Redigerer Mjøsa (avsnitt)

== Referanser ==
<references>
<ref name="Arkivnett - Mjøsa">[http://www.arkivnett.ol.no/samferdsel/index.php?id=252 Arkivnett.ol.no – Samferdsel i Oppland, Trafikken på Mjøsa - flere tusen års historie] {{Wayback|url=http://www.arkivnett.ol.no/samferdsel/index.php?id=252 |date=20150923173634 }} (Besøkt 1. september 2014)</ref>
<ref name="Arkivnett – Dølavegen">[http://www.arkivnett.ol.no/samferdsel/index.php?id=77 Arkivnett.ol.no – Dølavegen - Isveger på Mjøsa] {{Wayback|url=http://www.arkivnett.ol.no/samferdsel/index.php?id=77 |date=20150212165112 }} (Besøkt 1. september 2014)</ref>
<ref name="artsdatabanken.no">[http://www.artsdatabanken.no/Pages/137715 Fjord- og dallandskap] artsdatabanken.no «inkludert såkalte fjordsjøer (som for eksempel Mjøsa, Randsfjorden, Sperillen og Krøderen)»</ref>
<ref name="BGAndersenIstiderINorge2000">{{Kilde bok|forfatter=Andersen, Bjørn G. (1924–2012)|utgivelsesår=2000|tittel=Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer|id=ISBN 8200451348, ISBN 9788200451341|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070938004#133|side=131 til 138|kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no ved [[Nasjonalbiblioteket]]}}</ref>
<ref name="Bjerke/Holom">Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 9</ref>
<ref name="Bjørnland">Bjørnland, Dag (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Del 1. Oslo: Transportøkonomisk institutt/Grøndahl & Søn.</ref>
<ref name="dybdekart">NVE: ''Dybdekart over norske innsjøer.'' Et utvalg innsjøkart utarbeidet ved hydrologisk avdeling av Østrem, Flakstad og Santha. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, 1984.</ref>
<ref name="Dybdekart">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart |dato=6. april 2015}}</ref>
<ref name="eidsivaenergi.no">[http://ekstern.eidsivaenergi.no/default/Public/Vannstand/InternettVST-filer/?image=mjosa glb.no vannstand variasjon over året 1982–2008] {{Wayback|url=http://ekstern.eidsivaenergi.no/default/Public/Vannstand/InternettVST-filer/?image=mjosa |date=20140219105858 }}</ref>
<ref name="Fartøyvern">{{Kilde www|ref = |url = http://norsk-fartoyvern.no/medlem/helgoya/ |tittel = Helgøya |besøksdato = 2014-10-19 |utgiver = Norsk Forening for Fartøyvern |dato = }}</ref>
<ref name="Forskning.no">[http://www.forskning.no/artikler/2013/november/373532 Bekreftet at miljøgift hoper seg opp i fisk] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2013/november/373532 |date=20140714140437 |df=iso }} Forskning.no November 2013</ref>
<ref name="HA 2003">HA (1. mars 2003): Isvegen over Mjøsa. ''[[Hamar Arbeiderblad]]'', side 8.</ref>
<ref name="Heitkøtter">Heitkøtter, Fredrik: Frå Breheim til Mjøsstrand. Oslo: Gyldendal, 1979.</ref>
<ref name="Indrebø 1924">Gustav Indrebø (1924): ''Norske innsjønavn: Upplands fylke.'' Skrifter (Videnskabsselskapet i Kristiania), Historisk-filosofisk klasse.</ref>
<ref name="Innsjødatabase">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase |dato=6. april 2015}}</ref>
<ref name="Johnsen">Johnsen, Erik: Mjøsbrua (1992): ''En vandring i veghistorien.'' Hamar: Statens vegvesen, Hedmark og Oppland.</ref>
<ref name="kart2014">[http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6783971.39&lon=254538.94 Kartverket], oppslag 12,07.2017.</ref>
