Redigerer Motreformasjon og religionskrig (1556–1648) (avsnitt)

==== Kunst og litteratur ====
<gallery class="center">
Pieter Bruegel the Elder - Peasant Wedding - Google Art Project 2.jpg|«Bondebryllup» (1568) viser hvordan folk flest hadde det. Dette flamske maleriet viser en ny tid, der folk flest blir brukt i motiver.{{byline|type=Malt av:|[[Pieter Brueghel den eldre]]}}
Peter Paul Rubens - Diana Returning from Hunt - WGA20290.jpg|I dette bildet har [[Peter Paul Rubens]] malt et mytologisk tema med overdrevne kropper og sterke farger. {{byline|type=Malt av|[[Rubens]]}}
The Incredulity of Saint Thomas-Caravaggio (1601-2).jpg|«Tvileren Thomas» viser uten omsvøp Jesu' sår. Disiplene er på ingen måte forskjønnet, typisk for [[Caravaggio]].{{byline|type=Malt av|[[Caravaggio]]}}
Rembrandt - The Anatomy Lesson of Dr Nicolaes Tulp.jpg|«Doktor Tulps anatomiforelesning» (1632) viser en god forståelse av lys og kontraster og dramatisk bruk av ansiktuttrykk.{{byline|type=Malt av|[[Rembrandt]]}}
Nicolas Poussin - La Mort de Germanicus.jpg|Poussins «Germanicus' død» bruker mer farger og mindre kontraster mellom skygge og lys enn samtidige nederlendere og italienere. {{byline|type=Malt av|[[Nicolas Poussin]]}}
</gallery>
Barokken var like dramatisk i kunst og litteratur som den var i musikk. Drama som kunstform hadde eksplodert i Europa i siste halvdel av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet med dramatikere som [[Christopher Marlowe]], [[Ben Jonson]] og [[Lope de Vega]] i Spania. Blivende stjerner etter 1648 var [[Jean Baptiste Molière]] (debuterte i 1645) og [[Jean Racine]] (1664). Det var også en rekke litterære sjangre som hadde store gjennombrudd. Den første moderne romanen, skrevet som et satirisk historieverk, var «[[Don Quijote|Den skarpsindige lavadelsmannen Herr Quijote fra La Mancha]]» av [[Miguel de Cervantes]]. [[John Milton]]s «Det tapte paradis» skapte en ny interesse for [[epos|episke]] (fortellende) dikt.<ref name="BGP">Side 292-96, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Barokken innen kunst kom som konsekvens av at Pavestaten, jesuitter og andre mesener ønsket mer dramatisk kunst enn den som dominerte i renessansen. Dette skjedde mot slutten av femtenhundretallet, og utviklet seg sterkt. Dramatisk kunst kunne også styrke autoriteten til lederne. Innen arkitektur ble barokken preget særlig av kurver og søyler i enda større grad enn i renessansen. Ornamenter ble også mye brukt, og hager ble brukt mye i den sammenheng. Statuene var dramatiske, og bevegelse og drama ble mye viktigere enn de stoiske statuene til for eksempel Michelangelo og [[Donatello]]. Innen kunst var det først [[Peter Paul Rubens]] som markerte seg med frodige kvinneskikkelser, muskuløse manneskikkelser og sterk fargebruk som kontrast til renessansemaleriene. Deretter kom det store stilbruddet med Caravaggio. I stedet for å bruke adelige og idealiserte mennesker, brukte han bønder og kunstnere, av og til også prostituerte. Han brukte også skygge og lys bevisst, ofte kunne lyset komme fra en uklar kilde, ofte Gud, og personene på bildet hadde som oftest svært dramatiske ansiktuttrykk for å få frem hendelsen.<ref name="nittifire">Side 394-99, Wiesner-Hanks</ref> Den nederlandske maleren [[Rembrandt]] var også opptatt av lys og dramatikk, både i religiøse og mer dagligdagse motiver. I motsetning til [[Frans Hals]] og [[Jan Vermeer]], var Rembrandt ikke bundet av forkjærlighet for én type malerstil, men kunne variere mellom religion og dagligdags, ute og inne. Den franske maleren [[Nicolas Poussin]], derimot, var mer nedtonet i sin malestil.<ref name="nittifire" />