=5.3}}

Innenfor økologisk økonomi bestrides det at økonomisk vekst i det hele tatt kan dekobles fra material- og energibruk. Faget bestrider også at dematerialisering av verdensøkonomien, ''økomodernisme'', ''grønn vekst'' og ''sirkeløkonomi'' vil kunne fungere, nettopp på grunn av Jevons paradoks.<ref name=Asara>{{Kilde artikkel | forfattere = Asara, V., Otero, I., Demaria, F. m.fl. | tittel = Socially sustainable degrowth as a social–ecological transformation: repoliticizing sustainability | publikasjon = Sustain Sci | år = 2015 | bind = 10 | hefte =  | sider = 375–384 | doi = 10.1007/s11625-015-0321-9 | url = https://doi.org/10.1007/s11625-015-0321-9 | format= pdf | ISSN = }}</ref>

Uortodokse økonomer og økologer mener at dekobling av energi og materialbruk fra økonomien er nødvendig, og at overgang til et samfunn med lav vekst, senere null vekst og i siste instans redusert energi og materialbruk må skje. De argumentere med at vekstimperativet står i motstrid med [[termodynamikkens andre hovedsetning]]. I et slikt perspektiv, vil disse økonomene hevde at det eneste fornuftige målet for et rasjonelt samfunn å minimere [[entropi]].{{sfn|Smil|2014|loc=6.4}} Med entropi menes her i overført betydning at en skal unngå tap og forringelse av energi og andre naturressurser.<ref>{{NAOB|entropi|Entropi}}</ref>