<ref name="kvalitet">{{Kilde bok|tittel = Vannkvaliteten i Mjøsa, før og nå. Mjøsovervåkingen gjennom 25 år|etternavn = Nashoug|fornavn = Ole|utgiver = Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa|år = 1999|isbn = |utgivelsessted = Brumunddal|sider = |kapittel = }}</ref>
<ref name="Landet blir til">Landet blir til. Norges Geologi. Ivar b. Ramberg m.fl. Utg Norges Geologiske Forening (2.de utg 2013) Illustrasjon side 505   «skjematisk lengdeprofil som viser de ulike landformene langs en fjord og dal. Breerosjon har gravd ut i alle fall den delen av fjorden som ligger lavere enn terskelen ved fjordmunningen. (...)» med «innsjø» demt opp av en «Bergterskel med isfrontdelta» Illustrasjonen er digitalt tilgjengelig [http://foreninger.uio.no/ngf/boka/kapittel_15/pages/image/imagepage10.html her]</ref>
<ref name="Magasin">{{NVE Atlas|kartlag=Utbygd vannkraft – Magasin |dato=6. april 2015}}</ref>
<ref name="mattilsynet, 2023-09-25">{{Kilde www
 | url = https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikkje-et-stor-ferskvassfisk
 | tittel = Ikkje et stor ferskvassfisk
 | dato = 25. september 2023
 | besøksdato = 23. juni 2024
 | utgiver = Mattilsynet
}}</ref>
<ref name="mattilsynet, 2023-10-31">{{Kilde www
 | url = https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/unnga-fisk-og-skalldyr-fra-forurensede-havner-fjorder-og-innsjoer
 | tittel = Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer
 | dato = 31. oktober 2023
 | besøksdato = 23. juni 2024
 | utgiver = Mattilsynet
}}</ref>
<ref name="MD 81/2013">[http://www.miljødirektoratet.no/Documents/Nyhetsdokumenter/Screening%20siloksaner%20M%20812013.pdf Siloxanes in freshwater food webs - a study of three lakes in Norway.] {{Wayback|url=http://www.xn--miljdirektoratet-oxb.no/Documents/Nyhetsdokumenter/Screening%20siloksaner%20M%20812013.pdf |date=20160305184848 }} Miljødirektoratet, Rapport 81/2013</ref>
<ref name="miljøstatus.no">{{Kilde www |url=http://fylker.miljostatus.no/Oppland/Tema-A-A/Dyr-og-planter/Fisk--og-ferskvannsorganismer/Istidsinnvandrere-i-Mjosa/ |tittel=miljøstatus.no – Istidsinnvandrere i Mjøsa |besøksdato=2013-05-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141006115644/http://fylker.miljostatus.no/Oppland/Tema-A-A/Dyr-og-planter/Fisk--og-ferskvannsorganismer/Istidsinnvandrere-i-Mjosa/ |arkivdato=2014-10-06 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Mjøssamlingene">{{Kilde www |ref =  |url = http://www.mjossamlingene.no/index.php?option=com_content&view=article&id=149:hamar-kapp-ferjen&catid=44:bilder&Itemid=59 |tittel = Hamar-Kapp-ferjen |besøksdato = 2014-10-19 |utgiver = Mjøssamlingene |dato = 2010-10-18 |arkiv-dato = 2014-11-03 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141103074419/http://www.mjossamlingene.no/index.php?option=com_content&view=article&id=149:hamar-kapp-ferjen&catid=44:bilder&Itemid=59 |url-status = yes }}</ref>
<ref name="Nedbørfelt">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet |dato=6. april 2015}}</ref>
