Redigerer
Matrise
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Teori for kvadratiske matriser == === Determinanter === : ''Utdypende artikkel:'' [[Determinant]] For en reell, kvadratisk matrise er determinanten et reelt tall, entydig bestemt av elementene i matrisen. Tilsvarende er determinanten til en kompleks matrise et komplekst tall. Presist kan en si at determinanten er en [[Funksjon (matematikk)|funksjon]] med [[definisjonsmengde]] lik mengden av reelle/komplekse, kvadratiske matriser og med [[verdimengde]] lik mengden av reelle/komplekse tall. Dersom en uttrykker en matrise som en samling av rekker, <math>A_{nn} = (A_1, A_2, \dots, A_n)</math>, så kan en definere determinanten som en funksjon <math>f</math> med de følgende egenskapene:<ref name=AP74>[[#AP|T.M. Apostol: ''Calculus '', Bind II ]] s.74 </ref> * Funksjonen er homogen i hver rekke, det vil si at <math>f(\dots, tA_k, \dots A_n) = t f(\dots, tA_k, \dots )</math>. * Funksjonen er additiv i hver rekke, det vil si at <math>f(\dots, A_k + C, \dots A_n) = f(\dots, A_k, \dots ) + f(\dots, C, \dots ) </math>. * Funksjonen er lik null dersom to rekker er like. * Funksjonen er lik 1 for identitetsmatrisen. Determinanten til matrisen <math>A</math> betegnes som regel <math>\det A</math> eller <math>\det(A)</math>. Notasjonen <math>|A|</math> brukes også, men det er lett å forveksle dette symbolet med [[absoluttverdi]]en av matrisen. For absoluttverdien av en matrise brukes både <math>|A|</math> og <math>|A|_{abs}</math>. Ønsker en å presisere elementene i matrisen, skrives determinanten vanligvis ved å omgi elementene med loddrette streker: : <math> \text{det} A= \begin{vmatrix} a_{11} & a_{12} & \cdots & a_{1m} \\ a_{21} & a_{22} & \cdots & a_{2m} \\ \vdots & \vdots & \ddots & \vdots \\ a_{n1} & a_{n2} & \dots & a_{nm} \end{vmatrix} </math> [[Leibniz' formel for determinanter|Leibniz' formel]] uttrykket determinanten som en sum av ''n'' produkt.{{tr}} Hvert produkt inneholder ''n'' faktorer, der hver faktor er et matrise-element. I hvert produkt er hver rekke og hver søyle i matrisen representert med ett og kun ett element. For en (2×2)-matrise er determinanten gitt ved formelen :<math>\det \begin{bmatrix}a_{11}&a_{12} \\ a_{21}&a_{22}\end{bmatrix} = a_{11}a_{22} - a_{12}a_{21} </math> . Determinanter kan også beregnes ved hjelp av [[Laplace-ekspansjon]].<ref name=RDM79>[[#RDM| R. D. Milne: ''Applied functional analysis...'']] s.79 </ref> Determinanten kan brukes til å karakterisere egenskaper til matrisen og til den lineære transformasjonen som matrisen representerer. For eksempel vil en kvadratisk matrise med en determinant ulik null, ha definert en invers. Determinanten til en ortogonal matrise har alltid absoluttverdi lik 1. === Matrisespor === Sporet til en kvadratisk matrise <math>A</math> skrives <math>\operatorname{tr} A</math> og er lik summen av elementene på diagonalen:<ref name=HL4/> : <math>\operatorname{tr} A = \sum_{i=1}^n a_{ii} \, </math> Notasjonen er avledet av det engelske begrepet «trace», som betyr spor. Sporet er også lik summen av egenverdiene. En rekke generelle relasjoner gjelder for matrisespor:<ref name=HL41>[[#HL| H. Lütkepohl: ''Handbook of matrices'']] s.41 </ref> :<math> \begin{alignat}{2} \operatorname{tr} A &= \operatorname{tr} A^T \\ \operatorname{tr} (A_{nm}B_{mn}) &= \operatorname{tr} (B_{mn}A_{nm}) \end{alignat} </math> === Egenverdier og egenvektorer === : ''Utdypende artikkel:'' [[Egenvektor]] Egenverdiene til en kvadratisk matrise er definert som [[rot til en ligning | nullpunktene]] til det karakteristiske polynomet, definert ved : <math>p_A(\lambda) = \text{det}( \lambda I - A ) \, </math>. Her er <math>I</math> enhetsmatrisen med samme dimensjon ''n'' som <math>A</math>. [[Polynom]]et i <math>\lambda</math> har grad ''n'', og tar en [[rot til en ligning | multiplisiteten]] med i betraktning vil matrisen ha ''n'' egenverdier. Alternativt kan en definere en egenverdi som et tall <math>\lambda</math> som gjør at ligningen : <math>Av = \lambda v \, </math>. har en løsning ulik nullvektoren. Løsningsvektoren <math>v</math> kalles en [[egenvektor]] til <math>A</math>. Ifølge Caley-Hamiltons teorem tilfredsstiller matrisen <math>A</math> sitt eget karakteristiske polynom, det vil si : <math>p_A(A) = 0 \, </math>, der høyre side nå er nullmatrisen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon