Redigerer Marinens historie (avsnitt)

====Riflet skyts==== 
[[Fil:Canon rayé première guerre mondiale img 1967.jpg|thumb|right|200px|Riflet løp i en fransk kanon fra 1897.]]
Den virkelige revolusjonen innen skipsartilleri, og artilleri generelt, kom ved innføringen av riflet skyts. Ved å bore rifler i kanonløpene og innføre granater med riflede spor, kunne en bringe granatene til å rotere hurtig rundt sin egen akse, og dermed gå i en stabil bane, på grunn av den [[gyroskop]]iske effekten. Sammen med baklademekanismen, som tillot lading av kanonen bakfra og strømlinjeformede granater som minsket luftmotstanden, skapte dette kanoner med en inntil da ukjent rekkevidde og presisjon. Det ble ikke lenger en kamp om å treffe fienden med flest mulig kanonkuler for å få slått hull på skroget: Én velskutt granat kunne gjøre det av med et helt skip.

Man forsøkte i Norge å rifle opp gamle kanoner, men uten særlig gode resultater. Det ble også laget også helt nye kanoner, fremdeles i støpejern, men heller ikke dette gav noe adekvat økning av rekkevidden i forhold til det man hadde ventet. I forbindelse med byggingen av de norske fregattene [[«St. Olaf» (fregatt)|«St. Olaf»]] og [[«Kong Sverre» (fregatt)|«Kong Sverre»]] ble det derfor i 1865 anskaffet kanoner fra ''Armstrong'' i England, tre stykk 20&nbsp;cm, riflede kanoner. Dette var også forladekanoner, og de siste av dette slaget ble anskaffet til kanonbåten [[«Vidar» (kanonbåt) (1882-1945)|«Vidar»]] i 1882.

Samtidig med innføringen av riflet skyts, var ikke lenger den tidligere måten å angi kanonens størrelse etter prosjektilets vekt brukbar. I stedet ble kanonløpets indre diameter oppgitt som [[kaliber]], og slik er det fremdeles.