<ref name="NGU-Alunskiferkart">[http://www.ngu.no/sites/default/files/alunskifer_ny.pdf Alunskiferkart - for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven.] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/sites/default/files/alunskifer_ny.pdf |date=20150710192535 }} Ngu.no .pdf 2011[[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Fjord og dal">[https://www.ngu.no/nyheter/forskjellen-p%C3%A5-fjord-og-dal Forskjellen på fjord og dal] {{Wayback|url=https://www.ngu.no/nyheter/forskjellen-p%C3%A5-fjord-og-dal |date=20170804020226 }} ngu.no Norges Geologiske Undersøkelser. «Karakteristisk for en fjord er at den er overfordypet, dvs at bunnen i den indre del av fjorden som regel er dypere enn ved munningen (Sognefjorden er for eksempel 1308 m, mens dypet ved munningen bare er 120 m). Fjorder er med andre ord oversvømmede U-daler, som er den vanligste formen for daler i Norge»</ref>
<ref name="NGU-Høst">[http://www.nrpa.no/dav/5d07dfa6c8.pdf Radon og geologi] {{Wayback|url=http://www.nrpa.no/dav/5d07dfa6c8.pdf |date=20150702232512 }} Jan Høst, [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Ikke avsetninger">[http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa Hvorfor fins det ikke marine avsetninger oppover langs Mjøsa?] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa |date=20180818150629 }} Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Innsjøer">[https://www.ngu.no/nyheter/innsj%C3%B8er-i-norge Innsjøer i Norge] {{Wayback|url=https://www.ngu.no/nyheter/innsj%C3%B8er-i-norge |date=20170804013338 }}  Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]] «De 4 dypeste sjøene i Europa ligger i Norge (Hornhindalvatnet, Salvatnet, Tinnsjå og Mjøsa). I alle disse ligger bunnen under havets overflate. Dette er fordi de er laget gjennom breerosjon, som er den eneste erosjonsprosess som gjør at bunnen blir liggende under havnivå»</ref>
<ref name="ngu-kart">[http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/?lang=Norsk&Box=-1530232%3A6300000%3A2350232%3A9000000&map=Norges.geologiske.unders.kelse%3A.Marin.grense Ngu.no kart over Marin Grense. Zoom til Mjøsa. Velg «Marin grense og løsmasser» opp til venstre, «Løsmasser» ned til høyre.]</ref>
<ref name="NGU-Løsmassekart">[http://geo.ngu.no/kart/losmasse/?lang=Norsk&Box=196910:6699509:349618:6792122&map=L%2Esmasser:%2EL%2Esmassekart Løsmassekart] Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Marin Grense">[http://geo.ngu.no/mapserver/MarinGrenseWMS2?VERSION=1.3.0&EXCEPTIONS=xml&REQUEST=GetFeatureInfo&SERVICE=WMS&CRS=EPSG%3A25833&FORMAT=image%2Fpng&TRANSPARENT=TRUE&BGCOLOR=0xffffff&STYLES=default&LAYERS=Marin_grense_punktobservasjoner&SRS=EPSG%3A25833&BBOX=288745.033496%2C6699738.917346%2C295950.890774%2C6704071.759683&X=1028&Y=509&INFO_FORMAT=text%2Fhtml&QUERY_LAYERS=Marin_grense_punktobservasjoner&WIDTH=1545&HEIGHT=929&FEATURE_COUNT=50 Ngu.no kart over Marin Grense. Informasjon målepunkt ved Minnesund]</ref>
<ref name="NGU-Nasjonal berggrunnsdatabase">[http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/?lang=Norsk&Box=196910:6699509:349618:6792122&map=Berggrunn%2EN250%2Emed%2Elineamenter Nasjonal berggrunnsdatabase, Kart N250] Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Radon">[http://geo.ngu.no/kart/radon/?lang=Norsk&Box=196910:6699509:349618:6792122&map=Radon.Aktsomhet.kart Radon aktsomhet] Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NINA485">.[http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/485.pdf Nina.no NINA rapport 485. Fangsthistorikk og bestandsvurderinger av mjøsørret med hovedvekt på kultiveringen av hunderørret. (2009)]</ref>
<ref name="niva09">{{Kilde www
 |url         = https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/809487/Faktaark%20vassdrag/Mjosa.pdf
 |forfatter   = J.E. Løvik m.fl.
 |tittel      = Mjøsa faktaark
 |format      = PDF
 |dato        = 2009-09-14
 |besøksdato = 2016-07-19
 |utgiver     = NIVA
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20161005174037/https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/809487/Faktaark%20vassdrag/Mjosa.pdf
 |arkivdato   = 2016-10-05
}}</ref>
<ref name="Nordsveen">Arne Julsrud Berg, Arve Marthinus Nordsveen (1996): ''Damp- og motorbåter på Mjøsa.'' Minnesund: [[Mjøssamlingene]]. Boken er  digitalt tilgjengelig på nb.no [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608031 her]</ref>
<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#13/254271/6784050 Norgeskart], oppslag 15. desember 2015.</ref>
<ref name="NRK1.11635983">[http://www.nrk.no/ho/mjosas-forste-bilferge-restaureres-1.11635983 NRK.no – Dette er Norges eldste ordentlige bilferge] (Av Knut Røsrud. Publisert 2. april 2014, besøkt 1. september 2014)</ref>
<ref name="NRK1.596071">{{Kilde www|ref = |url = http://www.nrk.no/ho/hamar-kappferga-ulykkesbaten-_1951_-1.596071 |tittel = Hamar-Kapp-ferga-ulykkesbåten |besøksdato = 2014-10-19 |utgiver = NRK Hedmark og Oppland |dato = 2006-06-09 }}</ref>
<ref name="NSL221">{{Kilde bok| tittel=Norsk stadnamnleksikon
| forfatter1=Jørn Sandnes
| forfatter2=Ola Stemhaug
| dato=1976
| sted=Oslo
| ISBN = 8252105440
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010400019
| besøksdato=7. september 2014
| side=221 }}</ref>
<ref name="NVE2014">{{NVE Atlas|kartlag=Innsjødatabase|dato=11.09.2014}}</ref>
<ref name="NVE-Vannstand">{{Kilde www |url=http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/H/0002.00101.000/ |tittel=Nve.no vannstand Hamar (mjøsa) |besøksdato=2014-06-08 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903095915/http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/H/0002.00101.000/ |url-status=yes }}</ref>
<ref name="Olsen24">{{Kilde bok| tittel=Hvad våre stedsnavn lærer oss
| forfatter=Magnus Olsen
| dato=1934
| sted=Oslo
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010400019
| besøksdato=7. september 2014
| side=24 }}</ref>
<ref name="Petterson">Petterson, Lars-Evan (2000): ''Flomberegning for Mjøsa og Vorma (002.DZ).'' Oslo, [[NVE]].</ref>
<ref name="Redningsselskapet">[http://www.redningsselskapet.no/ditt-farvann/hedmark-oppland/mj%C3%B8svekteren-d%C3%B8pt-p%C3%A5-mj%C3%B8sa Redningsselskapet.no – "Mjøsvekteren" døpt på Mjøsa] {{Wayback|url=http://www.redningsselskapet.no/ditt-farvann/hedmark-oppland/mj%C3%B8svekteren-d%C3%B8pt-p%C3%A5-mj%C3%B8sa |date=20140906154432 }} (Av Janna Myerscough Aarvik. Publisert 23. mai 2012, besøkt 6. september 2014)</ref>
<ref name="rfr1">[http://rapp.niva.no/symfoni/RappArkiv8.nsf/URL/F640167B4A309076C1257A000038E294/$FILE/6357-2012_revidert.pdf Miljøgifter i fisk og zooplankton i Mjøsa, 2011] {{Wayback|url=http://rapp.niva.no/symfoni/RappArkiv8.nsf/URL/F640167B4A309076C1257A000038E294/%24FILE/6357-2012_revidert.pdf |date=20160304224029 }} NIVA, Rapport 6357–2012</ref>
<ref name="Selstad 1983">Selstad, Tor (red.) og Stensrud, Arve: Den Store Mjøsboka; Vannet - landet - folket. 1983. s. 11.</ref>
<ref name="Selstad 1991">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Den Store Mjøsboka | isbn = 8244200014 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Pegasus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120300029 | side = }}</ref>
<ref name="smaragdgruvene.no">{{Kilde www |url=http://smaragdgruvene.no/index_gruvene.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-07 |arkiv-dato=2015-03-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150310144112/http://smaragdgruvene.no/index_gruvene.htm |url-status=død }}</ref>
<ref name="SNL-Innsjø">[http://snl.no/innsj%C3%B8 Innsjø] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>
<ref name="SNL-Mjøsa">[[Store norske leksikon]]: [https://snl.no/Mj%C3%B8sa Mjøsa]</ref>
<ref name="Statens strålevern">[http://www.nrpa.no/filer/7ef7cefcc0.pdf Nasjonalt aktsomhetskart for radon] {{Wayback|url=http://www.nrpa.no/filer/7ef7cefcc0.pdf |date=20150702224135 }}  Stråleverninfo 02-15 [[Statens strålevern]]</ref>
<ref name="Strømnes">Strømnes, Åsmund L. ''Norsk Hoved-Jernbane og Eidsvoll 1845–1870''. BokEidsvoll, Eidsvoll Historielag. 2008. s. 2–4. ISBN 978-82-997204-3-4</ref>
<ref name="Vann-nett Mjøsa">{{Kilde www|url =https://vann-nett.no/portal/#/waterbody/002-118-1-L|tittel =Mjøsa|forfattere =|dato =|forlag =}}</ref>
<ref name="Vann-nett Portal">{{Kilde www |url =http://vann-nett.no/portal/ |tittel =Vann-nett Portal |forfattere = |dato = |forlag = |arkivurl =https://web.archive.org/web/20140727094049/http://vann-nett.no/portal/ |arkivdato =2014-07-27 |besøksdato =2014-08-27 |url-status =yes }}</ref>
<ref name="Vassdragsforbundet1">[http://www.vassdragsforbundet.no/wp-content/uploads/2018/01/Fiskearter.pdf Vassdragsforbundet – Fiskearter i Mjøsa] {{Wayback|url=http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/media/Fiskearter.pdf |date=20160325134252 }}</ref>
<ref name="Vassdragsforbundet2">[http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/media/IstidsinnvandrereFolder.pdf Vassdragsforbundet – Det gåtefulle mjøsdjupet] {{Wayback|url=http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/media/IstidsinnvandrereFolder.pdf |date=20131207115030 }}</ref>
<ref name="Vegvesen1">[http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6minnesundlabbdalen Vegvesen.no – E6minnesundlabbdalen] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6minnesundlabbdalen |date=20140903100405 }}</ref>
<ref name="Vegvesen2">{{Kilde www |url=http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6gardermoenbiri/Nyhetsarkiv/mudringen-i-mj%C3%B8sa-g%C3%A5r-mot-slutten |tittel=Vegvesen.no – Mudringen i Mjøsa går mot slutten |besøksdato=2014-09-01 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903100359/http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6gardermoenbiri/Nyhetsarkiv/mudringen-i-mj%C3%B8sa-g%C3%A5r-mot-slutten |url-status=død }}</ref>
<ref name="Vestheim">Øivind Vestheim (1998): ''Fløting gjennom århundrer. Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget.'' Elverum: Skogbruksmuseet.</ref>
<ref name="Vågslid28">{{Kilde bok| tittel=Stadnamntydingar.
| forfatter=Eivind Vågslid
| dato=1958
| sted=Eidsvoll
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110805038
| besøksdato=7. september 2014
| side=28 }}</ref>
<ref name="Økland 1999">[http://www.nb.no/nbsok/nb/137690e0b8921bd67955eab3997c2705?index=6#167 Jan Økland og Karen Anna Økland. 1999. Vann og vassdrag : innvandring og geografisk fordeling.  Nb.no]</ref>
</references>